Hjertesvikt, kronisk

Heart failure

Sist oppdatert 19.05.2015

Ved hjertesvikt er hjertets evne til å pumpe blod til resten av kroppen nedsatt. Det fører til tung pust, tretthet, hjertebank, væskeansamling og hevelse i kroppen fordi blodforsyningen til enkelte organer blir for dårlig.

Hovedsymptomene på kronisk hjertesvikt er tung pust, åndenød ved flatt sengeleie, nattlig hoste, økt tretthetsfølelse, slapphet, utmattelse, tidlig metthetsfølelse, dårlig matlyst, høy puls, hjertebank og nedsatt fysisk yteevne. Begge kjønn rammes, men hjertesvikt forekommer ti år tidligere hos menn enn hos kvinner. Risikoen for hjertesvikt øker med alderen - omtrent 75 prosent av hjertesviktpasientene er over 75 år.

Hjertet fungerer som en pumpe som sender blod til resten av kroppen. Når fyllings- eller pumpeevnen er nedsatt, har det oppstått hjertesvikt. Kronisk hjertesvikt er vanligst når fyllingsevnen er redusert på grunn av et stivt og fortykket venstre hjertekammer, eller når pumpefunksjonen er dårlig som følge av at hjerte har mistet muskelmasse. Som oftest er årsaken til hjertesvikt en kombinasjon av begge to, og har oppstått på grunn av sykdom som på en eller annen måte har belastet hjertet. Slik sykdommer kan være høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, lungesykdom eller andre skader på hjertet som kan være forårsaket av infeksjoner, diabetes eller alkoholmisbruk. 

Symptomer

Symptomene på kronisk hjertesvikt er økt tretthetsfølelse, slapphet, utmattelse, tidlig metthetsfølelse, dårlig matlyst, hjertebank, væskeansamling og hevelse i beina, tung pust, åndenød ved flatt sengeleie og nattlig hoste.

Hovedsymptomene på kronisk hjertesvikt er tung pust, åndenød ved flatt sengeleie, nattlig hoste, økt tretthetsfølelse, slapphet, utmattelse, tidlig metthetsfølelse, dårlig matlyst, høy puls, hjertebank og nedsatt fysisk yteevne. Andre symptomer er vektøkning på grunn av økt væskeansamling i beina og hevelse i beina. Ved kronisk høyresidig hjertesvikt vil blodet hope seg opp i halsvenene. Hvor uttalte symptomene er, er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Det finnes et eget klassifiseringssystem, NYHA, som graderer hjertesvikt etter tap av funksjon.

Behandling og forebygging

Hjertesvikt behandles med livsstilsendring og legemidler.

Behandlingsmålene er blant annet å lindre symptomene, bedre livskvaliteten, behandle underliggende sykdom, forsinke ytterligere utvikling av kronisk hjertesvikt og redusere sykelighet og dødelighet. Det er en del tiltak man selv kan sette i gang for å forbedre og forebygge egen situasjon. Saltfattig kost er antatt å redusere risikoen for forverring av hjertesvikt, og er en sterk anbefaling. Salt binder væske i kroppen, noe som gir høyt blodtrykk og økt belastning på hjertet. En studie fra 2012 har imidlertid vist at streng saltrestriksjon er ugunstig for hjertesviktpasienter, og at det fører til økt sykelighet. Derfor anbefales det nå at man skal være forsiktig med saltinntaket, streng saltfattig kost tilrådes ikke lenger.

Store måltider kan belaste hjertet ved at det må jobbe hardere og raskere for å ta opp næring fra tarmene. Derfor rådes pasientene til å unngå store måltider, og heller spise små og hyppigere måltider. Redusert væskeinntak er også noe man må tilstrebe dersom man har store væskesamlinger i kroppen. Ved overvekt som øker hjertets arbeid, bør vektreduksjon forsøkes. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for sykehusinnleggelse, og fører til bedring av livskvaliteten. Alkohol i store mengder må unngås. Det samme gjelder røyking. Røykeslutt har alltid gunstige helsegevinster og anbefales derfor sterkt. Det finnes en rekke medikamenter som har god effekt ved hjertesvikt, blant annet blodtrykkssenkende medisin, vanndrivende medisin, kolesterolsenkende medisin og blodfortynnende medisin. I noen tilfeller kan det i tillegg være nødvendig med kirurgisk inngrep.

Undersøkelse og diagnostikk

Det er symptomene hos pasienter med tidligere hjertesykdom som oftest fører til mistanke om hjertesvikt. Videre hjerteundersøkelser med EKG, røntgen og lungetesting bidrar til diagnosen hjertesvikt.

Symptomene ved hjertesvikt er uspesifikke, og forhold som overvekt, blodmangel, diabetes, lungesykdom, stoffskiftesykdom, kransåresykdom, leversykdom og nyresykdommer må utelukkes. For å gjøre det, må legen undersøke pasienten grundig, og supplere med relevante prøver og laboratorieundersøkelser. For å sette diagnosen kronisk hjertesvikt brukes blodprøver, EKG (elektrokardiograf), røntgenbilde av brystet og spirometri (for å utelukke lungesykdom). I tillegg vil en ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) av hjertet avgjøre om det foreligger hjertesvikt, og hva årsaken kan være.

Årsak

Ca 75 prosent av all hjertesvikt skyldes tidligere hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk.

Hjertesvikt kan forårsakes av ulike typer hjertesykdom. Den vanligste årsaken er tidligere hjerteinfarkt, hvor en del av hjertemuskelen er død og erstattet av stivt arrvev. Det reduserer hjertets sammentrekningsevne, og dermed er pumpeevnen nedsatt. Langvarig høyt blodtrykk vil føre til at hjertemuskelen blir fortykket, noe som på sikt vil slite på hjertet og resultere i at hjertemuskelen gir etter og blir tynn. Det vil føre til nedsatt pumpeevne. Økt belastning og slitasje av muskelen kan også skyldes feil på hjerteklaffene. Det finnes også en lang rekke andre tilstander som kan føre til hjertesvikt; Hjertemuskelsykdommer, både medfødte, arvelige og ikke-medfødte, disponerer for hjertesvikt. 

Hjertesvikt kan utløses og forverres av en rekke medisinske tilstander fordi de fører til økt belastning på blodsirkulasjonen, og dermed blir arbeidsbelastningen på hjertet for stor og hjertesvikten øker. Det er spesielt sukkersyke, lav blodprosent, stoffskiftesykdom og infeksjoner som kan forverre hjertesvikten. Enkelte ganger kan hjertesvikten forverre seg også ved økt inntak av salt eller av alkohol.

Prognose

Hjertesvikt innebærer generelt en dårlig prognose.

Hjertesvikt er en alvorlig tilstand med varige forandringer på hjertet. Prognosen avgjøres av pasientens alder og kjønn, årsaken til hjertesvikten og hvor stor skade det er på hjertet. Medikamentell behandling bidrar i betydelig grad til å bedre livskvalitet, forlenge livet og lindre plager. I en studie ble det funnet fem års overlevelse hos 59 prosent av rammede menn og 45 prosent hos kvinner med hjertesvikt. 

Fakta om Hjertesvikt, kronisk:

Ved hjertesvikt er hjertets evne til å pumpe blod til resten av kroppen nedsatt. Det fører til tung pust, tretthet, hjertebank, væskeansamling og hevelse i kroppen fordi blodforsyningen til enkelte organer blir for dårlig.

Begge kjønn rammes, men hjertesvikt forekommer ti år tidligere hos menn enn hos kvinner. Risikoen for hjertesvikt øker med alderen - omtrent 75 prosent av hjertesviktpasientene er over 75 år. 

Ca 75 prosent av all hjertesvikt skyldes tidligere hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk. Hjertesvikt behandles med livsstilsendring og legemidler. Prognosen avgjøres av pasientens alder og kjønn, årsaken til hjertesvikten og hvor stor skade det er på hjertet. 

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Mahabad Khalid

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk