Hjertemuskelbetennelse

Myokarditt

Sist oppdatert 18.05.2015

Hjertemuskelbetennelse er en betennelsestilstand som rammer hjertemuskulaturen. Det finnes flere ulike årsaker til hjertemuskelbetennelse, den mest vanlige er virusinfeksjon.

Alle personer kan få hjertemuskelbetennelse, både voksne og barn, kvinner og menn. Noen opplever ingen spesielle plager eller tegn på at de har sykdommen, andre kan få symptomer på hjertesvikt og oppleve hjerterytmeforstyrrelser. Hjertemuskelbetennelse skyldes at hjertet, som hovedsakelig består av muskelvev, rammes av betennelse. Konsekvensen av denne hjertemuskelbetennelsen er nedsatt hjertefunksjon. Hjertemuskelbetennelse etterfølger oftest en forkjølelse eller influensasykdom, og vil i et slikt tilfelle oftest skyldes virus. Men det finnes også andre årsaker til utvikling av hjertemuskelbetennelse.

Fordi enkelte ikke har symptomer ved hjertemuskelbetennelse, og dermed ikke oppsøker lege og får sykdommen diagnostisert, antar en at dette er en sykdom som forekommer hyppigere enn de tilfellene som registreres. Hjertemuskelbetennelse er en alvorlig sykdom, men de fleste opplever likevel å bli helt friske igjen. Samtidig vil enkelte få behov for hjertetransplantasjon. Hjertemuskelbetennelse er også den vanligste årsaken til plutselig død hos unge mennesker. Dersom legen mistenker hjertemuskelbetennelse, medfører dette innleggelse på sykehus.

Symptomer

Hjertemuskelbetennelse kan arte seg på ulike måter. Enkelte har ingen symptomer, mens andre har plager med hjerterytmeforstyrrelser og symptomer på hjertesvikt.

De vanligste symptomene ved hjertemuskelbetennelse er slitenhet, tungpustethet og smerter i brystet. Brystsmerter forekommer spesielt hvis man samtidig har hjerteposebetennelse, som betyr at også hjerteposen, som omgir hjertemuskelen, er betent. Tilstanden kan da minne om akutt hjerteinfarkt. I starten av sykdomsforløpet kan man oppleve feber og ømhet eller smerter i muskulatur ellers i kroppen. Symptomer på hjertemuskelbetennelse kan oppstå i etterkant av luftveisinfeksjoner eller febersykdom. Lymfeknuter kan være forstørret. Fordi både infeksjoner og andre sykdommer kan medføre hjertemuskelbetennelse, vil noen ha symptomer fra andre steder i kroppen enn brystet, som skyldes den underliggende sykdommen. Det kan for eksempel være influensaliknende symptomer.

Det er vanlig å utvikle rytmeforstyrrelser i hjertet ved hjertemuskelbetennelse. Det kan oppleves som at hjertet slår raskt og/eller uregelmessig, og kan gi svimmelhet og tendens til besvimelse. Hjertemuskelbetennelse kan utvikle seg til hjertesvikt, som kjennetegnes av blant annet slitenhet, nedsatt anstrengelsestoleranse, tungpustethet og hevelse i anklene. 

Behandling og forebygging

Behandlingen av hjertemuskelbetennelse vil i hovedsak rette seg mot plagene den enkelte pasient med hjertemuskelbetennelse har.

Lettere tilfeller av hjertemuskelbetennelse går gjerne over av seg selv uten noen spesiell behandling. Det er likevel behov for innleggelse på sykehus for å observere at hjertemuskelbetennelsen er stabilisert uten hjertesvikt og rytmeforstyrrelser. For øvrig er behandlingen av hjertemuskelbetennelse først og fremst støttende behandling. Det vil si at en ikke behandler selve hjertemuskelbetennelsen i seg selv, men at behandlingen retter seg mot følgetilstander av hjertemuskelbetennelsen, som for eksempel hjerterytmeforstyrrelser eller hjertesvikt. I alvorlige tilfeller kan det bli aktuelt med mekanisk sirkulasjonsstøtte eller hjertetransplantasjon. Ved enkelte former for hjertemuskelbetennelse kan det være aktuelt å gi medikamenter som demper immunforsvaret.

Etter å ha gjennomgått en hjertemuskelbetennelse er det anbefalt å unngå fysisk aktivitet i en periode, der varigheten av denne perioden vil avhenge av alvorlighetsgraden til hjertemuskelbetennelsen, og tilstanden til hjertet etter gjennomgått sykdom. Det kan også være viktig å begrense alkoholforbruk etter å ha hatt alvorlig hjertemuskelbetennelse. 

Undersøkelse og diagnostikk

Gullstandarden for å stille diagnosen hjertemuskelbetennelse er vevsprøve av hjertemuskulaturen, men i mange tilfeller nøyer man seg med å stille en sannsynlig diagnose ut ifra pasientens symptomer og legens funn ved klinisk undersøkelse, blodprøver og billeddiagnostikk.

Ved diagnostikk av en sykdom vil det kliniske bildet, det vil si pasientens symptomer og de tegn til sykdom som legen finner ved klinisk undersøkelse, være viktig for å stille diagnosen. Hjertemuskelbetennelse er en diagnose det kan være vanskelig å stille fordi symptomene og tegnene varierer fra å ikke være til stede, til influensaliknende plager, brystsmerter, hjertesvikt, pusteproblemer og plutselig død. Altså arter hjertemuskelbetennelse seg på ulikt vis fra person til person, slik at resultatet fra ulike diagnostiske undersøkelsesmetoder kan variere. 

Ved mistanke om hjertemuskelbetennelse er det nødvendig med sykehusinnleggelse for videre utredning og eventuell behandling. I tillegg til de nevnte symptomene, vil det hos enkelte pasienter kunne høres nyoppståtte bilyder over hjertet. Blodprøver tas for å se etter tegn på infeksjon, og etter markører som er spesifikke for hjertemuskelcellene.

EKG (elektrokardiografi, der elektroder plasseres på kroppen og registrerer hjertets elektriske aktivitet) tas for å se etter forandringer som kan være typiske for hjertemuskelbetennelse. Røntgen av brystet kan vise et stort hjerte, og tegn på at blod havner i lungene fordi hjertets evne til å pumpe blod ut i kroppen er redusert. MR (magnetresonanstomografi) av hjertet kan påvise betennelse og ødem (opphopning av væske utenfor blodkar) i hjertemuskelen. Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet) kan hjelpe til med å utelukke andre årsaker til hjertesvikt enn hjertemuskelbetennelse, samt si noe om tilstanden til hjertet, det vil si alvorlighetsgraden av hjertemuskelbetennelsen. Ved hjertemuskelbetennelse kan ekkokardiografi også vise nedsatt pumpefunksjon og eventuelt utvidelse av deler av hjertet samt eventuell væske i hjerteposen, men det er imidlertid ingen slike funn som er helt spesifikke for akutt hjertemuskelbetennelse.

Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å ta en vevsprøve av selve hjertemuskulaturen, og det er den såkalte gullstandarden for å stille diagnosen hjertemuskelbetennelse. Dog er det en undersøkelse som av flere grunner ikke utføres rutinemessig, men forbeholdes alvorlige tilfeller av hjertemuskelbetennelse, eller manglende respons på behandling. 

Årsak

I Norge er virusinfeksjoner den hyppigste årsaken til hjertemuskelbetennelse.

Virusinfeksjoner er den vanligste årsaken til hjertemuskelbetennelse i industrialiserte land. Mer sjeldent kan også infeksjon med bakterier gi hjertemuskelbetennelse. Hos de med svekket immunforsvar kan infeksjoner med sopp og parasitter være årsaken. Hjertemuskelbetennelse kan også oppstå uten at det foreligger noen infeksjon, en såkalt steril hjertemuskelbetennelse, ved at kroppens immunforsvar reagerer på for eksempel andre sykdommer i kroppen, medisiner eller utstøting av transplantater. 

Prognose

En blir som regel helt frisk igjen etter å ha gjennomgått en hjertemuskelbetennelse. Samtidig er hjertemuskelbetennelse blant de vanligste tilstandene som medfører hjertetransplantasjon og død hos unge mennesker.

Selv om hjertemuskelbetennelse som regel går helt over, er det en alvorlig tilstand som kan føre til utvidelse av hjertet. Det er ikke kjent hvor ofte det skjer, men det sees hyppigere hos de som har tegn på hjertesvikt fra begynnelsen av sykdomsforløpet. Hvis en slik tilstand med utvidet hjerte utvikler seg raskt, er prognosen alvorlig, og det kan bli nødvendig med hjertetransplantasjon. Hjertemuskelbetennelse er også den vanligste årsaken til plutselig død hos unge mennesker. 

Fakta om Hjertemuskelbetennelse:

Hjertemuskelbetennelse er en betennelsestilstand som rammer hjertemuskulaturen. Det finnes flere ulike årsaker til hjertemuskelbetennelse, den mest vanlige er virusinfeksjon.

Alle personer kan få hjertemuskelbetennelse, både voksne og barn, kvinner og menn. Enkelte har ingen symptomer, mens andre har plager med hjerterytmeforstyrrelser og symptomer på hjertesvikt.

En blir som regel helt frisk igjen etter å ha gjennomgått en hjertemuskelbetennelse. Samtidig er hjertemuskelbetennelse blant de vanligste tilstandene som medfører hjertetransplantasjon og død hos unge mennesker.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Live Løvaas Stang-Lund

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk