Annonse

Feberen stiger. Du skjelver, hoster, svetter og fryser om hverandre - og lurer kanskje på hva som skjer inni kroppen; Hva er feber?

Feber er høyere kroppstemperatur enn normaltemperaturen.

Feber er individuelt

Kroppstemperaturen ligger normalt på rundt 37 grader, men normaltemperaturen kan variere - både fra person til person og over tid hos hver enkelt person.

- Det er vanlig at kroppstemperaturen varierer gjennom døgnet. Vi er kaldest om morgenen og varmest om kvelden, sier farmasøyt i Vitusapotek Åse Storfjell-Olven.

Mål feber når du er frisk

Hos kvinner vil også menstruasjonssyklusen påvirke kroppstemperaturen.

- Ved eggløsning stiger kroppstemperaturen noe, og så vil den holde seg økt frem til menstruasjonen begynner, sier hun.

Ønsker du å være helt sikker på hva som er din normale kroppstemperatur, kan det derfor være lurt å måle feber, det vil si sjekke kroppstemperaturen, når du er frisk.

Da har du noe helt konkret å sammenligne med.

Eksempel på normaltemperaturer:

Armhule: 34,7-37,3

Munnhule: 35,5-37,5

Endetarm: 36,6-38,0

Panne: 35,4-37,4 (med pannetermometer)

Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven

Svett og kald om hverandre

Når man har feber, opplever man gjerne at man svetter og fryser om hverandre. Dette er tegn på at termostaten for kroppstemperaturen er endret. Temperaturen går da opp og ned.

- Når du fryser, er termostaten satt til en høyere temperatur enn du har, og kroppen forsøker å få temperaturen opp. Det gjør den ved at du skjelver og fryser. Da stiger temperaturen fordi skjelvingen er muskelaktivitet som gir varme. Det er dette som skjer når man får feber, sier lege ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt Sverre Mæhlum.

Om du svetter er dette et tegn på at termostaten er satt lavere enn den temperaturen kroppen har.

Da vil kroppen ha temperaturen ned, og du svetter slik at fordampingen av svette skal avkjøle kroppen. Ofte er altså svettingen et tegn på at feberen er på vei til å gi seg.

Feberen måles mest nøyaktig i endetarmen

Har du høyere temperatur enn normaltemperaturen din, sier man at du har feber.

- Feber er definert som kroppstemperatur som er lik eller høyere enn 38 grader - målt i endetarmen der vi får det mest nøyaktige resultatet. Kroppens temperatur reguleres fra det termoregulatoriske senteret i hjernen, og dette senteret mottar informasjon fra hele kroppen om temperaturen, sier hun.

Hvis vi er for varme settes det i gang tiltak for å senke temperaturen, og er du for kald jobber kroppen for å øke temperauren.

Feber er et symptom

Feber i seg selv er ikke en sykdom, men kan være et symptom på en rekke ulike tilstander.

- Infeksjoner, betennelser, brannskader og store skader kan utløse feber. Det samme kan allergiske reaksjoner, sier hun.

Hun forteller at når immunforsvaret vårt starter å arbeide, frigir noen celler i kroppen de feberfremkallende stoffene pyrogener.

- Feber kan derfor komme ved økt aktivitet i immunforsvaret - for eksempel ved virus- eller bakterieinfeksjoner, sier hun.

Jo høyere feber jo verre

- Jo høyere feber man har, jo verre er det, men det er ikke nødvendigvis farlig å ha over 40 i feber. Går derimot feberen over 41 grader, er det potensielt farlig, sier lege ved Norsk idrettsmedisinsk institutt Sverre Mæhlum.

Stiger feberen over 42 grader kan proteiner, eller eggehvitestoffer, i hjernen koagulere.

- Dette er katastrofe, da det ødelegger de deler av hjernen der proteinene er lokalisert, sier han.

Feber i mange dager

Ved akutte tilstander er det vanlig å ha feber i tre til fem dager, men ved kroniske tilstander varer ofte feberperioden lengre.

- Opplever man å få feber flere ganger i måneden, tyder det på at noe er galt. Da er det viktig å gå til legen og finne årsaken, sier han.

Feber

FEBER: Det er ikke uvanlig å føle seg kald og varm om hverandre når feberen begynner å stige. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Farlig høy temperatur

Temperatur over 40 grader regnes som høy feber, og stiger temperaturen over 41 grader er det potensielt farlig

Ved høy feber, eller hvis man er redd for alvorlig sykdom, skal man kontakte lege. Det er også lurt å kontakte lege dersom feberen vedvarer i flere dager.

Husk imidlertid at små barn lett får høy feber selv ved vanlige virusinfeksjoner. Hos små barn er det derfor en huskeregel at allmenntilstanden er langt viktigere enn temperaturen når man skal se an hvor sykt barnet er.

Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven og lege Sverre Mæhlum

Mindre nøyaktig febermåling under armen

Grensen på 38 grader gjelder altså måling av feber i endetarmen, for det er slettes ikke ubetydelig hvor du måler temperaturen selv om samme termometer ofte kan brukes flere steder på kroppen.

- På de fleste termometere som kan brukes flere steder er det oppgitt normalområde for de ulike målestedene i bruksanvisningen. Generelt kan man si at målinger i munnen pleier å ligge omtrent en halv grad under og målinger i armhulen ligger en halv til en grad under målinger i endetarmen, sier Storfjell-Olven.

Les bruksanvisningen

Hun understreker at det er svært viktig å lese bruksanvisningen til termometeret før bruk.

- Feil måleteknikk er ofte et problem som kan føre til at man leser av feil temperatur. Et eksempel er målinger i øret. Der skal en infrarød sensor treffe trommehinnen, og dersom man ikke retter ut øret godt nok før målingen tar man temperaturen i øregangen i stedet. Da vil man ikke få riktig resultat, sier hun.

Ved måling i øret kan også ørevoks påvirke målingen.

Farlig lav temperatur

Lav kroppstemperatur kalles også hypotermi og er definert som en kjernetemperatur på under 35 grader.

Noen legemidler, som for eksempel antipsykotiske stoffer, kan gi hypotermi som bivirkning. Man skal alltid kontakte lege ved mistanke om hypotermi da kraftig nedkjøling av kroppen kan være dødelig ubehandlet.

Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven

Ikke ta for mye medisin

Begynner feberen å bli høy og du føler deg slapp, kan febernedsettende medisiner gjøre at du føler deg bedre. Pass bare på at du ikke tar for mye.

- Av den vanligste febernedsettende medisinen paracetamol kan en voksen person ta 1-2 tabletter på 500 mg inntil tre ganger i døgnet. For ibuprofen gjelder det for voksne 1-2 tabletter på 200 mg eller en tablett på 400 mg inntil fire ganger i døgnet, sier farmasøyten.

Dobbelt opp

En frisk, voksen person med milde til moderate smerter kan også bruke maksimaldosen av begge preparatene samtidig, men dette er ikke noe Storfjell-Olven anbefaler.

- I alle fall ikke som selvmedisinering over tid. Dersom man har behov for så mye smertestillende, må man oppsøke lege og finne ut om det er noen bakenforliggende årsak til smertene. Dersom man bruker andre medisiner ved siden av, er det også flere medisiner som ikke bør kombineres med ibuprofen, sier hun.

Paracetamol gir god effekt

Hvis valget står mellom paracetamol og ibux, vil det som oftest være riktig å velge paracetamol. I anbefalte doser gir dette preparatet få bivirkninger.

- Den har en god febernedsettende og smertestillende effekt. Ibux er mer betennelsesdempende, og har egentlig en annen indikasjonsstilling, sier Sverre Mæhlum.

Det er noen kontradiksjoner mot paracetamol som det kan være greit å være klar over.

- Spesielt skal personer med leverlidelser være forsiktige. Det må også pasienter med nyresvikt og selvfølgelig de som reagerer allergisk på medikamentet, sier Mæhlum.

Madeleine Ferre

Redaksjonen

Sjekk om du er i risikosonen

Vi snakker selvsagt om svineinfluensa og er du ung voksen eller har barn, sjekk dette.

Kun symptomatisk behandling

Stort sett vil det være greit å dempe feberen med febernedsettende midler så lenge man er helt på det rene med at det kun er symptomatisk behandling.

- Det avhjelper med andre ord symptomet feber og er ikke behandling for det som eventuelt har gitt deg feber, sier Mæhlum.

Han legger til at det likevel kan være ganger man bør være forsiktig med bruk av slike medisiner.

- Ved akutte magesmerter kan paracetamol skjule problemet slik at rett diagnose stilles sent, sier han.

Sjekk styrken på virkestoffer

Nå er det jo heller ingen grunn til å knaske i seg piller med en gang temperaturen kryper over 38 grader.

- Generelt er det ikke behov for febernedsettende medisin ved lavgradig feber, og det bør kun brukes ved lav feber dersom man har betydelige plager, sier hun.

Husk også at du aldri må sammenligne styrke på de ulike virkestoffene for å avgjøre hvilken medisin som er sterkest.

- Når det gjelder reseptfrie febernedsettende og smertestillende medisiner har det jo etter hvert blitt en del å velge mellom og da er dette ekstra viktig, sier hun.

Velg riktig medisinform

Ofte vil du i tillegg kunne velge mellom ulike medisinformer. Også for samme preparat. Formen du velger påvirker blant annet smaken på preparatet og tiden det tar før det får effekt.

- Dersom man vil ha noe som virker raskt kan granulat være et godt valg, og også kapsler med flytende innhold, mikstur og brusetabletter vil være bedre valg enn tabletter hvis du ønsker hurtig effekt, sier Storfjell Olven.

Tas raskere opp i blodet

For at en medisin skal virke, må den nemlig gjennom mage-tarm systemet for å tas opp i blodet. Først da kan den transporteres dit i kroppen den skal.

- Medisinen skal tas opp i blodet og da må den være løst opp slik at den kan passere over i blodet. Derfor er medisinformer der medisinen allerede er oppløst mer hurtigvirkende enn vanlige tabletter, sier Storfjell-Olven.

Mæhlum legger til at personer med sart mage gjerne kan velge stikkpille.

Snakk med ekspertene

Er du usikker, kan det være idé å snakke med dem som jobber på apoteket for å finne ut hva som virker best på dine plager.

Et stort utvalg krever mye av forbrukere, og da kan det være greit med noen råd fra ekspertene.

- Det er alltid en individuell vurdering om hva som passer best for den enkelte kunde, men generelt har vi erfaring med at noen virkestoffer er bedre mot visse smerter enn andre. Det samme gjelder for ulike medisinformer. Noen er også velegnet for barn, mens andre ikke er det, sier farmasøyten.

Les mer om feber i Helseleksikonet på Doktor Online.

Gå til legen

Dersom behovet for febernedsettende eller smertestillende preparater vedvarer over tid, bør man alltid kontakte legen.

- Legen bør da blant annet finne ut av om det kan være en bakenforliggende årsak til hvorfor man har behov for medisinene. For eksempel kan høyt blodtrykk gi hodepine, og da er det jo lite gunstig å kun behandle hodepinen, sier hun.

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Sjekk om du har kyssesyke

Slik vasker du hendene riktig

Feil hostesaft kan gi infeksjon

Ting som hjelper mot forkjølelse

Sponsor:

Produkter fra Apotek 1

Trude Susegg, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!