Aortastenose

Aortic stenosis

Sist oppdatert 26.05.2015

Ved aortastenose blir aortaklaffen trang og gir plager i form av tungpustethet, brystsmerter, svimmelhet og slitenhet i forbindelse med anstrengelse.

Aortastenose er en sykdom på aortaklaffen. Aortaklaffen ligger mellom venstre hovedkammer i hjertet og hovedpulsåren, og fungerer normalt som en enveisventil. Klaffene kan angripes av betennelse eller forkalkes. «Stenose» betyr forsnevring av en åpning, eller enklere, at det blir trangt. Aortastenose fører til økt belastning på hjertet og mindre blod ut i hovedpulsåren. Ubehandlet vil aortastenose kunne føre til hjertesvikt fordi forsnevringen i hjerteklaffen fører til at venstre hovedkammer må pumpe hardere for å presse blodet gjennom den trange åpningen. 

Aortastenose er den vanligste av sykdommene på hjerteklaffene. Risikoen for å utvikle aortastenose øker med alderen og det er vanligere hos menn enn kvinner. Aortastenose er ofte forbundet med høyt blodtrykk og generell åreforkalkning i kroppen, men kan også være medfødt eller komme etter betennelse. Aortastenose utvikles gradvis og over mange år. Mange har ikke plager i det hele tatt, og bare halvparten av de med aortastenose får diagnosen. Aortastenose kan oppdages tilfeldig ved at legen hører en ekstra lyd over hjertet (bilyd) når hun hører på hjertetonene. Symptomer på aortastenose kan være brystsmerter og tungpustethet ved anstrengelser, generell slitenhet og svimmelhet. Eneste behandling som kurerer aortastenose, er kirurgi ved innsetting av kunstig ventil. Ved kirurgi er prognosen for aortastenose god.

Symptomer

Det er ofte lang tid uten plager ved aortastenose. Etter hvert kommer symptomer som tungpustethet og brystsmerter ved anstrengelser, følelse av å være sliten og svimmelhet.

Aortstenose er en tilstand som utvikler seg gradvis over mange år. Mange har en lang periode uten ubehag eller plager på grunn av tilstanden. Etter hvert som aortaklaffen blir trangere, oppstår symptomene. I den tidlige fasen er det vanlig at man blir raskere andpusten ved anstrengelser og at man tåler mindre trening og fysisk aktivitet enn tidligere. Brystsmerter som oppstår ved anstrengelse er også vanlig. Mange føler seg mer sliten enn vanlig i hverdagen, uten at det er noen opplagt forklaring på det. Svimmelhet og besvimelse er vanlig, spesielt ved anstrengelse. Etter hvert som hjerteklaffen blir enda trangere og stivere, vil plagene kunne oppstå ved stadig mindre anstrengelser.

Behandling og forebygging

Eneste helbredende behandling for aortastenose er kirurgi. Ved kirurgi settes det inn en ny hjerteklaff.

For å forebygge aortastenose må faktorer som bidrar til åreforkalkning reduseres, slik som å slutte og røyke og redusere mengden mettet fett i kosten. Nedtrapping ved høyt forbruk av alkohol og økt fysisk aktivitet er også viktige faktorer.  Disse tiltakene gjelder også dersom diagnosen aortastenose allerede er stilt.

Eneste behandlingen som kan kurere aortastenose, er kirurgi med innsetting av ny hjerteklaff. Den nye klaffen som settes inn, er enten mekanisk eller biologisk. Alder er avgjørende for valget. En biologisk klaff varer i 15-20 år, men gir ikke behov for blodfortynnende medisiner resten av livet. En mekanisk klaff varer livet ut, men betyr også at blodfortynnende medisin må brukes resten av livet for å hindre blodpropp.

Operasjon er imidlertid ikke aktuelt for alle pasienter, og kommer an på graden av forsnevring i hjerteklaffen. Dersom det er totalt fravær av plager, tilbys det som regel ikke operasjon. Det best passende tidspunktet for operasjon er «rett før» utvikling av symptomer, men hos mange skjer det senere. Dersom aortastenosen har blitt oppdaget tilfeldig før utvikling av symptomer, vil jevnlig oppfølging av lege med regelmessig undersøkelse av hjertet øke sjansen for operasjon på et optimalt tidspunkt. Ved kjent aortastenose uten symptomer hos pasienten som skal gjennomgå annen hjertekirurgi, er det anbefalt å operere hjerteklaffen samtidig. Omtrent 1000 personer opereres årlig for aortastenose, og risikoen for komplikasjoner under operasjonen er i våre dager veldig liten.

Medikamentell behandling er aktuelt dersom det utvikles hjertesvikt. Etter operasjon og innsetting av ny mekanisk hjerteklaff må blodfortynnende behandling (Marevan) brukes livet ut. Dersom det er satt inn en kunstig hjerteklaff, er det også nødvendig med forebyggende antibiotisk behandling ved store kirurgiske inngrep i munnhulen, på grunn av fare for infeksjon.

Undersøkelse og diagnostikk

Typisk sykehistorie, ekstra lyd når legen lytter på hjertet og ultralydundersøkelse av hjertet er ofte nok for å stille diagnosen aortastenose.

Vanligvis tar det lang tid før tilstanden aortastenose gir symptomer, og det vil da for mange være naturlig å kontakte lege først når disse gjør seg gjeldende. Legen vil ta opp en sykehistorie, og stille spørsmål om typiske symptomer og risikofaktorer. I tillegg til sykehistorien vil legen gjøre en undersøkelse. På et legekontor er det først og fremst naturlig å lytte på hjertet og lunger, måle blodtrykket og ta blodprøver. Andre enkle undersøkelser kan være aktuelt hvis sykdomsbildet er litt uklart. Når legen lytter på hjertet til en person med aortastenose, spesielt hvis den er uttalt, vil det være mulig å høre en ekstra lyd når hjertet slår. En slik lyd kalles bilyd. Denne bilyden kan også være hørbar for legen før aortastenose gir symptomer, og det er derfor mulig å stille diagnosen aortastenose hos en person som føler seg frisk. EKG, som er en måling av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder festet på bryst, armer og bein, er en undersøkelse som ofte hører med. EKG er hos mange helt normalt.

På sykehuset er det mulighet for å gjøre mer grundig diagnostikk. Den beste undersøkelsen for å stille diagnosen aortastenose og si noe om graden av den, er doppler ekkokardiografi. Doppler ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet og uføres som regel av en hjertelege. Ultralydundersøkelsen gir et bilde av hjerteklaffen og blodstrømmen gjennom hjertet, og det er dermed mulig å si noe om hvor tett aortaklaffen er og hvor alvorlig tilstanden er. Røntgen av brystkassen kan også utføres, da det er mulig å se kalk på hjerteklaffene og størrelsen på hjertet. I tilfeller hvor legene er usikre på om diagnosen aortastenose er riktig, er det mulig å utføre belastningstester av hjertet.

Årsak

De vanligste årsakene til aortastenose er kalknedslag og aldersbetingede forandringer.

De vanligste årsakene til aortastenose er kalknedslag på hjerteklaffen og aldersbetingede forandringer. Risikofaktorer for å utvikle aortastenose er røyking, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet. Hjerte- og karsykdom i familien og høy alder øker også risikoen. Menn får oftere aortastenose enn kvinner.  Ved kalknedslag og aldersbetingede forandringer på aortaklaffen vil klaffen bli stivere, tjukkere og vanskeligere å åpne/lukke.

Aortaklaffen i hjertet fungerer som en ventil som blodet må passere for å komme ut i hovedpulsåren. Normalt består denne klaffen av tre «seil» som åpner og lukker ventilen. En til to prosent av befolkningen er derimot født med en variant med to «seil», og klaffen kalles da en bicuspid aortaklaff. Personer med bicuspid aortaklaff er mer utsatt for å få aortastenose på grunn av kalknedslag, og tilstanden oppstår ofte i 50-60 årsalderen. Tidligere var revmatisk hjertesykdom en hyppig årsak til aortastenose, men det er sjeldent i våre dager. I høy alder er det vanligere med aldersbetingede forandringer i hjerteklaffen i kombinasjon med kalknedslag, som årsak til aortastenose.

Prognose

Ved kirurgisk behandling av aortastenose er prognosen veldig god. Ubehandlet kan aortastenose føre til alvorlig hjertesvik og plutselig hjertestans.

Aortastenose oppdages ofte tilfeldig, og det er da mulig å følge utviklingen og tilby behandling på et riktig tidspunkt. Kirurgisk behandling for aortastenose blir stadig bedre, og det er i dag liten risiko ved gjennomføring av denne type operasjon. Kirurgi kan forlenge livet til mange med sykdom på hjerteklaffene, og det er god behandling av symptomene det gir. Dersom aortastenose behandles rett før tilstanden gir symptomer, er det mulig å unngå at det utvikles hjertesvikt. Leveutsiktene er da som hos jevnaldrende. Prognosen er god.

Ubehandlet har aortastenose dårligere prognose. Aortastenose kan ubehandlet føre til alvorlig hjertesvikt og plutselig hjertestans. Hjertesvikt kan utvikles gradvis, eller plutselig. Gjennomsnittlig levetid etter utvikling av symptomer, uten operasjon, er vanligvis to til tre år. Dette varier veldig fra person til person.

Fakta om Aortastenose:

Aortastenose er den vanligste av sykdommene på hjerteklaffene. Stenose betyr at noe er trangt, og ved aortastenose er det en tranghet i klaffen som slipper blodet fra hjertet og ut i hovedpulsåren. Risikoen for å utvikle aortastenose øker med alderen, og over fem prosent av de over 75 år har tilstanden. Aortastenose er vanligere hos menn enn kvinner. Aortastenose er ofte forbundet med høyt blodtrykk og generell åreforkalkning i kroppen.

Aortastenose utvikles gradvis og over mange år. Mange har ikke plager i det hele tatt, og bare halvparten av de med aortastenose får diagnosen. Symptomer på aortastenose kan være brystsmerter og tungpustethet ved anstrengelser, generell slitenhet og svimmelhet. Eneste behandling som kurerer aortastenose er kirurgi. Ubehandlet vil aortastenose kunne føre til hjertesvikt. Ved kirurgi er prognosen for aortastenose god.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Silvia Hasle Mo

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk