Utposning på hovedpulsåren

Aortaaneurisme

Sist oppdatert 21.05.2015

Utposning på hovedpulsåren fører til at pulsåren blåses opp som en ballong.

Normalt er hovedpulsåren to til tre centimeter i diameter. Hos mange eldre og middeladrende mennesker økes hovedpulsårens diameteren ett eller flere steder, slik at det dannes en ballong eller utposning. Denne utposningen kan ha en diameter på fire til fem centimeter eller mer, i enkelte tilfeller opp mot ti centimeter. Utposningen skyldes en svakhet i åreveggen. Etterhvert som utposningen vokser, øker sjansene for at den sprekker. Dette medfører død i 60 prosent av tilfellene.

Hovedpulsåren går ut fra hjertet høyt oppe i brysthulen. Deretter foretar den en sving og går så nedover igjen, helt ned til bekkenet nederst i bukhulen. Der deler hovedpulsåren seg i to, og hver del går videre nedover i hvert sitt bein. De fleste utposninger finnes i bukhulen, men utposninger kan foreligge langs hele hovedpulsåren.

Symptomer

Utposning på hovedpulsåren gir lite symptomer før den eventuelt sprekker.

Utposning på hovedpulsåren gir hos de aller fleste ingen plager. Mange kan gå i mange år før utposningen på hovedpulsåren oppdages, og i mange år etter at utposningen er oppdaget uten at man merker noe selv. Hos noen oppdages ikke utposning på hovedpulsåren i det hele tatt, men finnes som årsak til plutselig død. 

Dersom utposningen på hovedpulsåren plutselig øker raskt i størrelse, eller begynner å presse på andre organer eller strukturer rundt seg, kan man oppleve plager. Hvilke plager man da får, kommer an på hvor utposningen er. Vanligst er utposning på hovedpulsåren i buken, og det vil kunne gi mage og/eller ryggsmerter som ofte er der hele tiden. Er utposningen på hovedulsåren i brystet, vil det kunne gi brystsmerter, heshet (hvis utposningen presser på nerven til stemmebåndet), sammenklemming av store samleårer eller press mot spiserøret og luftrøret. 

Behandling og forebygging

Dersom utposningen vokser raskt, kan en operasjon være aktuell.

Høyt blodtrykk er ofte en del av årsaken til utposningen. Medikamentell behandling av blodtrykk kan derfor være både forebyggende og være en behandling av utposning. Røykeslutt er sterkt anbefalt, da røyking er en viktig risikofaktor for utposning. Dersom utposningen blir større en 5,5 centimeter eller vokser med mer enn en centimeter i året, kan det være aktuelt med operasjon hvor man setter inn en kunstig åre i området der utposningen er. Operasjonen kan være åpen kirurgi, der buken eller brustkassen åpnes, eller den kunstige åren kan settes inn via blodårer i lysken. 

Undersøkelse og diagnostikk

Utposning på hovedpulsåren oppdages ofte tilfeldig.

Utposning på hovedpulsåren oppdages sjeldent av pasienten selv, men kommer frem enten i forbindelse med at legen kjenner på magen eller at det vises på bilder (ultralyd, CT) som tas i forbindelse med utredelse av andre tilstander. Dersom det er mistanke om utposning på hovedpulsåren, eller det oppdages tilfeldig, må det gjøres ultralyd av utposningen eller CT for å bekrefte diagnosen. Hvis man ser at hovedpulsåren er bredere enn tre centimeter på ultralyd eller CT kalles det en utposning på hovedpulsåren.

Årsak

Økende alder øker risikoen for å få utposning på hovedpulsåren.

Det er flere årsaker til at veggen i hovedpulsåren blir svak og gir etter for utposning. Røyking er trolig den faktoren som bidrar til størst risiko. Røykere har en fire ganger høyere risiko for å få utposning på hovedpulsåren enn ikke-røykere. 

Generell hjerte- og karsykdom, særlig åreforkalkning, høyt blodtrykk og familiehistorie med utposning på hovedpulsåren er faktorer som disponerer for utposning på hovedpulsåren. En sjelden gang kan slag og støt mot hovedpulsåren gi en utposning. Disse slagene og støtene kan også oppstå ved annen kirurgi.

Noen syndromer med leddbetennelse kan gi utposning på hovedpulsåren. Det samme kan sjeldene medfødte bindevevsykdommer som Marfan's syndrom og Ehlers-Danlos-syndrom. Syfilis kan også gi utposning på hovedpulsåren, men er ikke veldig vanlig i vår del av verden i dag. 

Prognose

Utposning på hovedpulsåren gir stor fare for plutselig død.

Noen kan ha en utposning på hovedpulsåren i mange år uten å vite om det, og så etterhvert dø av helt andre sykdommer. 

Dersom det oppdages at man har en utposning på hovedpulsåren, er det vanlig å gå til kontroll en gang i året. Desto større utposningen er, og desto fortere det vokser, desto dårligere prognose er det. Dette er grunnen til at det er kontroll med ultralyd eller CT en gang i året, eller oftere hvis det trengs. Man kan selv påvirke prognosen ved å slutte å røyke dersom man røyker, holde seg i fysisk aktivitet, spise sunt og ta medisiner mot høyt blodtrykk.

Dersom utposningein på hovedpulsåren sprekker, er det stor fare for plutselig død. Det kan i mange tilfeller være snakk om få minutter fra utposningen sprekker til personen er død. Bare 40 prosent overlever dersom utposningen sprekker.

Fakta om Utposning på hovedpulsåren:

Utposning på hovedpulsåren fører til at pulsåren blåses opp som en ballong, med fare for at den sprekker.

Utposning på hovedpulsåren rammer hovedsakelig eldre personer, og mange lever med denne tilstanden uten å vite om det.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk