Hjertekrampe

Angina pectoris

Angina pectoris er en tilstand der hjertet har periodevis redusert tilgang på oksygen. Tilstanden kjennetegnes ved anfallsvise brystsmerter.

Hjertemuskelen er en sterk og viktig muskel som krever konstant tilførsel av blod og oksygen fra sine små blodårer. Dersom noen av disse årene, oftest grunnet åreforkalkning, ikke klarer å levere tilstrekkelig med blod, reduseres hjertemuskelens tilgang på oksygen. Hos personer med angina pectoris kan slike anfall opptre periodevis, og dette utløser brystsmerter av inntil 15 minutters varighet. Vi skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris. Ved stabil angina pectoris oppstår brystsmertene under aktivitet, og gir seg i hvile. Ved ustabil angina pectoris kan brystsmertene oppstå uavhengig av aktivitetsnivå, også i hvile.

Risikofaktorer er arv, røyking, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Alder er også en viktig risikofaktor, hvor vi ser økt hyppighet av tilstanden hos menn over 40 år, og kvinner over 50 år. Ved mistanke om angina pectoris er det viktig å oppsøke lege for undersøkelse, da tilstanden disponerer for alvorlig hjertesykdom, som hjerteinfarkt.

Symptomer

Brystsmerter av klemmende eller snørende karakter, som varer i inntil 15 minutter, er klassiske symptomer.

Typiske symptomer på angina pectoris er ubehag eller smerte lokalisert bak brystbenet, som utløses av fysisk anstrengelse og som forsvinner igjen innen 2-15 minutter i hvile. Selve brystsmertene beskrives ofte som klemmende og snørende, og noen kan kjenne utstrålende smerter til hals, kjeve, eller venstre skulder/arm.

Hos noen utløses anfallene lettere ved anstrengelse etter et måltid, og når det er kaldt i lufta.

Behandling og forebygging

En sunn livsstil og medikamenter er sentrale i både forebyggingen og behandlingen av angina pectoris. Kirurgi kan også være aktuelt.

Målet med behandlingen er å stoppe videre utvikling av åreforkalkningen, og å stabilisere sykdommen.

Røykeslutt, et sunt kosthold med lite usunt (mettet) fett og moderat fysisk aktivitet er svært viktige tiltak i egenbehandlingen av angina pectoris. Alle skal også ha en basisbehandling med medikamenter. Blant annet skal man ha tilgjengelig Nitroglycerin, som finnes både i tablettform som legges under tungen, og i sprayform. Legen instruerer deg i hvordan du skal bruke denne ved anfall. Ut over dette vil legen din sørge for optimal behandling rettet mot tilleggsfaktorer, som for eksempel behandle et høyt blodtrykk, diabetes eller et høyt kolesterol.

Hos noen vil kirurgiske inngrep være aktuelle. En metode kalles PCI. Det er en rask og effektiv metode som ikke krever narkose hos pasienten. Her går man inn i hjerteårene via andre blodårer i armen eller låret, for så å åpne opp den hjerteåren som er tett. En annen kirurgisk metode kalles bypass-kirurgi. Det er en større hjerteoperasjon som krever full narkose, og hvor den tette åren byttes ut med en annen, frisk åre.

Undersøkelse og diagnostikk

En klassisk sykehistorie i kombinasjon med et arbeids-EKG gir i de fleste tilfeller diagnosen.

Det er først og fremst den klassiske sykehistorien som gir legen diagnosen. Som tilleggsverktøy kan man utføre et arbeids-EKG. Det er en test der man ser på hjertets aktivitet under fysisk anstrengelse (sykling på ergometersykkel). Hjertespesialister tolker så EKG-et, som sier noe om hvordan hjertet fungerer under belastning. Dersom man har god effekt av nitroglycerin spray eller tabletter under anfall, vil dette ytterligere styrke diagnosen.

Årsak

Den vanligste årsaken til angina pectoris er trange hjerteårer som et resultat av forkalkninger og fettavleiringer i åreveggen.

Åreforkalkning er, til en viss grad, en naturlig del av vår aldringsprosess, noe som er forklaringen på at risikoen for angina pectoris øker jo eldre man blir. Men i tillegg til alder er det en rekke risikofaktorer som vi selv har mulighet til å påvirke. Røyking, høyt inntak av usunt (mettet) fett, overvekt og inaktivitet er nøkkelfaktorene som øker forkalkningen og fettavleiringen i åreveggene.

I sjeldnere tilfeller er angina pectoris forårsaket av hjerteklaffsykdom eller sykdom i selve hjertemuskelen.

Prognose

Angina pectoris disponerer for hjerteinfarkt og hjertesvikt, men med riktig behandling er prognosen god.

Prognosen avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen, men en sunn livsstil og optimal medikamentell behandling har oftest en god effekt på angina pectoris. Det viktigste tiltaket man kan gjøre selv, er å slutte å røyke. Ved effektfull behandling er både kort- og langtidsprognosene gode. Ved alvorlig sykdom eller dårlig effekt av behandlingen, er det hjerteinfarkt og hjertesvikt som er hovedkomplikasjonene.

Fakta om Angina pectoris:

Hjertekrampe gir brystsmerter av klemmende eller snørende karakter. Smertene er vanligvis over innen 15 minutter. Smertene blir verre ved anstrengelse, og avtar ved hvile. Nitroglycerin vil få smertene til å avta temmelig umiddelbart.

Hjertekrampe, eller angina pectoris, skyldes forkalkning i blodårene som fører oksygen til hjertet. Ved riktig medisinering er en sunnere livsstil vil det være mulig å redusere alvorlighetsgraden av hjertekrampe.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk