Helseleksikon: Benkreft

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Benkreft

Svulster i benmassen som skyldes kreftspredning fra andre steder i kroppen.

Årsaker

Kreftsvulster avgir celler som flyter med blodstrømmen og ender opp i benmassen, der de gjerne vokser seg større. Dette skyldes at blodttilførselen til benmassen vår er så vidt omfattende. Denne formen for svulster kalles metastaser (sekundærtumorer/ -svulster). Det er særlig brystkreft, lungekreft og prostatakreft som sprer seg til benmassen, men svulster her kan også stamme fra flere andre kreftformer. Primærtumorer i benmassen, dvs. svulster som oppstår her uten at pasienten er rammet av annen kreft, forekommer svært sjelden, og da først og fremst hos barn og ungdom.

Symptomer

Første symptom på benkreft, er vedvarende, gnagende smerter og ømhet der smertene er lokalisert - særlig natterstid. Det finnes imidlertid også enkelte godartede former for benkreft som forårsaker smerter. Andre tilstander kan også gi smerter i benmassen, deriblant ulike skader og infeksjon (ostemyelitt) - tilstander som til forveksling kan minne om benkreft, selv etter at det er foretatt avanserte undersøkelser.

Enkelte ganger - ikke minst ved primærsvulster i benmassen - oppstår det hevelser i det affiserte området. Noen ganger er første tegn på benkreft at et svakt ben brekker i forbindelse med moderat belastning. Mange metastaser vokser imidlertid uten at de forårsaker særlig symptomer, og oppdages først når det foretas undersøkelser av benmassen pga. mistanke om kreft annet sted i kroppen. Hva slags kreftbehandling som iverksettes i hvert enkelt krefttilfelle, avhenger til en stor grad av hvorvidt sykdommen har spredt seg til benmassen, leveren, lungene eller hjernen.

Bentumorer påvirker kroppens kalsiumbalanse, samtidig med at de frigir enzymer i blodstrømmen som kan forårsake symptomer i form av unormalt stor urinproduksjon, oppkast og forstoppelse.

Behandling

Oppdages det en primærsvulst i benmassen, tas det en biopsi av den, slik at man finner ut hva slags tumor det dreier seg om, før man avgjør hva slags behandling som skal iverksettes. Behandlingen kan bestå i strålebehandling og kjemoterapi (behandling med cellegift). Når kreft sprer seg til benmassen, er dette svært alvorlig. I disse tilfellene kan strålebehandling virke smertelindrende, mens forebyggende kirurgi kan bidra til å styrke de lange bena i kroppen (f.eks. lårbena), hvis de later til å kunne brekke.

I begynnelsen kan smertelindringen bestå i bruk av et betennelsesdempende preparat, som diclofenac eller ibuprofen, som kan tas sammen med andre vanlige smertestillende medisiner som paracetamol eller dihydrokodein. Noen ganger må man også ty til narkotiske smertestillende medisiner, f.eks. morfin.

Parallelt vil man behandle kreften som har forårsaket benmetastasen. Cellegiftbehandling av en primærtumor, kan også gi smertelindring til kroppsdelen der metastasen er lokalisert.

Har pasienten for høye kalsiumverdier, er det ofte nødvendig å behandle ubalansen for å få bukt med problemene knyttet til forøket urinproduksjon og forstoppelse. Kroppens kalsiumverdi kan også brukes som parameter når man skal vurdere hvorvidt et gitt behandlingsopplegg virker etter hensikten.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!