Mitralstenose

Latin: Mitralstenose

Sist oppdatert 28.05.2015

Mitralstenose er en forsnevring av hjerteklaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer. Forsnevringen skyldes hos de fleste gjennomgått giktfeber, men kan også komme som et resultat av aldring eller infeksjon i hjertet.

Mitralstenose, eller mitralklaffstenose som det også kalles, er nå sjeldent i vår del av verden. Tidligere var giktfeber en hyppig årsak til mitralstenose, men det har blitt mer uvanlig i Norge de siste 20 år. Mitralstenose er realtivt vanlig i enkelte u-land på grunn av høy forekomst av giktfeber. I Norge er kalknedslag på mitralklaffen og aldersbetingede forandringer viktigste årsak til mitralstenose. I sjeldne tilfeller kan tilstanden være medfødt.

Mitralklaffen ligger i hjertet og fungerer som en enveisventil fra venstre forkammer til hovedkammeret. "Stenose" betyr at noe er trangt. Når mitralklaffen forsnevres blir åpningen for blod mindre, og hjertet må pumpe hardere for å få blod til å strømme gjennom. Når hjertet må pumpe hardere fører det til høyere trykk bak klaffen, og det kan gi symptomer. Symptomer på mitralstenose kommer gradvis over år, og de første tegnene er ofte hoste, tungpustethet ved anstrengelser og hjertebank. Tretthet, svimmelhet og brystsmerter er også symptomer mange opplever. Desto trangere mitralklaffen er, desto mer alvorlige er problemene. 

Diagnosen settes på bakgrunn av sykehistorien og undersøkelser av hjertet. Medisiner kan bidra til å lette symptomene, men dersom plagene også kommer i hvilesituasjoner er det ofte aktuelt med kirurgi.

Symptomer

Symptomene på mitralstenose kommer gradvis over mange år. Symptomer på mitralklaffstenose er tungpustethet, hoste og hjertebank.

Mitralstenose kan være asymptomatisk i mange år, det vil si at det ikke gir noen plager. Ved tidligere gjennomgått giktfeber i ung alder kommer ofte symptomene 10-20 år senere. Hos personer som ikke har gjennomgått giktfeber, vil symptomene komme senere i livet.

Tidlige tegn på mitralstenose er økende grad av tungpustenhet ved anstrengelser, hjertebank og hoste. Noen kan kjenne at hjertet banker uregelmessig. Også svimmelhet og brystsmerter forekommer. Symptomene utvikler seg gradvis over flere år. Det er typisk at personer med mitralstenose over flere år har vent seg til et liv uten fysiske anstrengelser. Det er ikke uvanlig å gå litt ned i vekt etter hvert som symptomene gjør seg gjeldende. Hoste med blodig oppspytt er ikke uvanlig. Små anstrengelser kan føre til utmattelse. Rødmusset preg over kinnbenene er et klassisk tegn på mitralstenose.

Etter hvert som mitralklaffen blir trangere og trangere, vil det utvikles hjertesvikt. Symptomer på hjertesvikt er hevelser i beina, blå negler og lepper og vann i buken.

Behandling og forebygging

Ved lette symptomer på mitralstenose kan medikamenter være til hjelp. Når symptomene på mitralstenose også er tilstede i hvile, er det ofte aktuelt med kirurgisk behandling.

For å forebygge mitralstenose må faktorer som bidrar til åreforkalkning reduseres, slik som å stoppe å røyke og redusere mengden mettet fett i kosten. Nedtrapping ved høyt forbruk av alkohol og økt fysisk aktivitet er også viktige faktorer. Tiltakene gjelder også dersom diagnosen mitralstenose allerede er stilt.

Milde tilfeller av mitralstenose trenger ikke nødvendigvis behandling. Medisiner kan ikke løsne opp forsnevringen i mitralklaffen slik at tilstanden blir borte. Medisiner kan derimot hjelpe mot lette symptomer eller for å forebygge komplikasjoner. Ved symptomer på hjertesvikt kan det vært aktuelt å få medisiner som reduserer arbeidsmengden hjertet gjør. Vanndrivende medisiner kan hjelpe mot andpustenhet, ved å bli kvitt overflødig blod og væske i lungene som øker trykket på hjertet.

Ved utvikling av hjerterytmeforstyrrelse (hjerteflimmer) kan det være aktuelt å regulere hjerterytmen med medisiner. Ved rytmeforstyrrelse er det vanligvis anbefalt blodfortynnende medisiner også, for å unngå blodpropp. Dersom det ikke lar seg gjøre å kontrollere hjerterytmen med medisiner, er elektrokonvertering et alternativ. Elektrokonvertering innebærer å gi hjertet sjokk ved hjelp av elektrisk strøm.

Kirurgisk behandling er nødvendig i mer alvorlige tilfeller av mitralstenose, der symptomene også er tilstede i hvile. Kirurgi kan gjøres på flere måter. Ved ballongbehandling fører kirurgene et kateter inn i en blodåre i lysken og følger veien til hjertet. En ballong på enden av kateteret blir blåst opp når man er fremme ved mitralklaffen i hjertet, og den forsnevrede hjerteklaffen settes på strekk. Det er ofte vellykket for å utvide den trange åpningen. I noen tilfeller er det nødvendig å operere direkte på hjerteklaffen, eller sette inn en ny ventil. Spesielt i tilfeller der mitralklaffen er trang og lekker blod tilbake til forkammeret (mitralklafflekkasje), er det behov for utskiftning av mitralklaffen. Den nye klaffen som settes inn, er enten mekanisk eller biologisk. Alder er avgjørende for valget. En biologisk klaff varer i 15-20 år, men gir ikke behov for blodfortynnende medisiner resten av livet.  En mekanisk klaff varer livet ut, men betyr også at blodfortynnende medisin må brukes resten av livet for å hindre blodpropp. Biologisk klaff er anbefalt til dem over 70 år eller som har kort forventet levetid. Det er tre ganger så vanlig å implantere biologisk klaff som mekanisk. Det er kirurgen som avgjør hvilken kirurgisk behandling som er best. Risikoen ved operasjon er lav.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen gis ved typisk sykehistorie, ekstra lyd over hjertet og forsnevring av mitralklaffen ved ultralyd av hjertet.

Symptomene på mitralklaffstenose kommer gradvis og over flere år. Sykehistorien med utvikling av symptomer over flere år, typiske plager og gjennomgått giktfeber styrker mistanken om mitralklaffstenose. Ved nyoppstått hjerterytmeforstyrrelse eller svimmelhet vil legen også tenke på tilstander i hjertet. Ved å lytte på hjertet kan legen høre en ekstra lyd når hun hører på hjertetonene, som vi kaller bilyd. EKG og typiske blodprøver blir også ofte utført tidlig i forløpet.

Ekkokardiografi er den beste undersøkelsen for å stile diagnosen og avgjøre alvorlighetsgraden av mitralklaffstenose. Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet. På ekkokardiografi ser hjertelegen etter tegn til kalk på hjerteklaffen, hvordan bevegelsen i hjertekamrene er og om venstre forkammer er forstørret.

Mitralklaffstenose kan oppdages tilfeldig i forbindelse med undersøkelse av andre tilstander. Ultralyd av hjertet via spiserøret, røntgen av brystkassen og undersøkelse av hjertekransarteriene er andre undersøkelser som også kan utføres for å komme nærmere diagnosen.

Årsak

Mitralstenose skyldes nesten utelukkende giktfeber, men det er uvanlig i Norge nå. Forkalkning av hjerteklaffene er den vanligste årsaken i den vestlige verden.

Før skyltes mitralstenose nesten alltid gjennomgått giktfeber. Giktfeber har de siste 20 årene blitt stadig sjeldnere i Norge. I enkelte utviklingsland er fortsatt giktfeber en vanlig årsak til mitralstenose. Betennelsen ved giktfeber fører til forandringer på mitalklaffen og etterhvert forandringer i blodstrømmen forbi klaffen.  

I den vestlige delen av verden er forkalkning av mitralklaffen den vanligste årsaken. Når kalk slår seg ned på klaffene som skal åpne og lukke seg, fører det til stivere, tykkere og mindre bevegelige klaffer. Åpningen for blodstrøm fra hjertets venstre forkammer til hovedkammer blir mindre. Hjertet må pumpe hardere for å presse blodet gjennom. Etter hvert som åpningen blir mindre, vil det hope seg opp blod i lungene, og det blir vanskeligere for hjertet å pumpe ut nok blod i kroppen. Det gjelder spesielt ved anstrengelse.

Når åpningen fra venstre forkammer til hovedkammeret blir trang, vil forkammeret utvide seg fordi blodet hoper seg opp. Når veggene i forkammeret settes på strekk, er det større risiko for å utvikle hjerteflimmer (atrieflimmer). Utvikling av hjerteflimmer vil igjen forverre pumpefunksjonen til hjertet og øker risikoen for dannelse av blodpropper.

Høy alder og generell åreforkalkning øker risikoen for å utvikle mitralstenose. Mitralklaffstenose kan også være medfødt, men er da ofte del av en større hjertemisdannelse.

Prognose

Ved medikamentell og kirurgisk behandling av mitralstenose er prognosen god. Ubehandlet eller ved utvikling av hjertesvikt er prognosen dårligere, og kan føre til plutselig hjertestans.

Avhengig av hvor tidlig mitralstenose oppdages hos den enkelte, kan riktig medisinsk behandling og forebygging gi gode resultat. Mitralstenose er en tilstand som bare vil forverres dersom den ikke behandles. I starten er tilstanden mild og krever ingen behandling. Medikamenter kan virke symptomlindrende og forebyggende. Etter hvert vil det i mange tilfeller være aktuelt med kirurgi. Kirurgi har kraftig forbedret utsiktene for de fleste med alvorlig mitralstenose. Kirurgi har god effekt, men som ved alle kirurgiske inngrep er det en viss risiko.

Mulige komplikasjoner ved mitralstenose er flere. Ved hjerteflimmer kan blodpropper som blir dannet i hjertet, sendes av gårde til hjernen og gi hjerneslag. Opphopning av blod og væske i lungene kan føre til så uttalt tungpust at det er vanskelig å være i aktivitet. Mitralstenose kan føre til hjertesvikt og plutselig hjertestans.

Ved hjelp av moderne medisinsk og kirurgisk behandling er leveutsiktene for pasienter med klaffefeil tilnærmet normale. De som i tillegg har alvorlig hjertesvikt, kombinert med annen hjertesykdom, har dårligere prognose.

Fakta om Mitralstenose:

Mitralstenose er en tilstand i hjertet. Ved mitralstenose blir åpningen som blodet skal strømme gjennom mitralklaffen smalere og hjertet må pumpe med mer kraft for å presse blod gjennom. 

Mitralstenose er sjedent i Norge idag, men mer vanlig i enkelte utviklingsland hvor det er mye giktfeber. I Norge syldes vanligvis mitralklaffstenose kalknedslag på mitralklaffene. Tilstanden utvikles langsomt over mange år, og det tar lang tid før symptomer utvikles. 

Symptomer på mitralstenose er hoste, tungpust ved anstrengelser og hjertebank. Mitralstenose kan kun kureres ved kirurgi, men medikamenter kan hjelpe mot symptomer og virke forebyggende. Ved behandling er prognosen for mitralstenose god.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Silvia Hasle Mo

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk