Neglesopp

Onykomykose, tinea unguium

Sist oppdatert 11.06.2015

Neglesopp kommer av at en type sopp infiserer neglene. Neglesopp er vanlig, og sees oftest på tåneglene.

Neglesopp gir først en gulaktig negl, deretter fortykket og ujevn negl. Det er fare for at neglesopp kan få neglen til å falle av. Neglesopp kommer av at en dermatofytt (en type sopp) infiserer neglene. Ved de fleste tilfeller av neglesopp er det soppen tinea rubrum som er årsaken. Neglesopp kan forekommer på både fingre og tær, men sees oftest på tærne. Ofte starter neglesoppen i en allerede skadet negl. Neglesopp forekommer oftere hos idrettsfolk og andre som svetter mye på hender/føtter, hos diabetikere og hos røykere.

Symptomer

Symptomer på neglesopp er negleforandringer. Neglen kan først bli gulfarget og glatt, deretter tykk og ujevn før den løsner fra neglesengen.

Neglsopp begynner ofte i kanten eller på tuppen av neglen, for så å spre seg innover. Neglen blir først gulaktig med en glatt overflate, deretter blir neglen tykkere og tykkere før den løsner helt fra neglesengen. En fortykket negl er mer skjør enn vanlig, og brekker lett. Dersom neglesoppen sitter under neglebåndet, vil ofte huden rundt være betent. Ofte sees neglsopp på flere negler samtidig.

Behandling og forebygging

Neglesopp er ufarlig og trenger ikke behandling. Men man kan få behandling dersom neglesopp er bekreftet og symptomene er plagsomme.

Neglesopp er en ufarlig tilstand, men man kan få behandling dersom symptomene blir plagsomme. Hos voksne er tabletter mer effektivt enn lokale midler som påføres direkte på neglen, mens hos barn kan lokalbehandling i noen tilfeller være effektivt. Ved lokalbehandling påføres neglelakk med amorolfin (reseptbelagt) direkte på neglen en til to ganger i uka. Behandlingen varer i seks måneder for fingernegler og tolv måneder for tånegler. Behandler man med tabletter, er terbinafin den vanligste medisinen. For sopp på fingernegler tas en tablett daglig i seks uker, på tånegler en tablett daglig i tolv uker. Neglesopp behandles kun etter at sopp er bekreftet med avskrapningsprøve. Det er viktig å være klar over at selv ved langvarig behandling vil mange ikke bli kvitt neglesoppen. 

Undersøkelse og diagnostikk

Neglesopp kan være en vanskelig diagnose å stille, da ikke alle negleforandringer kommer av sopp.

Neglesopp kan være en vanskelig diagnose å stille ved bare undersøkelse, da veldig mange tilfeller av negleforandringer ikke er forårsaket av soppinfeksjon. Ved mistanke om neglesopp må man derfor ta avskrapningsprøve av neglen for å bekrefte eller avkrefte om det er sopp som er problemet. 

Årsak

Neglesopp kommer av at en sopp infiserer neglene på fingre eller tær.

Neglesopp kommer av at en type dermatofytt, vanligvis tinea rubrum, infiserer negler på fingre eller tær. Neglesopp oppstår lettere i en skadet negl, hvis man svetter mye og ofte har fuktige hender eller føtter. Røykere er mer utsatt. Personer med psoriasis har også en høyere risiko for å utvikle neglesopp. Tåneglene rammes oftere da disse vokser saktere og har dårligere blodforsyning.

Prognose

Neglesopp kan være vanskelig å bli kvitt.

Neglesopp kan være vanskelig å bli kvitt, og går sjelden bort av seg selv. På tross av langvarig behandling vil opptil 30 prosent ikke bli kvitt tilstanden. Neglesopp på fingernegler er noe lettere å behandle enn på tånegler. Etter vellykket behandling har man en større risiko for å få neglesopp igjen. 

Fakta om Neglesopp:

Neglesopp kommer vanligvis av at soppen tinea rubrum infiserer neglene, enten på fingre eller tær. Neglesopp gir først en gulfarget og glatt negl, deretter en fortykket og mer ujevn negloverflate. Neglen vil fortykkes og fortykkes, og kan til slutt falle av.

Neglesopp er ikke farlig, men kan være plagsomt. Behandling for barn er en reseptbelagt neglelakk med soppdrepende middel i. For voksne er det tabletter med soppdrepende middel som er aktuelt. Neglesopp er vanligere på tåneglene enn på fingerneglene, og er vanlig hos idrettsfolk og andre som svetter mye på hender eller føtter, hos diabetikere og hos røykere.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk