Lavt blodtrykk

Hypotensjon

Sist oppdatert 25.02.2016

Lavt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv. Et lavt blodtrykk får betydning først når det er så lavt at det gir plager. Symptomer er slapphet, svimmelhet og besvimelse.

Lavt blodtrykk brukes som oftest som betegnelse på et blodtrykk som ligger under 100 i overtrykk (systolisk trykk). Undertrykket (det diastoliske trykket) har mindre betydning, men ofte defineres en verdi under 60 som lav.

I de fleste tilfeller er blodtrykket vedvarende lavt uten en sikker årsak og uten at det gir symptomer. Det er en normaltilstand for mange. Ofte gjelder det unge, slanke mennesker, spesielt kvinner. 

Lavt blodtrykk kan også skyldes underliggende sykdommer som hjerte-karsykdom eller lavt stoffskifte, visse medikamenter eller det kan være en følge av store blødninger, kraftig dehyderering eller underernæring. Blodtrykket blir også vanligvis lavere hos gravide og av og til hos eldre mennesker.

Hvis blodtrykket blir for lavt blir blodforsyningen til viktige organer som hjerne, hjerte og nyrer utilstrekkelig. Da opptrer symptomer som slapphet og svimmelhet og i verste fall besvimelse. Veldig lavt blodtrykk kan være livstruende. 

En spesiell form for lavt blodtrykk er det vi kaller ortostatisk hypotensjon, lavt blodtrykk i oppreist stilling. Ved denne tilstanden fører rask stillingsendring, for eksempel hvis man reiser seg fort opp fra liggende til stående stilling, til blodtrykksfall og forbigående nedsatt blodforsyning til hjernen. Som følge av dette oppstår svimmelhet, en følelse av at det "svartner for øynene" og eventuelt besvimelse. 

Lavt blodtrykk trenger vanligvis ingen behandling. De som plages med ortostatisk hypotensjon bør sørge for å få i seg tilstrekkelig med drikke og salt, tilpasse seg ved å reise seg forsiktig opp, og unngå å stå for lenge av gangen, spesielt i sterk varme.

Symptomer

Lavt blodtrykk kan være en normaltilstand. Hvis blodtrykket blir for lavt oppstår symptomer som slapphet, svimmelhet og besvimelse.

Et vedvarende lavt blodtrykk gir i de fleste tilfeller ingen symptomer, det er en normaltilstand for mange.

Hvis blodtrykket blir for lavt eller hvis det faller fort, kan man få symptomer som tretthet og slapphet, svimmelhet, en følelse av å skulle besvime eller besvimelse. Symptomene skyldes først og fremst at blodtilførselen til hjernen blir utilstrekkelig.

Et svært lavt blodtrykk kan gi skade på vitale organer som hjerte og hjerne på grunn av mangelfull blodtilførsel og være livstruende. En spesiell form for lavt blodtrykk er ortostatisk hypotensjon. Ved denne tilstanden fører rask stillingsendring, for eksempel rask overgang fra liggende til stående stilling, til svimmelhet, en følelse av at det "svartner for øynene", øresus og eventuelt besvimelse. 

Hos noen mennesker kan lavt blodtrykk være utrykk for en underliggende tilstand. Symptomene vil da avhenge av grunnsykdommen. 

Behandling og forebygging

I de fleste tilfeller er ingen behandling nødvendig. Tilstrekkelig væske- og saltinntak er viktig for å forebygge ortostatisk hypotensjon (stillingsbetinget lavt blodtrykk).

Et lavt blodtrykk hos ellers friske mennesker som ikke har symptomer trenger ingen behandling. Ved lavt blodtrykk som gir symptomer, består behandlingen først og fremst i å sørge for tilstrekkelig væske- og saltinntak.

Det finnes medikamenter som kan heve blodtrykket, men effekten er dårlig dokumentert og de brukes i liten grad. 

De som har stillingsbetinget lavt blodtrykk bør ta forhåndsregler i form av å ikke reise seg for brått opp og ikke stå stille for lenge av gangen. Eventuelt kan bruk av kompresjonsstrømper hjelpe hos noen. Ved symptomer på blodtrykksfall og en følelse av å skulle besvime vil det hjelpe å legge seg ned og legge bena høyt. 

Når et lavt blodtrykk skyldes en grunnsykdom vil behandlingen bestå i å behandle årsaken til grunnsykdommen. Skyldes det lave blodtrykket bruk av bestemte medikamenter, må medikasjonen endres om mulig.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen stilles ved måling av blodtrykket.

Diagnosen stilles ved blodtrykksmåling. 

Blodtrykket består av to verdier. Det øverste tallet, den systoliske verdien, måler trykket i arteriene (pulsårene) når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i årene. Den laveste verdien, den diastoliske verdien, er trykket i arteriene når hjertet slapper av og fyller seg med blod. Et normalt blodtrykk skal ligge under 130/85. 

Det eksisterer ingen fast definisjon på hva som er et lavt blodtrykk slik det gjør for høyt blodtrykk, men vanligvis vil et blodtrykk på under 100/60 betegnes som lavt.

Blodtrykk målt hjemme vil alltid ligge lavere enn det som blir målt hos lege, og trykket målt på legekontoret er det man forholder seg til. For hjemmemålinger må det legges på 5-10 (mm kvikksølv) til verdiene.

Årsak

Lavt blodtrykk kan være en normaltilstand. Det kan også skyldes underliggende sykdommer eller medikamentbruk.

Man vet ikke sikkert hvorfor noen mennesker har naturlig lavt blodtrykk. Det kan være arvelig betinget, og kan ha en viss sammenheng med kroppsbygning og treningstilstand.

Forbigående symptomer på lavt blodtrykk er noe mange kan oppleve i forbindelse med lett dehydrering, for eksempel ved sterk varme, febersykdom og omgangssyke eller etter et varmt bad.

Den spesielle formen for lavt blodtrykk som kalles ortostatisk hypotensjon opptrer oftest hos høye, slanke mennesker, spesielt kvinner, og hos eldre mennesker, men kan forekomme hos friske mennesker i alle aldre. Ved ortostatisk hypotensjon faller blodtrykket når man reiser seg raskt opp fra sittende eller liggende stilling. Som følge av det får hjernen for en kortere periode ikke tilstrekkelig blodtilførsel og man kan føle seg svimmel eller besvime. Blodtrykksfallet skyldes at mye av blodet i kroppen samler seg i de store årene i bena når man sitter eller ligger, og at reguleringsmekanismene kroppen vanligvis bruker for å motvirke dette, sammentrekning av blodårene og økning av hjerterytmen, fungerer dårligere hos dem som har ortostatisme. Ortostatisk hypotensjon opptrer oftere ved tilstander hvor man har for lite væske i kroppen fordi man da har mindre blodvolum, for eksempel ved dehyderering, omgangssyke eller på spesielt varme dager.

Lange perioder i stående stilling kan gi samme symptomer. Likeledes store, tunge måltider, fordi mye av kroppens blodvolum da ledes til fordøyelseskanalen.

Lavt blodtrykk kan være en følge av andre sykdommer, for eksempel hormonelle tilstander som lavt stoffskifte og Addisons sykdom, hjertesykdom og infeksjoner. Lavt blodtrykk kan også være en bivirkning av flere typer medikamenter.

Plutselig og alvorlig blodtrykksfall kan oppstå ved store blødninger, høy feber, kraftig dehydrering som følge av oppkast og diaré, blodforgiftning, allergisk sjokk (anafylaxi) og ved sterke smerter eller sterk redsel.

Oppsummert kan man si at lavt blodtrykk kan være en følge av alle tilstander som gir mindre blodvolum eller kraftig utvidelse av blodårene. 

Prognose

Lavt blodtrykk som ikke gir symptomer er ikke forbundet med helserisiko.

Et lavt blodtrykk som ikke gir symptomer hos ellers friske mennesker, gir ikke grunn til bekymring. Et optimalt blodtrykk ansees å være under 120/80.

Men lavt blodtrykk kan være et tegn på en underliggende tilstand, og kan spesielt hos eldre, føre til mangelfull blodtilførsel til vitale organer som hjerte, hjerne og nyrer. Lavt blodtrykk kan indirekte føre til komplikasjoner gjennom fall og skader ved besvimelse, spesielt hos eldre.

Fakta om Lavt blodtrykk:

Hvis blodtrykket blir for lavt eller hvis det faller fort, kan man få symptomer som tretthet og slapphet, svimmelhet, en følelse av å skulle besvime eller besvimelse.

I de fleste tilfeller er blodtrykket vedvarende lavt uten en sikker årsak og uten at det gir symptomer. Det er en normaltilstand for mange.

Lavt blodtrykk kan også skyldes underliggende sykdommer som hjerte-karsykdom eller lavt stoffskifte, visse medikamenter eller det kan være en følge av store blødninger, kraftig dehyderering eller underernæring. Blodtrykket blir også vanligvis lavere hos gravide og av og til hos eldre mennesker.

Oppsummert kan man si at lavt blodtrykk kan være en følge av alle tilstander som gir mindre blodvolum eller kraftig utvidelse av blodårene. 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk