Lungeødem

Oedema pulmonalis

Sist oppdatert 26.05.2015

Lungeødem debuterer vanligvis med akutt og uttalt tungpustethet, og er ofte ledsaget av skummende oppspytt. Det er en akutt og livstruende tilstand som krever øyeblikkelig behandling.

Lungeødem kalles gjerne vann i lungene på norsk. Med det menes en ansamling av væske i lungevevet og i hulrommene som vanligvis er fylt av luft. Den væskeansamlingen fører til redusert gassutveksling og lavt oksygeninnhold i blodet. Tilstanden er svært alvorlig og kan resultere i pustestans.

Et akutt lungeødem skyldes vanligvis nyoppstått hjertesvikt, ofte som resultat av en svekkelse av hjertemuskulaturen på grunn av et hjerteinfarkt. Man kan også utvikle lungeødem over tid (kronisk lungeødem) som følge av en gradvis svikt i venstre hjertehalvdel, for eksempel etter å ha hatt høyt blodtrykk i mange år. Betegnelsen lungeødem brukes da vanligvis først når tilstanden er svært uttalt og fører til alvorlige pusteproblemer. Lungeødem kan også ha andre årsaker som ikke skyldes hjertets funksjon.

Symptomer

Det mest framtredende symptomet på akutt lungeødem er uttalt tungpusthet, som er nyoppstått eller kraftig forverret.

Tung pust er det vanligste symptomet. Andre symptomer er surklende pust, hoste og skummende oppspytt. Man får rask puls og etter hvert en blålig misfarging av leppene. Det er ikke uvanlig å føle seg engstelig og urolig. Ofte vil man foretrekke å sitte opp istedenfor å ligge.

Ved lungeødem som utvikler seg over en lengre periode, vil også symptomene utvikle seg mer gradvis. Man kan f.eks. oppleve pustevansker når man ligger flatt sammenlignet med når man står oppreist, eller at man blir mer andpusten enn vanlig ved fysisk aktivitet. Dersom man går mye opp i vekt samtidig som man er mer tungpustet enn en pleier, er det viktig å kontakte lege raskt.

Behandling og forebygging

Ved lungeødem som skyldes hjertesvikt, som er den vanligste årsaken, gis det oksygen og medikamenter som senker blodtrykket i lungekretsløpet (nitroglyserol).

Oksygen gis vanligvis via en ansiktsmaske eller en slange i nesen. Dersom man ikke puster godt nok selv, kan man få hjelp av en ansiktsmaske som er koblet til en pustemaskin, en såkalt CPAP. Om det ikke er effektivt nok, kan man legges på respirator. Andre aktuelle medikamenter er morfin og vanndrivende. Morfinen hjelper ved å lette pustevanskene og engstelsen, mens de vanndrivende medikamentene skiller ut overskuddsvæske fra kroppen.

Dersom lungeødemet skyldes hjerneskade, er det også aktuelt med pustehjelp fra CPAP eller respirator. Ved væske i lungene grunnet opphold i høyden, skal en fraktes ned til et lavere nivå og deretter få tilført oksygen. Det er utviklet spesialisert behandling for høydesyke. Lungeødem utløst av giftige gasser krever store doser steroidpreparater i tillegg til oksygenbehandling.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av pasientens symptomer kombinert med at legen hører knatrelyder over alle deler av lungene når han lytter med stetoskop.

Lungeødem krever øyeblikkelig behandling, og for den behandlende lege er det vanligvis nok å lytte på pasienten for å igangsette behandling. Den vanlige utredningen er at det blir tatt blodprøver, blant annet for å undersøke nivået av oksygen (surstoff) og karbondioksid (kullsyregass) i blodet. Det vil også bli tatt et røntgenbilde av lungene, som ofte viser utbredte og slørete forandringer som tegn på økt væske i lungene. Det er også vanlig med undersøkelser som EKG og ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) for å finne årsak til at lungene ikke klarer å kvitte seg med den økte væskeansammling.

Årsak

Den vanligste årsaken til lungeødem er venstresidig hjertesvikt, som skyldes at venstre hjertekammer ikke pumper blodet kraftig nok ut i kroppen.

Venstresidig svikt i hjertet er ofte et resultat av et akutt hjerteinfarkt, men kan også oppstå ved hjerterytmeforstyrrelser, feil på hjerteklaffene, vedvarende høyt blodtrykk eller hvis hjertemuskulaturen generelt er svekket (kardiomyopati). Når hjertet slår med redusert kraft, er det ikke i stand til å pumpe ut alt blodet det mottar fra lungekretsløpet. Det fører til at trykket inne i hjertet øker, som videre forplanter seg bakover til blodårene i lungene og gir et forhøyet blodtrykk der. Som følge av det økte trykket presses væske gjennom åreveggene og ut i lungevevet. Der oppstår det en ansamling av væske, som igjen gir redusert gassutveksling. Oksygeninnholdet i blodet reduseres, og det kan oppstå pustestans.

Lungeødem kan også oppstå i forbindelse med hjerneskader, for eksempel etter hodeskader eller blodpropp til hjernen. Det samme kan skje dersom man forflytter seg fra lavlandet til steder høyt over havet på kort tid. Også innånding av giftige gasser kan resultere i lungeødem.

Prognose

Prognosen er avhengig av hvilken årsak som har utløst lungeødemet.

Uten behandling vil et akutt lungeødem føre til døden. Med rask og riktig behandling både for lungeødemet og den underliggende årsaken, er prognosen ofte god. Utfallet av behandlingen avhenger blant annet av hjertet og lungenes funksjon før ødemet oppstod, og av mengden væske i lungene. Det finnes tilfeller der pasienten dør til tross for god behandling.

Fakta om Lungeødem:

Lungeødem, eller vann i lungene, skyldes i de fleste tilfeller venstresidig hjertesvikt. Det oppstår gjerne etter et hjerteinfarkt. Lungeødem kan også forekomme som en kronisk og snikende tilstand, for eksempel etter mange år med høyt blodtrykk.

Tung pust ved anstrengelse som vanligvis ikke gir tung pust, er det vanligste symptomet. Også hoste, oppspytt og surklende pust kan være symptomer. Lungeødem som ikke blir behandlet, vil føre til døden. Men med rask og god behanding, er prognosene gode.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk