Lateksallergi

Latex allergy

Sist oppdatert 26.05.2015

Lateksallergi er allergi mot spesielle proteiner som finnes i lateks.

Reaksjonene på lateksallergi er varierte og forskjellige fra person til person. De fleste med lateksallergi reagerer med elveblest kort tid etter å ha blitt eksponert, mens andre derimot utvikler eksemforandringer som oppstår flere dager senere. Enkelte reagerer og med rennende øyne og nese, og noen utvikler astma.

Lateks (naturgummi) er utvunnet fra gummitreet, og brukes til å lage en rekke produkter, blant annet plasthansker, gummislanger, kondomer, ballonger, leker og medisinsk utstyr. Det finnes også syntetisk lateks, som ikke inneholder proteinene som fremkaller allergiske reaksjoner. Hvor mye lateks man må utsettes for for å utvikle allergi, er ukjent. Men dersom eksponering øker, vil også sjansen for å utvikle allergi øke. Reaksjonene på lateks er forskjellige og individuelle. Det vanligste er utvkling av håndeksem som følge av bruk av latekshansker. I noen få tilfeller kan en utvikle allergisk sjokk. Det gjelder som regel personer som tidligere har reagert kraftig på lateks.

Noen mennesker er mer utsatt for å utvikle lateksallergi. Det gjelder blant annet helsepersonell og renholdere, personer med ryggmargsbrokk og folk som har vært gjennom mange operasjoner og medisinske prosedyrer. Atopikere, det vil si mennesker som er disponert for allergi, har fire ganger så stor risiko for å utvikle lateksallergi. Mange matvareallergier kryssreagerer med lateks. Det betyr at dersom en er allergisk mot blant annet avokado, kiwi, banan eller kastanjenøtter, øker risikoen for å få lateksallergi. Også de som har håndeksem av andre årsaker har større risiko for å få lateksallergi.

Symptomer

Reaksjonene på lateksallergi er varierte og forskjellige fra person til person.

De fleste med lateksallergi reagerer med elveblest kort tid etter å ha blitt eksponert, mens andre derimot utvikler eksemforandringer som oppstår etter flere dager senere. Enkelte reagerer og med rennende øyne og nese, og noen utvikler astma.

Elveblest er en straks-reaksjon, som vanligvis startes som et kløende utslett med blemmer på den delen av huden som har vært i kontakt med lateks. Det kan for eksempel være på hendene etter å ha brukt plasthansker eller på kjønnsorganet i forbindelse med kondombruk. Symptomene utvikles som regel innen fem til femten minutter, men kan forsinkes i opptil flere timer. Som oftest er hudforandringene gått tilbake i løpet av 24 timer.

Det kan ta flere dager å utvikle kontakteksem. Typisk blir huden sår, hoven, kløende og rød. I noen tilfeller dannes det også væskende blemmer og sprekker i huden. Eksemet varer vanligvis fra noen dager til flere uker, og dersom eksponeringen for lateks fortsetter, vil også eksemet vare. Symptomer fra luftveiene, som rennende nese, sår hals og astma, er også vanlig. Det samme gjelder de typiske allergiske reaksjoner med kløende og rennende øyne.

Hos noen få følsomme personer kan lateks utløse livstruende reaksjoner (allergisk sjokk) dersom lateksproteinene kommer i kontakt med en slimhinne. Det er derfor viktig at personer med påvist lateksallergi gir beskjed om dette før de skal undersøkes av for eksempel tannlege eller gynekolog, og i forbindelse med operasjoner.

Behandling og forebygging

Personer som har fått påvist lateksallergi, må unngå nærkontakt med produkter som inneholder lateks. Dersom en har opplevd kryssreaksjoner med matvarer, bør en også unngå disse.

Eksemet som kan oppstå ved lateksallergi, behandles på samme måte som en behandler andre former for eksem. Betennelsesdempene salver eller kremer som inneholder kortikosteroider (for eksempel hydrokortison) er ofte hjelpsomme. Ved elveblest som gir uttalt kløe eller hevelse, kan en ta allergimedisiner (antihistaminer) for å lindre plagene.

Ved symptomer på allergisk sjokk (kløe og varmefølelse ledsaget av hjertebank, pustebesvær og uro), er akuttbehandlingen å raskt sette en sprøyte med adrenalin i en stor muskel (ofte i låret) og ringe medisinsk nødtelefon 113.

Den beste forebyggende behandlingen mot lateksallergi, er å forhindre at den oppstår. Det bør tas hensyn ved kirurgi på små barn som må gjennom mange operasjoner. I praksis betyr det at kirurgene, operasjonssykepleierne og andre som er i kontakt med barnet, bør bruke lateksfrie hanser. Også helsepersonell kan forhindre utvikling av lateksallergi hos seg selv ved å bruke vinylhansker istedenfor lateks.

Undersøkelse og diagnostikk

Den beste måten å diagnostisere lateksallergi på, er å utføre en prikktest. Det kan gjøres hos hudlege, spesialist i øre-nese-hals-sykdommer eller barnelege.

Før det utføres en prikktest, er det viktig med en grundig sykehistorie. Prikktesten gjennomføres ved å dryppe en dråpe med det allergifremkallende stoffet på underarmen. Deretter stikkes det hull på huden med en liten nål. Ved allergi vil det oppstå en reaksjon i huden med rødhet og hevelse, og det bekrefter diagnosen.

Blodprøver er mindre følsomme enn prikktesting, men kan likevel brukes i mange tilfeller. Lappetesting (epikutantesting) brukes for å påvise kontaktallergi for andre stoffer som finnes i gummi, og er derfor kun aktuelt for de som har eksem. Det kan kun utføres hos spesialist i hudsykdommer.

Årsak

Årsaken til lateksallergi er ikke fullstendig klarlagt.

Økende problematikk med lateksallergi er relatert til vekst i bruken av lateksprodukter.

Prognose

Dersom en først har utviklet lateksallergi, kan ikke allergien helbredes. Imidlertid kan symptomene behandles, og man kan unngå symptomer ved å unngå eksponering for lateks.

Symptomene går raskt tilbake når eksponeringen opphører, men antistoffene som dannes (IgE-verdiene) kan være forhøyet og påvises på blodprøver i mer enn fem år etterpå. Det betyr at dersom en igjen utsetter seg for lateks, er sjansen stor for at en på nytt vil utvikle en allergisk reaksjon.

Fakta om Lateksallergi:

De fleste med lateksallergi reagerer med elveblest kort tid etter å ha blitt eksponert, mens andre derimot utvikler eksemforandringer som oppstår flere dager senere. Noen får rennende øyne og nese, og noen utvikler astma. Som regel går symptomene bort i løpet av 24 timer. Men er man kraftig allergisk, kan man i verste fall få allergisk sjokk.

Lateks er det samme som naturgummi. Det finnes i produkter som plasthansker, gummislanger, kondomer, ballonger, leker og medisinsk utstyr. Medisinsk personell og rengjøringspersonell er blant yrkesgruppene som er særlig utsatt for å utvikle lateksallergi. Har man først fått lateksallergi, har man den for resten av livet. Men hvis man unngår kontakt med lateks, vil man heller ikke ha symptomer.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Allergi:

Allergi er en tilstand som kroppen får når den kommer i kontakt med harmløse stoffer som feiltolkes og aktiverer kroppens immunsystem.

En allergisk reaksjon kan derfor utløses av mat, medisiner, insekter og forskjellige stoffer mot huden, men ikke minst av alt enkelte stoffer vi puster inn. Allergi er en arvelig sykdom og som de senere år har vært sterkt økende.

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk