Feber

FEBER: Når kroppstemperaturen kryper over 38 grader målt i endetarmen, er det på tide å snike seg under dynen. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Feber

Dette bør du vite om feber

Hva er feber og når begynner den å bli farlig høy?

Feberen stiger. Du skjelver, hoster, svetter og fryser om hverandre - og lurer kanskje på hva som skjer inni kroppen; Hva er feber?

Feber er høyere kroppstemperatur enn normaltemperaturen.

Feber er individuelt

Kroppstemperaturen ligger normalt på rundt 37 grader, men normaltemperaturen kan variere – både fra person til person og over tid hos hver enkelt person.

- Det er vanlig at kroppstemperaturen varierer gjennom døgnet. Vi er kaldest om morgenen og varmest om kvelden, sier farmasøyt i Vitusapotek Åse Storfjell-Olven.

Mål feber når du er frisk

Hos kvinner vil også menstruasjonssyklusen påvirke kroppstemperaturen.

- Ved eggløsning stiger kroppstemperaturen noe, og så vil den holde seg økt frem til menstruasjonen begynner, sier hun.

Ønsker du å være helt sikker på hva som er din normale kroppstemperatur, kan det derfor være lurt å måle feber, det vil si sjekke kroppstemperaturen, når du er frisk.

Da har du noe helt konkret å sammenligne med.

Eksempel på normaltemperaturer:

Armhule: 34,7-37,3

Munnhule: 35,5-37,5

Endetarm: 36,6-38,0

Panne: 35,4-37,4 (med pannetermometer)

Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven

Svett og kald om hverandre

Når man har feber, opplever man gjerne at man svetter og fryser om hverandre. Dette er tegn på at termostaten for kroppstemperaturen er endret. Temperaturen går da opp og ned.

– Når du fryser, er termostaten satt til en høyere temperatur enn du har, og kroppen forsøker å få temperaturen opp. Det gjør den ved at du skjelver og fryser. Da stiger temperaturen fordi skjelvingen er muskelaktivitet som gir varme. Det er dette som skjer når man får feber, sier lege ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt Sverre Mæhlum.

Om du svetter er dette et tegn på at termostaten er satt lavere enn den temperaturen kroppen har.

Da vil kroppen ha temperaturen ned, og du svetter slik at fordampingen av svette skal avkjøle kroppen. Ofte er altså svettingen et tegn på at feberen er på vei til å gi seg.

Feberen måles mest nøyaktig i endetarmen

Har du høyere temperatur enn normaltemperaturen din, sier man at du har feber.

- Feber er definert som kroppstemperatur som er lik eller høyere enn 38 grader – målt i endetarmen der vi får det mest nøyaktige resultatet. Kroppens temperatur reguleres fra det termoregulatoriske senteret i hjernen, og dette senteret mottar informasjon fra hele kroppen om temperaturen, sier hun.

Hvis vi er for varme settes det i gang tiltak for å senke temperaturen, og er du for kald jobber kroppen for å øke temperauren.

Feber er et symptom

Feber i seg selv er ikke en sykdom, men kan være et symptom på en rekke ulike tilstander.

- Infeksjoner, betennelser, brannskader og store skader kan utløse feber. Det samme kan allergiske reaksjoner, sier hun.

Hun forteller at når immunforsvaret vårt starter å arbeide, frigir noen celler i kroppen de feberfremkallende stoffene pyrogener.

- Feber kan derfor komme ved økt aktivitet i immunforsvaret – for eksempel ved virus- eller bakterieinfeksjoner, sier hun.

Jo høyere feber jo verre

- Jo høyere feber man har, jo verre er det, men det er ikke nødvendigvis farlig å ha over 40 i feber. Går derimot feberen over 41 grader, er det potensielt farlig, sier lege ved Norsk idrettsmedisinsk institutt Sverre Mæhlum.

Stiger feberen over 42 grader kan proteiner, eller eggehvitestoffer, i hjernen koagulere.

- Dette er katastrofe, da det ødelegger de deler av hjernen der proteinene er lokalisert, sier han.

Feber i mange dager

Ved akutte tilstander er det vanlig å ha feber i tre til fem dager, men ved kroniske tilstander varer ofte feberperioden lengre.

- Opplever man å få feber flere ganger i måneden, tyder det på at noe er galt. Da er det viktig å gå til legen og finne årsaken, sier han.

Feber

FEBER: Det er ikke uvanlig å føle seg kald og varm om hverandre når feberen begynner å stige. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Farlig høy temperatur

Temperatur over 40 grader regnes som høy feber, og stiger temperaturen over 41 grader er det potensielt farlig

Ved høy feber, eller hvis man er redd for alvorlig sykdom, skal man kontakte lege. Det er også lurt å kontakte lege dersom feberen vedvarer i flere dager.

Husk imidlertid at små barn lett får høy feber selv ved vanlige virusinfeksjoner. Hos små barn er det derfor en huskeregel at allmenntilstanden er langt viktigere enn temperaturen når man skal se an hvor sykt barnet er.

Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven og lege Sverre Mæhlum

Mindre nøyaktig febermåling under armen

Grensen på 38 grader gjelder altså måling av feber i endetarmen, for det er slettes ikke ubetydelig hvor du måler temperaturen selv om samme termometer ofte kan brukes flere steder på kroppen.

- På de fleste termometere som kan brukes flere steder er det oppgitt normalområde for de ulike målestedene i bruksanvisningen. Generelt kan man si at målinger i munnen pleier å ligge omtrent en halv grad under og målinger i armhulen ligger en halv til en grad under målinger i endetarmen, sier Storfjell-Olven.

Les bruksanvisningen

Hun understreker at det er svært viktig å lese bruksanvisningen til termometeret før bruk.

- Feil måleteknikk er ofte et problem som kan føre til at man leser av feil temperatur. Et eksempel er målinger i øret. Der skal en infrarød sensor treffe trommehinnen, og dersom man ikke retter ut øret godt nok før målingen tar man temperaturen i øregangen i stedet. Da vil man ikke få riktig resultat, sier hun.

Ved måling i øret kan også ørevoks påvirke målingen.

Farlig lav temperatur

Lav kroppstemperatur kalles også hypotermi og er definert som en kjernetemperatur på under 35 grader.

Noen legemidler, som for eksempel antipsykotiske stoffer, kan gi hypotermi som bivirkning. Man skal alltid kontakte lege ved mistanke om hypotermi da kraftig nedkjøling av kroppen kan være dødelig ubehandlet.

Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven

Ikke ta for mye medisin

Begynner feberen å bli høy og du føler deg slapp, kan febernedsettende medisiner gjøre at du føler deg bedre. Pass bare på at du ikke tar for mye.

- Av den vanligste febernedsettende medisinen paracetamol kan en voksen person ta 1-2 tabletter på 500 mg inntil tre ganger i døgnet. For ibuprofen gjelder det for voksne 1-2 tabletter på 200 mg eller en tablett på 400 mg inntil fire ganger i døgnet, sier farmasøyten.

Dobbelt opp

En frisk, voksen person med milde til moderate smerter kan også bruke maksimaldosen av begge preparatene samtidig, men dette er ikke noe Storfjell-Olven anbefaler.

- I alle fall ikke som selvmedisinering over tid. Dersom man har behov for så mye smertestillende, må man oppsøke lege og finne ut om det er noen bakenforliggende årsak til smertene. Dersom man bruker andre medisiner ved siden av, er det også flere medisiner som ikke bør kombineres med ibuprofen, sier hun.

Paracetamol gir god effekt

Hvis valget står mellom paracetamol og ibux, vil det som oftest være riktig å velge paracetamol. I anbefalte doser gir dette preparatet få bivirkninger.

- Den har en god febernedsettende og smertestillende effekt. Ibux er mer betennelsesdempende, og har egentlig en annen indikasjonsstilling, sier Sverre Mæhlum.

Det er noen kontradiksjoner mot paracetamol som det kan være greit å være klar over.

- Spesielt skal personer med leverlidelser være forsiktige. Det må også pasienter med nyresvikt og selvfølgelig de som reagerer allergisk på medikamentet, sier Mæhlum.

Kun symptomatisk behandling

Stort sett vil det være greit å dempe feberen med febernedsettende midler så lenge man er helt på det rene med at det kun er symptomatisk behandling.

- Det avhjelper med andre ord symptomet feber og er ikke behandling for det som eventuelt har gitt deg feber, sier Mæhlum.

Han legger til at det likevel kan være ganger man bør være forsiktig med bruk av slike medisiner.

- Ved akutte magesmerter kan paracetamol skjule problemet slik at rett diagnose stilles sent, sier han.

Sjekk styrken på virkestoffer

Nå er det jo heller ingen grunn til å knaske i seg piller med en gang temperaturen kryper over 38 grader.

- Generelt er det ikke behov for febernedsettende medisin ved lavgradig feber, og det bør kun brukes ved lav feber dersom man har betydelige plager, sier hun.

Husk også at du aldri må sammenligne styrke på de ulike virkestoffene for å avgjøre hvilken medisin som er sterkest.

- Når det gjelder reseptfrie febernedsettende og smertestillende medisiner har det jo etter hvert blitt en del å velge mellom og da er dette ekstra viktig, sier hun.

Velg riktig medisinform

Ofte vil du i tillegg kunne velge mellom ulike medisinformer. Også for samme preparat. Formen du velger påvirker blant annet smaken på preparatet og tiden det tar før det får effekt.

- Dersom man vil ha noe som virker raskt kan granulat være et godt valg, og også kapsler med flytende innhold, mikstur og brusetabletter vil være bedre valg enn tabletter hvis du ønsker hurtig effekt, sier Storfjell Olven.

Tas raskere opp i blodet

For at en medisin skal virke, må den nemlig gjennom mage-tarm systemet for å tas opp i blodet. Først da kan den transporteres dit i kroppen den skal.

- Medisinen skal tas opp i blodet og da må den være løst opp slik at den kan passere over i blodet. Derfor er medisinformer der medisinen allerede er oppløst mer hurtigvirkende enn vanlige tabletter, sier Storfjell-Olven.

Mæhlum legger til at personer med sart mage gjerne kan velge stikkpille.

Snakk med ekspertene

Er du usikker, kan det være idé å snakke med dem som jobber på apoteket for å finne ut hva som virker best på dine plager.

Et stort utvalg krever mye av forbrukere, og da kan det være greit med noen råd fra ekspertene.

- Det er alltid en individuell vurdering om hva som passer best for den enkelte kunde, men generelt har vi erfaring med at noen virkestoffer er bedre mot visse smerter enn andre. Det samme gjelder for ulike medisinformer. Noen er også velegnet for barn, mens andre ikke er det, sier farmasøyten.

Gå til legen

Dersom behovet for febernedsettende eller smertestillende preparater vedvarer over tid, bør man alltid kontakte legen.

- Legen bør da blant annet finne ut av om det kan være en bakenforliggende årsak til hvorfor man har behov for medisinene. For eksempel kan høyt blodtrykk gi hodepine, og da er det jo lite gunstig å kun behandle hodepinen, sier hun.

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Sjekk om du har kyssesyke

Slik vasker du hendene riktig

Feil hostesaft kan gi infeksjon

Ting som hjelper mot forkjølelse

Helseleksikon: Feber

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Feber

Forhøyet kroppstemperatur er oftest et tegn på sykdom.

Årsaker

Kroppen fungerer normalt med små temperaturforskjeller, og avgir eller mobiliserer varme alt ettersom temperaturen overstiger eller går under ”normalen”. Feber oppstår først og fremst som resultat av at en infeksjon får de hvite blodlegemene til å frigi en feberfremkallende substans. Denne substansen bidrar til at hypotalamus øker kroppstemperaturen. Skadet kroppsvev er blant de mindre vanlige årsakene til at den feberfremkallende substansen frigis.

Infeksjoner

Feber er kroppens naturlige måte å reagere på en infeksjon. Feber er imidlertid bare en indikasjon på sykdom og ingen diagnose i seg selv. Noen ganger er det opplagt hva som har forårsaket feber – f.eks. en forkjølelse, influensa eller urinveisinfeksjon. Hvis man derimot plutselig får feber uten å ha andre åpenbare symptomer, vil legen forsøke å kartlegge andre mulige årsaker til at det har oppstått feber – ved å bevege seg fra de mest nærliggende, til mer sjeldne forklaringer på fenomenet.

Inkubasjonstid

Vanligvis skyldes feber som oppstår plutselig en infeksjon, selv om symptomene på infeksjonen ofte først melder seg etter noen dager. Når man får feber før man merker andre tegn på sykdom, henger dette sammen med at kroppen tar i bruk sine forsvarsmekanismer – dvs. de hvite blodlegemene, antistoffer og ulike vevsødeleggende mekanismer – i et forsøk på å uskadeliggjøre ”inntrengeren”. Hvis kroppen ”vinner”, avtar feberen og man føler seg bedre. Hvis man ikke uten videre får bukt med infeksjonen, utvikles det sykdomstegn, enten det er i form av en vanlig forkjølelse, eller i mer ekstreme tilfeller, f.eks. malaria.

Hvor lenge kroppen forsøker å bekjempe en potensiell infeksjonen, er høyst variabelt. Mens inkubasjonstiden for en vanlig forkjølelse er to til fire dager, er den for f.eks. vannkopper omkring tre uker. Det er sjelden man har feber under hele inkubasjonstiden.

Vedvarende feber

Feber som varer utover en uke, kan være en diagnostisk utfordring, ettersom den kan skyldes alt fra en eksotisk infeksjon, til annen og mer omfattende sykdom. Mulige forklaringer på vedvarende feber er sykdommer med en lang inkubasjonstid, bl.a. hepatitt A eller uvanlige former for lungebetennelse. Har man nylig vært i utlandet, kan gjenstridig feber indikere at man har blitt smittet av malaria, tyfus eller leishmaniasis.

Ved feber som varer i flere uker, må man også ta muligheten av tuberkulosesmitte, hjertsykdom, kroniske abscesser i bukhulen og andre årsaker som ikke skyldes infeksjon, med i betraktning.

Feber som ikke skyldes infeksjon

Ved vedvarende feber som ikke uten videre lar seg forklare, må man vurdere mulighetene for at den kan skyldes en autoimmun sykdom, som f.eks. reumatoid artritt, lupus eller en av flere former for kreft (Hodgkins sykdom, nyrekreft eller leukemi) – eller om feberen kan ha oppstått som en reaksjon på medisinbruk. Det er viktig å understreke at det bare er ved feber som på uforklarlig vis varer i flere uker eller måneder, at de overnevnte sykdommene overhodet behøver å tas i betraktning.

Symptomer

Typiske symptomer på feber er kaldsvetting, skjelving, svetting natterstid og et generelt ubehag. Mange får også symptomer i form av verking i musklene, smerter i øynene og hodepine. Enkelte febertilstander gir utslett.

Temperaturmåling

Hos voksne gir temperaturmåling med et elektronisk termometer en god indikasjon på hvor høy feberen er. Normal munntemperatur er 36,5-37,5 grader. Temperaturen i munnen påvirkes av eventuell kald eller varm mat i et kvarter til en halv time etter at den er spist.

Temperaturen til barn måles best i armhulen – der temperaturen er omtrent en halv grad lavere – eller i endetarmsåpningen, der temperaturen er omkring en halv grad høyere – enn i munnen. Det blir også mer og mer vanlig med varmesensitive termometre som plasseres i øret og som gir et pålitelig resultat i løpet av noen sekunder.

Utredninger

Det er ikke nødvendig med inngående utredninger ved vanlig febersykdom hvor alt tyder på at feberen skyldes et virus. I disse tilfellene vil sykdommen med all sannsynlighet ha gått over før prøveresultatene foreligger. Hos barn, som noen ganger får urinveisinfeksjoner som bare gir symptomer i form av feber, kan det være en idé å få tatt en urin- og halsprøve.

Jo lenger feberen vedvarer, desto grundigere bør man utredes, bl.a. i form av en rekke blodprøver og røntgenbilder av lungene. Antallet hvite blodlegemer i blodet indikerer hvorvidt en infeksjon skyldes bakterier eller et virus. Parametrene senkningsreaksjon (SR) og C-reaktiv protein (CRP) brukes som indikasjoner på hvor alvorlig en gitt infeksjon er.

Videre utredninger kan bestå i undersøkelser av avføringen, samt ulike avanserte immunologiske prøver. Legen vil dessuten gjerne kartlegge eventuell medisinbruk, ettersom det finnes medisiner som virker feberutløsende. Noen ganger er det nødvendig med undersøkelser av hjertet – for å finne ut om det foreligger infeksjon (subakutt bakteriell endokarditt), av mageområdet – med tanke på nyresykdom eller leverabscess, og CT- og MR-undersøkelser med tanke på eventuell kreftsykdom eller en dypereliggende infeksjon.

Hvor omfattende og hvor raskt en vil bli utredet, avhenger av ens tilstand. Er man alvorlig febersyk og omtåket, og har lavt blodtrykk, tilsier det snarlig utredning. Derimot vil en voksen person som er i stand til å arbeide, og som spiser og opprettholder vekten, men som plages av nattesvette, ikke regnes som noe hastetilfelle.

Mange som er plaget av vedvarende feber opplever at den går over uten at man finner noen åpenbar forklaring på tilstanden.

Behandling

Selv om feber betraktes som et gode hvis man har en infeksjon, er det mange som ønsker å få temperaturen ned, slik at de får bukt med verkingen og generelt føler seg bedre. Feber gir fortgang til stoffskiftet og bidrar til å øke behovet for energi – en grunn til å holde kroppstemperaturen under kontroll.

Man bør unngå å ha på seg for mye klær og svøpe inn barn. Det beste for barn er å være helt nakne eller bare å ha på seg en lett skjorte og ligge under et laken e.l. En vifte kan være til nytte på varme dager. Lunkne omslag kan bidra til at temperaturen går ned.

Feberkrampe

Hvis temperaturen stiger raskt og blir svært høy, er det alltid en viss risiko for feberkrampe. Feberkrampe er relativt vanlig blant barn og kan potensielt være farlig. Av denne grunn er det ønskelig å få ned temperaturen hos barn som har svært høy feber. Risikoen for at voksne skal få feberkrampe er liten.

Febernedsettende medisiner

Den mest brukte febernedsettende medisinen er paracetamol, som trygt kan brukes i alle aldersgrupper. Det er viktig ikke å overstige anbefalt dose ettersom overdosering kan være skadelig for leveren.

Acetylsalisylsyre-preparater er et annet alternativ som er ideelt for voksne, men som ikke bør brukes av barn under 12 år, ettersom det en sjelden gang kan føre til lever- og hjerneskade. Ibuprofen er like effektivt som paracetamol og kan også gis til barn.

I tillegg bør man behandle andre bakenforliggende årsaker til feberen adekvat.

Helseleksikon: Feberkramper

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Feberkramper

Anfall som utløses av høy kroppstemperatur, og som rammer omkring ett av 25 barn. Anfallene er stort sett helt ufarlige.

Årsaker

Når temperaturen i hjernen blir svært høy over kort tid, kan både spedbarn og større barn få feberkrampeanfall. Barn som har hatt feberkramper, har litt økt risiko for å utvikle epilepsi senere i livet.

Symptomer

Det kokvarme barnet blir fjernt; øynene ruller, mens armer og ben beveger seg i rytmiske krampetrekninger. Anfallet kan vare i flere minutter. Etter at anfallet er over, er barnet døsig, men ellers tilbake til normalt.

Behandling

For å unngå feberkrampeanfall, bør man sørge for å få senket temperaturen hos barn med svært høy feber. Man kan få feberen noe ned ved å kle av barnet, ved å gi det et avkjølende bad eller ved å sette en vifte ved barnesengen. Paracetamol kan også gis. Du kan enten ha barnet på fanget, eller legge det på siden, med hodet litt på skrå nedover, slik at det ikke risikerer å svelge gulp, slim eller oppkast. Ring lege hvis det er første gang barnet har et slikt anfall, eller hvis anfallet varer lenger enn 10 minutter.

Sykehusinnleggelse anbefales for spedbarn, slik at sykdommer som hjernehinnebetennelse kan utelukkes. 30 til 40 prosent av alle barn har tilbakevendende - eller har hatt - feberkrampeanfall. Barn med feberkramper kan ha god akutt hjelp av medisinen Diazepam, som gis i endetarmen.

Faresignaler

I følgende tilfeller må man sørge for å tilkalle øyeblikkelig hjelp:

- Første gang barnet får feberkramper

- Ved anfall hos barn som er yngre enn seks måneder, og eldre enn fem år

- Ved krampesymptomer hos barn som ikke har feber

- Ved anfall som varer i mer enn 10 minutter

- Ved feberkramper som oppstår etter en hodeskade

- Når barnet i tillegg til krampene har hodepine og er lysømfintlig.

Kommentarer:

Trude Susegg Redaktør Helse

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

Treningsvideoer

Hemmeligheten bak en fin rumpe er både rask og gratis

Du er i gang på ett minutt hvis du ser...

Se video

Slik blir rumpa sterk og strøken

Still deg opp på alle fire.

Se video

Tråkk deg til stram rumpe

Bruk kjøkkenkrakken og sett i gang.

Se video

Utfall gir struttende lår og rumpe

Lår og rumpe får kjørt seg...

Se video

Rumpa du drømmer om

Slik får du den i sommer.

Se video

Enkel øvelse med ullsokker på hendene

Skliøvelsen som styrker mage og rygg.

Se video

Øvelsen som gir en snerten rumpe

Øvelsen er effektiv for både...

Se video

Flies med håndvekter

En brystøvelse der du trener bevegelighet...

Se video

På forsiden av Forkjølelse

Derfor bør du ta influensavaksinen

- Viktig for samfunnet at du tar vaksine

Svineinfluensa like alvorlig nå som i 2009.

For syk for jobben?

Influensa? Gå på jobb likevel

Feber er ingen unnskyldning for å bli hjemme.

Derfor blir menn sykere av influensa

Lavt testosteronnivå gir bedre immunforsvar, viser engelsk studie.

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

Forsker jubler over denne trenden

- Skjønnhetsidealet blant kvinner er definitivt i endring, mener trendforskeren.

artikkel bilde

Dette gjør jenter feil når de sminker seg

Det er mer enn én feil på dette bildet...

artikkel bilde

Slipp barna fri!

Lege og firebarnsfar Thorbjørn Brook Steen mener lek er viktigere enn lekser.

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Denne siden er en del av Klikk.no

Redaktør Helse:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør:

    Jan Thoresen

  • Ansvarlig redaktør:

    Elisabeth Lund-Andersen

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Mest leste på Forkjølelse

Smør med mentol og hent en ekstra pute

Du tror kanskje du har gjort alt du kan?

Så mye febernedsettende kan du ta

Derfor fryser du når du har feber.

Slik vet du at du har influensa

Dette skiller influensa fra forkjølelse.