Knuterosen

Erythema nodosum

Sist oppdatert 21.05.2015

Knuterosen er en hudsykdom som gir rødblå, ømme knuter i underhuden. Av og til er knuterosen tegn på underliggende sykdom.

Typisk for knuterosen er at man først har en periode med feber og slapphet før man får et utslett i huden bestående av blåmerkeliknende, harde knuter. Disse knutene setter seg spesielt på leggene, og de er ømme å ta på. Knuterosen er en sjelden tilstand som rammer kvinner oftere enn menn. Det er flest unge voksne i alderen 20-30 år som får knuterosen, men alle aldre kan bli rammet.

Huden vår består av tre lag, overhuden, lærhuden og underhuden. I underhuden har vi fettvev, som blant annet virker varmeisolerende. Knuterosen er en betennelsesreaksjon i underhusfettet. Betennelsen er mer en reaksjon på annen sykdom enn en sykdom i seg selv. Derfor er det viktig å lete etter den underliggende årsaken til at man utviklet knuterosen. Ofte klarer man ikke å finne den utløsende årsaken, og slett ikke alltid er knuterosen tegn på alvorlig sykdom. For eksempel kan ulike medisiner eller en halsbetennelse med streptokokkbakterier være det som utløster knuterosen.

Behandlingen går først og fremst ut på å lindre symptomene, og avhenger videre om man finner en underliggende årsak eller ikke. Knuterosen forsvinner som regel av seg selv innen to måneder, men kan vare i opptil ett år. Knuterosen i seg selv er ikke farlig, men det kan være tegn på alvorlig underliggende sykdom.

Symptomer

Symptomer på knuterosen er rødblå, runde og ømme knuter i huden.

Typisk for knuterosen er at man får harde, varme, røde og hovne merker eller knuter på fremsiden av begge leggene. Før utslettet kommer er det ikke uvanlig å ha hatt noen dager med feber, slapphet og leddsmerter. Etter en ukes tid blir de røde knutene mer blå i fargen og kanskje litt mykere i konsistensen. Etter enda en uke blir knutene mindre og blekere, og vil til slutt forsvinne. I den perioden kan det komme nye knuter, som gjennomgår den samme prosessen som de første knutene. Det betyr at man kan ha flere knuter som er i ulike stadier samtidig.

Knutene kan også sitte andre steder enn på leggene, for eksempel på oversiden av underarmene, lårene og overkroppen. Det kan være få knuter, eller opptil 10-15 stykker samtidig. Knutene er som regel mellom to og fire centimeter i diameter, men kan være større. Samtidig med å ha utslettet i huden er det vanlig med feber, hodepine, slapphet, ledd- og muskelsmerter. Hovne ankler, knær og håndledd kan også være en del av sykdomsbildet.

Behandling og forebygging

Behandlingen av knuterosen avhenger av underliggende årsak, men retter seg mot å lindre symptomene.

Vi har ingen behandling direkte mot knuterosen, men utgangspunktet for behandlingen er å behandle den tilstanden som har utløst knuterosen. Ved å behandle underliggende tilstand, vil også knuterosen forsvinne. I mange tilfeller har man ikke annet å tilby enn å lindre symptomene. Gode råd er å ligge med beina høyt, sørge for nok hvile og å bruke støttestrømper dersom man skal opp og gå. Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter er også nyttige. Knuterosen forsvinner som regel av seg selv innen to måneder.

Undersøkelse og diagnostikk

Knuterosen er oftest lett å kjenne igjen, men ofte må man ta en hudprøve for å være helt sikker.

Knuterosen gir typiske symptomer og tegn, slik at en lege ofte vil kunne kjenne igjen tilstanden. Men av og til kan knuterosen likne på andre tilstander, og for å være helt sikker, vil man ta en prøve fra en av knutene. Hudprøven tas ved å fjerne en liten del av huden over en av knutene med skalpell. Det gjøres i lokalbedøvelse. Hudprøven sendes inn til et sykehus og undersøkes under et mikroskop. Der kan de fastslå diagnosen. For å komme nærmere hva som kan være den utløsende årsaken til knuterosen, må ofte en rekke andre prøver tas. Det kan være et røntgenbilde av lungene, halsprøve, urin- og avføringsprøver og blodprøver.

Årsak

Årsaken til knuterosen er en betennelse i underhudsfettet som i noen tilfeller er utløst av annen underliggende sykdom.

Årsaken til knuterosen er at det blir en betennelse i underhudsfettet. Betennelsen gjør at det blir harde, røde og ømme knuter dypt i huden. Det vanligste er at man ikke finner noen utløsende årsak til knuterosen. Knuterosen kan imidlertid være en reaksjon på en annen tilstand eller sykdom. Det kan være ufarlige årsaker, som et medikament, graviditet eller en halsbetennelse, men den kan også være mer alvorlige tilstander som tuberkulose og kreftsykdommer. Derfor er det viktig med grundig utredning for ikke å overse alvorlig sykdom.

Prognose

Knuterosen har god prognose, og går over av seg selv innen et par måneder.

Prognosen for knuterosen er god. I de aller fleste tilfeller vil knutene forsvinne innen en måneds tid, men hos noen vil det ta lengre tid. Knutene etterlater seg frisk og normal hud, og man får ikke arr der knutene har vært. En sjelden gang kan knutene vare i mange måneder uten tegn til bedring, eller knutene kan komme tilbake. Da er det spesielt viktig å utelukke underliggende alvorlig sykdom. Selv om knutene har forsvunnet, vil noen være plaget med leddsmerter i mange måneder etterpå.

Fakta om Knuterosen:

Knuterosen er en hudsykdom som gir rødblå, ømme knuter i underhuden. Knutene oppstår oftest på leggene, men kan også komme på underarmene eller andre steder på kroppen. Knutene fører ofte med seg feber, hodepine, leddsmerter og slapphet.

Knuterosen går som regel over i løpet av et par måneder. Av og til er knuterosen tegn på underliggende sykdom. Det er derfor viktig å undersøke grundig for å finne årsaken.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk