Røykebein (åreforkalkninger i bein)

Claudicatio/Lower peripheral artery disease

Sist oppdatert 04.06.2015

Røykebein skyldes åreforkalkning av blodårer i beina, som kan gi smerter hos enkelte. Hos de fleste gir røykebein ingen tydelige symptomer.

Røykebein oppstår som navnet sier ved røyking, men fet kost og inaktivitet er også faktorer som fører til innsnevring av blodårene. En slik innsnevring kalles åreforkalkning (arteriosklerose). Røykebein bekreftes hos fastlegen ved hjelp av sykehistorie, klinisk undersøkelse og måling av blodtrykk i beina. Røyking er en viktig årsak til røykebein, og derfor er røykestopp av de viktigste forebyggelses- og behandlingsmetodene. I tillegg kommer gangetrening og kostholdsendringer. I noen tilfeller kan det også være snakk om medikamentbehandling.

Røykebein rammer i all hovedsak eldre (70+), men allerede fem prosent av de over 60 år får røykebein. Diabetikere og røykere er utsatt for å utvikle røykebein tidligere. Åreforkalkning gjør blodårene stivere, og reduserer blodårens indre og hule diameter. Det reduserer igjen blodårens evne til å frakte blod. Når dette skjer i beina, får beina nedsatt tilførsel av friskt blod. Ved åreforkalkning i beina som fører til røykebein, vil sår gro saktere, og man vil oppleve kalde føtter, forandringer på neglene og nedsatt hårvekst.

Symptomer

Symptomer på røykebein er smerter i beina ved gange eller anstrengelse. Kalde føtter eller bein er et annet symptom, men de fleste med røykebein er oftest symptomfrie.

Røykebein er en tilstand som gir smerter og kramper når vi går. Smertene kan komme i leggene, lårene og i føttene. Enkelte kan kjenne smerter også opp i rumpeballene når de beveger seg. Den klassiske pasienten tar hvilepause etter 50 meter, for å vente på at smerten gradvis går over. Røykebein, eller claudicatio intermittens som legene kaller det, kan i enkelte tilfeller bli så alvorlig at man utvikler smerter også når man sitter stille eller ligger i sengen. Mange utvikler også arterielle sår på beina. Fargen på føttene tar etterhvert en mørkere farge som fra mørk fiolett til lilla farge. Ved åreforkalkning i beina som fører til røykebein, vil sår gro saktere, og man vil oppleve kalde føtter, forandringer på neglene og nedsatt hårvekst. 

Behandling og forebygging

Det viktigste for å behandle og forebygge røykebein er røykestopp, gangtrening og kostholdsendring.

Røyking fører til høye kolesterolnivåer i blodet. I tillegg har nikotin en midlertidig karinnsnevrende effekt på blodårene, og derfor er røykestopp så viktig. Gangtrening, det vil si minst 30 minutter med gange minst tre dager i uken, vil være til viktig hjelp både for å forebygge videre utvikling, men også for å lette eksisterende gangsmerte. Kostholdsendring, som innebærer reduksjon av fett i kosten, er viktig for å hindre videre utvikling av røykebein. Å justere diabetesmedikasjonen kan være et viktig steg for diabetikere med røykebein. Kolesterolsenkende medikamenter (statiner) brukes ved alvorlige tilfeller. Det samme gjelder platehemmende medikamenter (som acetylsalisylsyre som reduserer at blodet klistrer seg sammen), for å hindre infarkter. Det er vanlig at det oppstår fot- og beinsår som ofte er vanskelig å få under kontroll. Derfor bør man alltid passe på å få god hjelp fra legen til sårstell ved begynnende sår. 

Undersøkelse og diagnostikk

En sykehistorie med kalde føtter, nedsatt hårvekst på bein, neglforandringer eller smerter skaper mistanke om røykebein. Det kan bekreftes ved måling av puls og blodtrykk i bein.

Pasienter med røykebein er ofte inaktive og de røyker mye. De forteller ofte at de må hvile når de går på tur, og at de etter noen minutter på benken merker at smerten forsvinner, for så å komme tilbake igjen etter at de har beveget seg på nytt. En sykehistorie med kalde føtter, nedsatt behåring på bein, neglforandringer eller smerter skaper mistanke om røykebein. For å bekrefte om det foreligger røykebein eller claudicatio intermittens, utføres måling av puls og blodtrykk i begge bein. Målingen gjøres med et instrument som kalles doppler. Pasienter med røykebein blir alltid satt på en tredemølletest for å se hvor lang tid det tar før smertene oppstår i beina. En annen testmetode er tåtrykkmåling, hvor man måler blodtrykket i tærne.

Årsak

Årsaken til røykebein er som oftest røyking, som etter hvert tetter igjen blodårene.

Årsaken til sykdommen røykebein, claudicatio intermittens, er tiltetning av beinas blodårer, som gir trangere vilkår for blodstrømmen og stivere blodårer. Det gir en manglende blodstrøm til føttene, og fører dermed til smerter i føttene når vi beveger oss. Årsaken til det er at blodet ikke klarer å gi musklene våre nok energi til å utføre bevegelsen vi ønsker. Det er det samme som skjer i hjertet vårt når vi prøver å bevege oss og får smerter på grunn av anina pectoris, hjertekrampe.

Prognose

Røykebein kan, når det er ubehandlet, føre til smerter ved anstrengelse, sårutvikling, koldbrann eller infarkter.

Selv om det i dag ikke finnes bevis på at behandling kan fjerne åreforkalkning, er det viktig å hindre videre utvikling av røykebein. Behandlingene nevnt over vil kunne forbedre symptombildet, og føre til både mindre smerter og bedre sårtilheling. Folk med røykebein som er ubehandlet, vil stå i fare for å utvikle sår og/eller tilplugging/innsnevring av blodårene og medfølgende koldbrann.

Fakta om Røykebein (åreforkalkninger i bein):

Røykebein skyldes åreforkalkning av blodårer i beina. Symptomer på røykebein er smerter i beina ved gange eller anstrengelse. Kalde føtter eller bein er et annet symptom, men de fleste med røykebein er oftest symptomfrie. 

Røykebein oppstår som navnet sier ved røyking, men fet kost og inaktivitet er også faktorer som fører til innsnevring av blodårene. Røykebein rammer i hovedsak eldre (70 +), men dibetikere og røykere er utsatt for å utvikle røykebein tidligere. Det viktigste for å behandle og forebygge røykebein er røykestopp, gangtrening og kostholdsendring. Folk med ubehandlet røykebein, vil stå i fare for å utvikle sår og/eller tilplugging/innsnevring av blodårene og medfølgende koldbrann.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristoffer Tunheim

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk