Hjerterytmeforstyrrelse

Hjertearytmier

Sist oppdatert 19.05.2015

Hjertet er en stor muskel som pumper blod ut til kroppen. En rekke kompliserte elektriske koblinger gjør det mulig at hjertet slår effektivt. Endringer i disse signalene forstyrrer hjerterytmen.

Enkelte hjerterytmeforstyrrelser er helt vanlige, mens andre kan være alvorlige og trenge behandling. Hvis man opplever en følelse av at hjertet hopper en ekstra gang før hjerteslagene igjen er vanlige, har man ekstrasystoler, eller ekstraslag. Det er svært vanlig og som regel helt ufarlig. Men ved andre former for hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel hvis man har svært høy eller svært uregelmessig puls, bør man kontakte lege umiddelbart.

Hjertet består av en rekke muskler. For at hjertet skal kunne pumpe blod ut i kroppen, må disse musklene trekke seg sammen samtidig og rytmisk. Det skjer ved at elektriske signaler spres gradvis gjennom hele hjertet og ender i en stor sammentrekning. Signalene starter i «sinusknuten», et område i hjertet med spesialceller som har evnen til å dirigere hele hjertets pumpeevne. Det området ligger omtrent ved det ene forkammeret til hjertet, og signalene spres herfra og helt ned til hjertekamrene hvor blodet pumpes ut. Hjertet slår med mellom 60 og 100 slag i minuttet (det er store variasjoner). Det er en rekke endringer i disse elektriske signalene som kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Enkelte ganger kan hjertet slå for fort, andre ganger for sakte, man kan hoppe over noen pulsslag, sammentrekningen kan være urytmisk og så videre.

Ekstrasystoler/ekstraslag er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som kan opptre hos oss alle og som knapt er merkbar. Det er en rytmeforstyrrelse som rett og slett er et ekstraslag utenom den vanlige pulsen. Man føler at hjertet «hopper» en ekstra gang, før man igjen har vanlige hjerteslag. Det er som regel helt ufarlig og veldig vanlig, selv om det kan opptre ofte i løpet av en dag. 

Plutselig rask hjerteaksjon (paroksysmal tachykardi) er en annen hjerterytmeforstyrrelse som er godt kjent. Den rytmeforstyrrelsen oppstår når de elektriske signalene starter fra et annet sted i hjertet enn sinusknuten. Da kan man plutselig få svært høy puls, kanskje oppimot 200 slag i minuttet. Det kan vare i flere minutter, men det vil normaliseres av seg selv.

Hjerterytmeforstyrrelsen atrieflutter, som også kalles hjerteflimmer, oppstår når forkamrene har flere elektriske impulser enn hjertekamrene. Da vil forkamrene ha ulik frekvens enn hjertekamrene, og hjertekamrene klarer dermed ikke å trekke seg sammen og pumpe blod ved hver elektrisk impuls. For eksempel kan forkamrene slå med en frekvens på 300, mens hjertekamrene kun pumper blod hver tredje gang. Hjertet slår derimot regelmessig.

Hjerterytmeforsryrrelsen hvor det er en ledningsblokade kaller vi AV-blokk. De elektriske signalene i hjertet følger grener nedover, altså ferdiglagde passasjer. Om enkelte av disse er blokkert, vil impulsene stoppe opp. Det er ofte etter at denne delen av hjertet er skadet, og dermed klarer ikke impulsene å ledes videre. Da har hjertet backup-mekanismer som på ny starter en elektrisk impuls. Hjertet slår da med lavere frekvens, og man kan ha store problemer med å øke pulsen nok or eksempel ved fysisk aktivitet.

Med hjerterytmeforstyrrelsen grenblokk vil de elektriske signalene være noe forsinket og dermed gi en sammentrekning av hjertet litt senere enn normalt. Det er som regel et tilfeldig funn og ikke forbundet med sykdom/symptomer.

Hjerterytmeforstyrrelsen som vi kaller ventrikkeltachykardi/-flimmer er en svært alvorlig tilstand. Det som normalt er en synkron og rytmisk sammentrekning av hjertemusklene har nå blitt totalt kaos. Muskelceller trekker seg sammen uavhengig av hverandre og hjertet pumper derfor veldig lite effektivt. Man kan ha så mye som 500 hjerteslag i minuttet, men likevel får man nesten ikke blod ut til kroppen.

Symptomer

Rytmeforstyrrelser kan ha kraftige symptomer, men også være noe man ikke selv merker. Enkelte får diagnosen tilfeldig ved legeundersøkelse.

Om man har enkelte typer rytmeforstyrrelser vil selve følelsen av at hjertet slår urytmisk være enkelt å merke. Noen kan beskrive såkalt «harehjerte» eller rask puls. Enkelte kan også ha problemer med besvimelse, svimmelhet og tungpust. I alvorlige tilfeller kan man også få smerter fra hjertet, såkalt hjertekrampe/angina pectoris. Rytmeforstyrrelser kan være svært stressende og ekkelt, og noen kan utvikle et angstliknende anfall.

Behandling og forebygging

Det er stor variasjon i behandling av rytmeforstyrrelser. Noen trenger ikke behandling, mens andre kan ha behov for medikamenter eller innsettelse av pacemaker.

Det er en rekke medikamenter man kan benytte seg av i behandlingen av hjerterytmeforstyrrelser. Enkelte medikamenter vil hjelpe hjertet å pumpe mer effektivt og roe ned frekvensen. Andre medikamenter kan hemme de elektriske impulsene som eventuelt gjør sammentrekningen urytmisk. Det finnes mange ulike medikamenter, og ofte trenger man henvisning til hjertespesialist om det er en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse.

Om hjertet er kommet inn i en rytmeforstyrrelse, vil enkelte ha stor nytte av defibrillering, eller elektrokonvertering. Man gir hjertet et elektrisk støt med elektroder og «nullstiller» hjertet. Slik vil den opprinnelige impulsen fra sinusknuten igjen starte opp, og normal sammentrekning av hjertet finner sted. Normalt sett er dette en planlagt prosedyre, og pasienten kommer fastende til sykehuset og får kortvarig anestesi/narkose. Unntaket er i akutte situasjoner. Arterie carotis er navnet på en av blodårene vi har på halsen. Her sitter det celler som har evnen til å roe ned sammentrekningen av hjertet. Enkelte rytmeforstyrrelser kan bedres ved å massere denne arterien. Carotis massasje utføres av lege.

Når rytmeforstyrrelse oppstår fordi elektriske baner er endret eller overaktivert, kan det være nyttig å hemme disse banene. Det kan gjøres med ablasjonsteknikk. Da setter man en tynn metalltråd inn i en blodåre i underarmen eller lysken. Så finner man veien helt opp til hjertet, gjenkjenner den elektriske banen som gir rytmeforstyrrelsen, og hemmer dette området, enten ved elektrisk strøm eller radiobølger. Man ønsker å forsøke medikamenter før ablasjon.

Ved enkelte rytmeforstyrrelser (spesielt ved alvorlige symptomer) kan man sette inn en pacemaker under huden ved brystmuskelen. Den vil ha elektroder/ledninger som er satt inn i selve hjertet, og vil kunne styre hele hjertets pumpeevne gjennom å overta funksjonen til sinusknuten. Med andre ord er pacemakeren stilt inn på en bestemt frekvens, som vil hindre rytmeforstyrrelsen. Pacemakere har god levetid, tidvis opptil 15 år.

Automatisk defibrillator/ICD brukes ved de mest alvorlige rytmeforstyrrelsene hvor man må sette inn en defibrillator, et lite elektrisk apparat som merker når hjertet slår feil og korrigere de elektriske impulsene og får dem til å slå normalt igjen. På denne måten kan pasienten unngå en svært alvorlig situasjon.

Undersøkelse og diagnostikk

Enkelte oppsøker selv lege på grunn av følelsen av en rytmeforstyrrelse, mens andre får dette diagnostisert tilfeldig ved helsesjekk.

Det aller viktigste for denne diagnosen er samtalen man har med legen. Her vil legen spørre om hvordan rytmeforstyrrelsen oppstår, varighet, svimmelhetsanfall og besvimelse, andre symptomer og generelt hvor mye man blir påvirket i dagliglivet av rytmeforstyrrelsen. Legen vil også spørre om andre i familien har samme problemer.

Å telle pulsslagene er en god og enkel undersøkelse, gjerne mens man lytter på hjertet med stetoskopet. Da får man et inntrykk av om hjertet slår synkront og rytmisk. Man kan også ta et EKG (elektrokardiogram) for å få god informasjon om hjertets elektriske ledning, eventuelt også døgnmåling av EKG. Enkelte ganger kan man ta en anstrengelsestest mens man følger med på hjertets elektriske aktivitet, i tilfelle rytmeforstyrrelsen oppstår kun under fysisk aktivitet.  

Årsak

Det er en rekke årsaker til rytmeforstyrrelser. Enkelte får det uten noen spesifikk årsak, mens andre kan ha hatt en skade i hjertet eller tatt medisiner som kan gi endringer i hjertets pumpeevne.

Enkelte rytmeforstyrrelser kan oppstå umiddelbart etter fødsel og er dermed medfødte. Enkelte er arvelige og kan oppstå senere i livet. Andre kan få rytmeforstyrrelser i løpet av livet, enten helt uten årsak, eller etter en skade på hjertet, for eksempel hjerteinfarkt eller hjertebetennelse. Da kan man få arr i hjertemusklene, som endrer de elektriske banene. Det er også enkelte hormoner som kan gi rytmeforstyrrelser og endring i enkelte stoffer i blodet (elektrolytter) for eksempel ved dehydrering eller nyresykdom.

En annen årsak som er relativt vanlig, er rytmeforstyrrelser etter inntak av alkohol eller kaffe/koffein. Da kan hjertet slå ekstra raskt og hardt, og dette kan være ubehagelig. Som regel er dette helt ufarlig. Enkelte medikamenter kan også gi rytmeforstyrrelser, det burde legen eventuelt informere om. Idrettsutøvere kan også få rytmeforstyrrelser, og burde følges opp jevnlig av spesialist om de har risikofaktorer.

Prognose

Om rytmeforstyrrelsen er uskyldig, er prognosene gode. Hvis rytmeforstyrrelsen er av mer alvorlig art, kan man få problemer på lang sikt.

De fleste rytmeforstyrrelser er uskyldige og gir ikke store plager og kan eventuelt behandles effektivt. Enkelte går også over av seg selv. Legen kan også lære bort enkle triks som gjør at man unngår «anfall» av rytmeforstyrrelsen. Dessverre kan man måtte leve med hjerterytmeforstyrrelser resten av livet, men de fleste lærer å takle det godt.

De mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelsene kan være skadelige for hjertet på lang sikt, og man kan utvikle hjertesvikt og annen hjertesykdom. De mest alvorlige rytmeforstyrrelsene kan gi plutselig død. Generelt kan man si at ved god behandling vil rytmeforstyrrelsene takles godt, men problemet er å oppdage dem tidlig nok. Symptomene kan være uspesifikke, og man kan dermed ha hatt en rytmeforstyrrelse i mange år før lege kontaktes.

Fakta om Hjerterytmeforstyrrelse:

Hjertet er en stor muskel som pumper blod ut til kroppen. En rekke kompliserte elektriske koblinger gjør det mulig at hjertet slår effektivt. Endringer i disse signalene forstyrrer hjerterytmen.

Enkelte hjerterytmeforstyrrelser er helt vanlige, mens andre kan være alvorlige og trenger behandling. Hvis man opplever en følelse av at hjertet hopper en ekstra gang før hjerteslagene igjen er vanlige, har man ekstrasystoler, eller ekstraslag. Det er svært vanlig og som regel ufarlig. Men ved andre former for hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel hvis man har svært høy eller svært uregelmessig puls, bør man kontakte lege umiddelbart.

Noen medisiner og operative behandlinger kan være effektive mot hjerterytmeforstyrrelser. I mer akutte tilfeller kan man trenge defibrillering for å få hjertet inn i normal rytme igjen.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk