Helseleksikon: Bakteriell meningitt (smittsom hjernehinnebetennelse)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Bakteriell meningitt (smittsom hjernehinnebetennelse)

En infeksjon i hjernehinnene som kan få svært dramatiske konsekvenser.

Årsaker

Hjernen er omgitt av fine lag med et spesialisert vev som kalles hjernehinner (meninges). Meningitt betyr betennelse i dette vevet. De fleste sykdomstilfellene er forårsaket av virusinfeksjoner som via blodomløpet når hjernen. I noen tilfeller er årsaken derimot en bakteriell infeksjon, og dette er en langt mer alvorlig tilstand enn den virale varianten.

Meningitt forekommer relativt sjelden, og da først og fremst i institusjoner der man lever tett på hverandre. Enkelte pådrar seg også meningitt i forbindelse med bilulykker som medfører alvorlige og åpne hodeskader.

Symptomer

I sin første fase fremstår sykdommen som en hvilken som helst lett infeksjon, med symptomer som feber, lett hodepine, muskelsmerter og av og til forkjølelse. Etter alt fra noen timer til et par dager blir symptomene stadig mer karakteristiske. Hodepinen tiltar, man blir lysømfintlig og får vondt for å bøye nakken. Man kan også bli døsig, irritabel, og få epileptiske anfall, eller regelrett ende i koma. Symptomene skyldes en irritasjon i hinnene som omgir hjernen. Plagene forverres når hinnene blir strukket, f.eks. ved at man bøyer nakken.

Hvis årsaken til betennelsen er bakteriell, f.eks. i form av meningokokk-meningitt, får man ofte spredte småblødninger i huden. Utslettet oppstår i løpet av bare noen få minutter, og er et tegn på at betennelsen har nådd blodomløpet og er i ferd med å ødelegge blodets evne til å levre seg (blodforgiftning).

Hos spedbarn er ofte forløpet mye mindre dramatisk og dermed vanskeligere å gjenkjenne som meningitt. Hos dem er ofte symptomene irritabilitet, døsighet, og noen ganger oppkast, og/eller en bulende fontanell, forårsaket av økt trykk inne i skallen.

Behandling

Ved påvist meningitt skal man umiddelbart starte behandling med antibiotika. Diagnosen påvises ved hjelp av spinalpunksjon.

Hvis man finner at årsaken til hjernehinnebetennelsen er bakteriell, vil man fortsette med en omfattende antibiotikabehandling. Er årsaken derimot viral, har det ingen hensikt å behandle tilstanden medikamentelt. Da trenger pasienten bare stell og hvile for å komme til hektene igjen. I de tilfellene hvor sykdommen har ført til blodforgiftning, får man blødninger også i de indre organene. Dette er en svært alvorlig tilstand der pasienten må legges inn til intensivbehandling i form av blodoverføring, pustehjelp og oppfølging i tilfelle epileptiske anfall.

Er bakteriell meningitt påvist, bør også de nærmeste pårørende, samt andre som kan tenkes å ha blitt smittet, behandles med antibiotika. Mens 99 prosent av dem som blir smittet av viral meningitt blir helt friske igjen, er den bakterielle varianten langt mer alvorlig og til og med livstruende. Vanlige varige men etter bakteriell meningitt er epilepsi og restlammelser.

Forebyggende kan man vaksineres med Hib-vaksinen som i Norge normalt gis ved 15-måneders- og 12-13-årsalder. Hib (Haemophilus influenzae B-)bakteriet er årsaken til omlag halvparten av de bakterielle meningitt-tilfellene.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!