Allergisk sjokk

Anaphylactic shock

Et allergisk (anafylaktisk) sjokk medfører blodtrykksfall, og er den mest alvorlige allergiske reaksjonen et menneske kan få. Det er en akutt tilstand, men med rask og riktig behandling er prognosen svært god.

Et allergisk sjokk er en generalisert reaksjon, noe som vil si at den ikke bare er lokalisert til det området av kroppen som har vært i kontakt med det allergifremkallende stoffet (allergenet).

De vanligste årsakene til reaksjonen er insektstikk, matvarer og medikamenter. Et allergisk sjokk kan utvikle seg meget raskt. De første symptomene er ofte kløe, varmefølelse og slapphet. Etter hvert kan en få elveblest, pustebesvær og hjertebank, etterfulgt av bevissthetstap.

Alvorlige og raskt innsettende reaksjoner er livstruende. Det er da avgjørende at behandling startes øyeblikkelig.

Symptomer

Et allergisk sjokk er en systemisk reaksjon. Det vil si at det kan utvikles symptomer fra en rekke organsystemer. Huden, hjertet og lungene er ofte involvert.

Tidlige symptomer på allergisk sjokk er gjerne kløe, varmefølelse, slapphet og uro. Etterhvert utvikles det symptomer spesifikke for de forskjellige organsystemene.

Symptomer på allergisk sjokk fra hjerte og sirkulasjon kan være: Varmefølelse og rødme, hjertebank eller blekhet og kaldsvette. Kommer det allergiske sjokket fra lunger og luftveier, kan symptomene være: Heshet og hoste, tungpust og blålig misfarging av hud og slimhinner.

Symptomer på allergisk sjokk fra huden omfatter kløe og elveblest og hevelse i ansikt og tunge, mens symptomene vil være kvalme og brekninger, magesmerter og diaré dersom det allergiske sjokket kommer fra mage- og tarmsystemet. Kommer det fra hjernen og nervesystemet, vil symptomene være: Uro og angst, svimmelhet, redusert bevissthet og kramper.

Behandling og forebygging

Allergisk sjokk krever rask behandling i form av en adrenalinsprøyte som settes rett inn i en muskel, ofte i låret.

Akuttbehandling: Tilkall hjelp og legg pasienten flatt med hevede bein. En sprøyte med adrenalin settes raskt i stor muskel, ofte i låret. Ring medisinsk nødtelefon på 113 om det ikke allerede er gjort. Hvis pasienten ikke blir bedre, eller dersom symptomene forverres, kan en ny dose med adrenalin gis allerede etter fem minutter.

Deretter sørges det for at pasienten har frie luftveier, og det gis oksygen på maske i tillegg til væske rett inn i blodårene. Andre medisiner som brukes er allergimedisiner (antihistaminer) og kortison. Antihistaminene virker ved å dempe den allergiske reaksjonen, mens kortisonen skal hindre at det skjer en oppblussing av det anafylaktiske sjokket.

Etter et allergisk sjokk skal pasienten legges inn i sykehus og observeres i minimum 6-12 timer.

Undersøkelse og diagnostikk

Et allergisk sjokk diagnostiseres ut fra pasientens symptomer og tegn. Siden dette er en akutt tilstand som er avhengig av rask behandling, brukes det ikke tid på ytterligere undersøkelser.

Årsak

Et allergisk sjokk skyldes at hele kroppen reagerer kraftig på et stoff den ikke tåler.

De vanligste årsakene til allergisk sjokk er medikamenter (antibiotika, konstrastmidler til bildeundersøkelser, vaksiner), insektstikk (spesielt veps, bier og maur) og visse typer matvarer (blant annet fisk og skalldyr, nøtter, melk og egg).

Det stoffet man reagerer allergisk på, bindes til antistoffer på overflaten av såkalte mastceller. Det fører til at mastcellene ødelegges, og at det frigjøres stoffer som utvider blodårene. Som følge av dette faller blodtrykket. I tillegg fører frigjøringen til at det lekker væske ut av blodårene. Det senker blodtrykket ytterligere. Ofte vil også muskulaturen i luftveiene trekke seg kraftig sammen, noe som fører til pustebesvær.

Prognose

Med rask og riktig behandling er prognosen svært god.

Et allergisk sjokk oppstår vanligvis akutt (fra sekunder til få minutter), men det kan ta opp til en time før tilstanden utvikler seg. Som hovedregel kan en si at desto senere symptomene oppstår, jo mildere vil reaksjonen være. Dersom en behandles raskt, vil en i de aller fleste tilfeller oppleve at symptomene går fullstendig tilbake. Noen ganger er det imidlertid sett at personer har fått en ny allergisk reaksjon flere timer etter det første sjokket. Alle skal derfor legges inn på sykehus og observeres i minst 6-12 timer etter det første anfallet.

Personer som tidligere har hatt et allergisk sjokk, har større risiko for få det igjen dersom de utsettes for det samme allergifremkallende stoffet. Av denne grunn utstyres de ofte med en adrenalinsprøyte (EpiPen), som en kan få på resept av fastlegen sin. Denne sprøyten skal oppbevares lett tilgjengelig, og både personen selv og dens pårørende bør lære seg å bruke denne.

Fakta om Allergisk sjokk:

Et allergisk (anafylaktisk) sjokk medfører blodtrykksfall, og er den mest alvorlige allergiske reaksjonen et menneske kan få. Det kan være livstruende uten rask og riktig behandling.

Behandlingen innebærer rask bruk adrenalin. I tillegg kan pasienten få intravenøs væske, allergimedisin (antihistaminer) og kortison.

Personer som har hatt et allergisk sjokk, vil bli utstyrt med en adrenalinsprøyte. Det er viktig at både pasienten selv og pårørende lærer seg å bruke denne.

De vanligste årsakene til allergisk sjokk er insektstikk, matvarer og medikamenter.

Et allergisk sjokk kan utvikle seg i løpet av sekunder eller minutter. De første symptomene er ofte kløe, varmefølelse og slapphet. Etter hvert kan en få elveblest, pustebesvær og hjertebank, etterfulgt av bevissthetstap.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Allergi:

Allergi er en tilstand som kroppen får når den kommer i kontakt med harmløse stoffer som feiltolkes og aktiverer kroppens immunsystem.

En allergisk reaksjon kan derfor utløses av mat, medisiner, insekter og forskjellige stoffer mot huden, men ikke minst av alt enkelte stoffer vi puster inn. Allergi er en arvelig sykdom og som de senere år har vært sterkt økende.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk