Brennkopper

Impetigo

Sist oppdatert 16.10.2015

Brennkopper er en overfladisk bakterieinfeksjon i huden som forårsakes av gule stafylokokker eller streptokokker. Den gir karakteristiske sår med honninggul skorpe.

Brennkopper (impetigo) arter seg som karakteristiske sår med honninggul skorpe. Hvis skorpen skades kan det renne gul væske fra såret. En spesiell form for brennkopper som kalles bulløs impetigo kan gi områder med større væskefylte blemmer. Når blemmene brister etterlates fuktige røde sårflater. Sårene sitter ofte i ansiktet, gjerne rundt nese og munn, eller på hendene, men de kan også være lokalisert andre steder på kroppen. De oppstår oftest på hudområder som ikke er dekket av klær.

Brennkopper er en overfladisk bakterieinfeksjon i huden som forårsakes av gule stafylokokker eller streptokokker. Brennkopper er vanligst hos barn under 12 år, men kan forekomme i alle aldersgrupper. Brennkopper er svært smittsomt, spesielt blant de minste barna. De smitter ved at væske fra såret overføres til andre via kontakt med huden eller gjenstander. Som regel kommer bakteriene inn i huden gjennom en liten sprekk eller et sår.

Behandlingen består i rengjøring med såpe og vann og eventuelt klorhexidin flere ganger daglig. I tillegg benyttes desinfiserende krem eller salve. Sårene må dekkes til for å hindre smittespredning. I noen tilfeller er det nødvendig med antibiotikabehandling. Brennkopper hos ellers friske personer går som regel tilbake av seg selv i løpet av et par uker.  Alvorlige komplikasjoner er sjelden. 

Symptomer

Brennkopper gir karakteristiske sår med gul skorpe. Sårene kan være forbundet med lett kløe og ubehag, men allmenntilstanden er som regel ikke påvirket.

Brennkopper arter seg som karakteristiske sår i huden med gul eller gulbrun skorpe. Sårene kan oppstå hvor som helst på kroppen, men de forekommer oftest i ansiktet, gjerne rundt nese eller munn, eller på armer og ben. Fordi de smitter ved kontakt oppstår sårene oftest på steder som ikke er dekket av klær. 

Ved den vanlige formen for brennkopper danner det seg små, væskefylte blemmer i huden som raskt brister og gjør at såret væsker. Når sårene tørker ut dannes en honninggul skorpe på rød bunn. Ved det som betegnes som bulløs impetigo oppstår litt større blemmer i huden, og når disse brister etterlates en blank, rød sårflate som etterhvert kan få en tynn brunlig skorpe. Den bulløse formen var tidligere ganske sjelden, men har nå blitt den som dominerer, spesielt blant de minste barna.

Brennkopper kan gi lett kløe og ubehag, men allmenntilstanden er som regel ikke påvirket. I sjeldne tilfeller kan barnet få feber og nedsatt allmenntilstand og eventuelt hevelse av nærliggende lymfeknuter. I slike tilfeller bør lege kontaktes. 

Behandling og forebygging

Brennkopper kan i de fleste tilfeller behandles med grundig og regelmessig rengjøring og bruk av desinfiserende krem. I utbredte tilfeller kan det være aktuelt med antibiotikabehandling. Forebyggende tiltak er viktig for å hindre smittespredning.

Brennkopper en en ufarlig tilstand som oftest går tilbake av seg selv, også uten behandling. Behandlingen har som mål å lindre plager, hindre utvikling av flere sår og forhindre smittespredning.

Hudområdet som er berørt bør vaskes med mild såpe og lunkent vann og eventuelt klorhexidin 2-3 ganger daglig. Løse skorper kan fjernes ved forsiktig vask, fastsittende skorper skal ikke fjernes. Deretter påføres desinfiserende salve eller krem, for eksempel klorheksidin og bacitracin (bacimycin) eller dibrompropamidin (brulidin). Såret dekkes godt til med tørre kompresser. Som regel er det tilstrekkelig behandling. Tidligere benyttet man lokal antibiotikabehandling i form av krem eller salve. Det er ikke lengre anbefalt på grunn utvikling av motstandsdyktige bakterier. 

Hvis store hudområder er berørt, eller hvis det oppstår flere sår hos samme pasient, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling i form av tabletter eller mixtur, og lege bør kontaktes. Det gjelder også hvis man ikke har effekt av egenbehandling i løpet av få dager eller ved tvil om diagnosen. I de sjeldne tilfellene hvor allmenntilstanden er påvirket bør man opgså oppsøke lege.

Brennkopper smitter lett. Væsken fra sårene innholder store mengder bakterier. Hvis barnet klør eller tar på såret kan dette gjøre at skorpen løsner slik at det lettere kan smitte videre, og barnet kan smitte seg selv eller andre ved berøring. Smitte kan også overføres ved at barnet tar på gjenstander som for eksempel dørhåndtak som siden blir tatt på av andre.

For å hindre smittespredning er derfor god håndhygiene svært viktig. Det gjelder både for barnet selv og de som steller sårene. Det kan være lurt å klippe barnets negler korte. Barnet bør ha eget håndkle, klut og såpe. 

Smittespredning er et særlig problem i barnehager, skoler og mellom søsken. Barnet kan gå i barnehagen hvis sårene er små, blir behandlet forsvarlig og kan dekkes til på en god måte. Ved større eller flere sår og sår som væsker mye, bør barnet holdes hjemme til sårene er tørket ut. Ved utbrudd i barnehager kan det være aktuelt med hånddesinfeksjon og desinfisering av kontaktpunkter for å hindre videre smittespredning. 

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av det karakteristiske utseendet. Ved tvil om diagnosen kan det tas en dyrkningsprøve fra såret.

Brennkopper gir vanligvis karakteristiske hudforandringer som gjør det enkelt å stille riktig diagnose. Hvis legen er i tvil kan det tas en prøve fra såret som sendes inn til dyrking.

Dersom tilstanden skal behandles med antibiotika er det vanlig å ta en dyrkningsprøve før oppstart. Det gjøres for å sikre at man har valgt en type antibiotika som er virksom mot den bakterien som foreligger. 

Årsak

Brennkopper forårsakes av bakterier, som oftest gule stafylokokker eller gruppe A-streptokokker.

Brennkopper forårsakes av gule stafylokkokker eller streptokokker. Det er bakterier som normalt finnes på huden uten å gjøre skade, men enkelte bakteriestammer har utviklet egenskaper som gjør at de kan gi brennkopper. Bakteriene kommer oftest inn i huden gjennom et lite sår eller en sprekk. Brennkopper kan også oppstå i områder hvor hudens forsvarsbarriere er nedsatt fra før, for eksempel på grunn av eksem, sopp eller insektstikk. Barn med atopisk eksem er spesielt utsatt for å få brennkopper.

Brennkopper er svært smittsomt, de smitter lettest hos de minste barna, mindre hos voksne. Brennkopper smitter ved at væske fra såret overføres ved hudkontakt eller via gjenstander.

Prognose

Brennkopper er vanligvis en ufarlig tilstand som går tilbake av seg selv uten å etterlate arr. Behandling anbefales likevel for å lindre plager og hindre videre smittespredning.

Brennkopper hos ellers frisk personer har vanligvis et helt ukomplisert forløp. Brennkopper blir som oftest bra av seg selv i løpet av 2-3 uker. Man anbefaler likevel behandling, både for å lindre plagene, forebygge komplikasjoner og hindre videre smittespredning. Ved riktig behandling merkes effekt i løpet av få dager, og tilstandes heles vanligvis uten arrdannelse eller skade i huden. 

I helt sjeldne tilfeller kan bakteriene trenge dypere ned i huden og gi symptomer i form av rødhet og varme i huden, feber og nedsatt allmenntilstand. Det krever spesiell antibiotikabehandling.

Hos noen kommer brennkoppene stadig tilbake. Det kan skyldes at de aktuelle bakteriene har slått seg ned for eksempel ytterst i nesen og at man til stadighet smitter seg selv. Det kan da være aktuelt med antibiotikabehandling for å fjerne lageret av bakterier.

Fakta om Brennkopper:

Brennkopper er en overfladisk bakterieinfeksjon i huden som forårsakes av gule stafylokokker eller streptokokker.

Brennkopper er vanligst hos barn under 12 år, men kan forekomme i alle aldersgrupper. Brennkopper er svært smittsomt.

Brennkopper (impetigo) arter seg som karakteristiske sår med honninggul skorpe, og sårene sitter ofte i ansiktet, gjerne rundt nese og munn, eller på hendene. En spesiell form for brennkopper som kalles bulløs impetigo kan gi områder med større væskefylte blemmer.

Brennkopper kan i de fleste tilfeller behandles med grundig og regelmessig rengjøring og bruk av desinfiserende krem.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Fakta om Plager hos barn:

Mange plager som er vanlige i barnealder skyldes smitte som overføres ved tett kontakt med andre barn gjennom lek og aktiviteter som er en naturlig del av barns hverdag. Eksempler på det er vorter, mollusker, brennkopper og lus.

Noen sykdommer skyldes smitte fra hånd eller gjenstander til munn, som barnemark. 

Fakta om Infeksjonssykdommer hos barn:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Virusinfeksjoner er det hyppigste hos barn. Blant annet er de tradisjonelle barnesykdommene stort sett forårsaket av virus. Det samme gjelder forkjølelser og en del mage- og tarminfeksjoner.

Infeksjoner er hyppig i barnealder fordi barn har mindre antistoffer. De ulike antistoffene dannes etter at man har blitt utsatt for forskjellige virus og bakterier. Et barn gjennomgår i snitt seks til sju infeksjoner per år de første to leveårene.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk