faksimile abc7ny

IKKE GREIT: Reporter Becky Worley i ABC demonstrer hva man ikke skal bruke vanter, votter eller hansker til. © faksimile abc7ny

Det amerikanske nyhetsbyrået ABC tok denne uken prøver av 27 håndplagg fra tilfeldig forbipasserende på gata og kolleger på kontoret. 26 av dem fikk påvist bakterier og/eller virus.

Ni av prøvene, det vil si en tredjedel, hadde sykdomsfremkallende bakterier og virus som forkjølelsesvirus, MRSA (multiresistente bakterier) og stafylokokker.

- Dette er overførbart til Norge. Det er uheldig at folk snufser, tørker nesen sin på vanten eller hansken og deretter tar på ting i det offentlige rom, sier professor Karl-Henning Kalland i virologi ved klinisk institutt på Universitetet i Bergen til Klikk.no.

Reservoar for smitte

- Votter og hansker tar med seg bakterier og virus fra alle overflater de kommer i kontakt med, sier Dr. Susan Whittier, director of clinical microbiology service at New York Presbyterian/Columbia University Medical Center til byråets nettside.

Og det er ikke bare andres bakterier og virus som kan havne på votter og hansker. Enkelte tørker snørra si med votten, og sprer dermed potensiell smittefare samtidig som de utsetter seg selv for potensiell smitte fra andre.

Professor Kalland sier at både ull og skinn kan holde på patogener (sykdomsfremkallende stoffer, journ. anm.) i flere timer og dager.

- Det er gitt at dette er en smittevei. Noen bakterier og virus er bevist å kunne overleve i mange timer på for eksempel brødfjøler av tre og plast. I ull og på skinn kan de leve i lang tid, så vanter og votter vil kunne være et smittesamling, sier Kalland.

VASKER DU DEM OFTE NOK? Votter, hansker og vanter bør vaskes ofte og lufttørke etter bruk.

VASKER DU DEM OFTE NOK? Votter, hansker og vanter bør vaskes ofte og lufttørke etter bruk. © Foto: Gry Cat. Wold

- Må ikke bli hysteriske

Birgitta Åsjø er professor emeritus ved UiB ved seksjon for mikrobiologi og immunologi. Hun er redd folk skal bli hysteriske og stresse med å holde for eksempel barnas håndplagg rene til enhver tid.

Det ville være uheldig, synes Åsjø.

- Vi vet at et problem blant barn i dag, er at de beskyttes for mye og ikke får i seg de bakteriene og virusene som eldre generasjoner fikk i seg da de var unge. Mangelen på "naturlig" virus og bakterieflora kan for eksempel forklare allergier.

Hun peker også på at normal håndplagg- og håndhygiene bør være nok, for å hindre smitte fra håndplagg.

- De aller fleste virus og bakterier dør etter noen minutter eller timer, fordi de tørker ut. Derfor tror jeg ikke dette er noe stort problem, sier hun.

Likevel er det enkelte bakteriestammer som lever lengre enn andre, og dersom du har sår på hendene er det en teoretisk mulighet for å få bakteriesmitte inn i sårene.

- Bakterier i håndplagg kan kanskje infisere en person som har skadet hud eller sår, fordi bakterier kan leve lenger enn virus.

Om man lufttørker eller vasker håndplagget jevnlig vil det hindre muligheten for en slik smittevei.

Ikke ta deg i ansiktet med votten

Kalland oppfordrer på sin side alle til å huske generelle hygienerutiner for denne årstiden, som for eksempel hoste og nyse i albuen og ikke i hånden eller håndplagget.

- Vis omtenksomhet. La også være å ta på frukt og andre matvarer med vottene, og om du tar dem av deg, ikke slikk på fingrene for å åpne plastposen for deretter å ta på all frukten for å se hvem som er best, råder han.

- Når det kommer til virussmitte, finnes det mange smitteveier. Hvor effektivt det smitter via votter og slikt, er vanskelig å si noe generelt om.

Dersom du stadig tar deg i ansiktet, kan du risikere å påføre deg selv smitte.


- Hvis du tar på et dørhåndtak som noen har kontaminert, og så tar votten opp i ansiktet, vil du raskt kunne bli smittet.

Vask håndplagg oftere

Eksperter som nyhetsbyrået ABC har snakket med, kommer med følgende råd for god votte- og vantehygiene:

  • La dem alltid lufttørke godt etter bruk
  • Ikke krøll dem sammen og putte dem i lomma, det skaper et klima bakterier trives i
  • Vask dem ofte!
  • Husk å aldri ta dem opp til ansiktet
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!