Hjerteflimmer

Atrial fibrillation

Sist oppdatert 18.05.2015

Ved hjerteflimmer er det raske og uregelmessige sammentrekninger i hjertets forkamre. De fleste som får hjerteflimmer, er over 70 år.

Hjerteflimmer, eller mer presist atrieflimmer, medfører oftest uro/ubehag i brystet, hjertebank, tung pust og slitenhet, men mange opplever ingen symptomer. Ved undersøkelse av pasientens puls kan legen ofte kjenne uregelmessig puls, men sikker diagnose kan bare stilles ved hjelp av EKG. Det er en rekke forskjellige behandlinger som består av medisiner og/eller elektrostøt for å gjenvinne normal rytme. De fleste får kronisk medikamentell behandling, og de aller fleste må bruke blodfortynnende medisiner. Ablasjonsbehandling er en ny type behandling hvor man går inn i hjertet med elektroder og prøver å få kontroll på det elektriske kaos i hjertet som er årsak til atrieflimmer.

Hjerteflimmer oppstår i hjertets forkamre (atrier). Hjertet er delt i fire rom, som kalles hjertekamre. Det har to forkamre (atrier), og to hjertekamre (ventrikler). Det er hjertekamrene som har som oppgave å pumpe blod ut i kroppen. Forkamrene tar imot blodet som kommer til hjertet, og fyller hjertekamrene med blod. Det er elektriske signaler i muskelcellene i hjertet som gjør at hjertekamrene pulserer symmertrisk og i et bestemt mønster. Ved hjerteflimmer er det elektrisk kaos i forkamrene, og dermed trekker forkamrene seg ikke lenger sammen slik de skal.

Hjerteflimmer/atrieflimmer kan være anfallsvis, vare i en periode (dager eller måneder), eller det kan være konstant. Forekomst øker med økende alder.

Symptomer

Mange med hjerteflimmer er lite plaget. Andre kan ha symptomer som oppleves som ubehagelige og skremmende.

Mange merker ikke at de har atrieflimmer, selv om de fleste har klare symptomer. De merker ofte hjertebank med rask og ujevn, uregelmessig hjerterytme og kan få vanskeligheter med å puste. Nærmest alle merker at de har mindre utholdenhet og får større problemer ved fysisk aktivitet. Det kan føre til både brystsmerter, svimmelhet, angstfølelse, indre uro og i enkelte tilfeller til besvimelse. Mange opplever at hjerteflimmeren kommer og går, det vil si at rytmeforstyrrelsen ikke er til stede hele tiden.

Behandling og forebygging

Hjerteflimmer behandles ulikt avhengig av hvor lenge flimmeren har vært tilstede.

Ved hjerteflimmer som nettopp har oppstått, bør pasientene sendes raskt til sykehus. Dersom flimmeren har vart en til to dager, vil man på sykehus raskt kunne få hjertet til å slå normalt igjen. Det gjøres ved at det sendes strøm gjennom hjertet, såkalt elektrokonvertering. Pasienter som får slik behandling, legges i narkose først.

Ved anfallsvis hjerteflimmer finnes det teknikker som kan få hjertekamrene til å slå som normalt igjen. En teknikk man kan bruke, er å holde for nese og munn mens man presser ut luft av lungene (Valsavas manøver). Andre kan ha effekt av å utløse brekningsrefleksen. Et annet knep er å massere på blodårene på halsen, kalt carotismassasje.

Dersom flimmeren har vart i mer enn to døgn, må blodet fortynnes før man kan gjennomføre elektrokonvertering. Da behandles man med blodfortynnende medisiner i to til tre uker før man kommer tilbake til sykehuset for behandling. Årsaken til det er at man vil være sikre på at det ikke finnes blodpropper i hjertet når man behandler med strøm.

Dersom flimmeren har vart lenge, vil elektrokonvertering ikke være noen god behandling, fordi nesten alle får hjerteflimmer på ny senere. Da vil det være aktuelt å gi medisiner. I tillegg til medisiner som har som mål å gi normal puls, er det ofte aktuelt å gi blodfortynnende medisiner i tillegg.

En nyere metode i behandlingen av atrieflimmer er ablasjonsbehandling. Det er et inngrep som krever at man går inn i hjertet med elektroder hvor man prøver å finne de strømbanenen som har laget det elektriske kaoset og ødelegge disse. Det kan være en effektiv behandling, men tilbakefall forekommer, og det er en meget ressurskrevende behandling.  

Mange pasienter med hjerteflimmer har i tillegg hjertesvikt. Behandling av de pasientene er utfordrende, og det vil ofte være behov for vurdering og behandling hos en hjertespesialist.

Undersøkelse og diagnostikk

Hjerteflimmer gir et karakteristisk EKG.

Elektrokardiogram (EKG) er en måling av den elektiske aktiviteten i hjertet. En lege vil raskt kunne se at det dreier seg om hjerteflimmer dersom det tas EKG mens pasienten har symptomer. Før det tas EKG, vil en lege ofte mistenke hjerteflimmer når pasienten forteller om sine plager og symptomer. Legen vil ofte også gjøre en undersøkelse med måling av blodtrykk og puls, lytte på hjertet og lungene, se etter tydelige årer på halsen og etter hovne bein. 

Årsak

Ved kronisk hjerteflimmer er årsaken ofte annen sykdom.

Hjerteflimmer (atrieflimmer) kan ha en rekke forskjellige årsaker. Det mest vanlige er hjertesykdom på grunn av enten høyt blodtrykk eller skade på hjerte og hjerteklaffer. Etter angina og hjerteinfarkt er det ofte at hjerteflimmer oppstår. Andre forhold som lavt stoffskifte, overvekt med fedme og diabetes gir også økt tendens til hjerteflimmer. Det samme er tilfelle hos pasienter med lungesykdommer som KOLS. Alkohol er en kjent hjertegift, og høyt inntak kan også føre til hjerteflimmer - også kalt for "mandagshjerte". Hos nærmere 30 prosent finner legen ingen tydelig og sikker årsak.

Hjerteflimmer hos 40-50 åringer som gjennomfører store styrkeløp som "Birken" og maraton har fått mye oppmerksomhet de siste årene. En er noe usikker på årsaken til at yngre personer som driver med mye kondisjonstrening opplever hjerteflimmer, men det er antatt at store blodmengder inn til hjertet kan trykke på veggene i forkammeret og lage rot i strømledningene, og dermed utvikles hjerteflimmer. Personer med ellers helt friske hjerter kan også få forbigående hjerteflimmer.

Prognose

Prognosen avhenger av om hjerteflimmeren er forbigående eller ikke.

Ved forbigående hjerteflimmer er prognosen god, og ofte går den over av seg selv. Dersom hjerteflimmeren har oppstått som resultat av annen sykdom, kan den forsvinne når årsaken behandles.

Vedvarende hjerteflimmer er ikke sjelden en sykdom man må leve med livet ut. Den gir noe økt risiko for hjerneslag. Dersom man må bruke blodfortynnende medisin, er det en viss risiko for å få blødning.

Fakta om Hjerteflimmer:

Ved hjerteflimmer er det raske og uregelmessige sammentrekninger i hjertets forkamre. De fleste som får hjerteflimmer, er over 70 år. Men i de senere år er det også kjent at en del personer, ofte i 40-50-årene, som driver med hard kondisjonsidrett, får hjerteflimmer.

Hjerteflimmer oppstår i hjertets forkamre, atriene, og heter derfor mer presist atrieflimmer.

Hjerteflimmer medfører oftest uro/ubehag i brystet, hjertebank, tung pust, slitenhet, men mange opplever ingen symptomer. Sikker diagnose stilles ved bruk av EKG. Det finnes ulike behandlinger, avhengig av årsaken til hjerteflimmeret. Hjerteflimmer gir noe økt risiko for blodpropp.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk