Helseleksikon: Magekreft

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Magekreft

En relativt utbredt kreftform, men risikoen for å få sykdommen har de siste femti årene blitt mindre.

Årsaker

De store variasjonene i forekomsten av magekreft på verdensbasis, tilsier at forskere arbeider med å finne ut hvilke faktorer som virker utløsende på kreftformen. Man har lenge mistenkt at matvaner her virker sterkt inn, og at inntaket av konserveringsmidler og alkohol kan være sentrale risikofaktorer ved magekreft. Man kan pr. idag ikke fastslå med sikkerhet om det er en årsakssammenheng.

Det er en arvelig tendens ved magekreft, men den er ikke så uttalt som ved tarmkreft. Personer med blodtype A og pernisiøs (ondartet) anemi har noe økt risiko for å utvikle sykdommen.

De siste årene har helicobacter pylori-bakterien vært viet stor oppmerksomhet i den pågående magekreftforskningen. Bakterien finnes ofte hos personer som har magekatarr, og anerkjennes i stadig større grad som en utslagsgivende faktor ved magesår. Forskning tyder på at betennelse forårsaket av helicobacter pylori-bakterien øker risikoen for ondartede celleforandringer.

Symptomer

Tidlig i sykdomsforløpet gir magekreft få symptomer, men etter hvert får pasienten problemer med fordøyelsen, og noe senere, magesmerter. Hos noen er imidlertid små, indre blødninger, som i sin tur kan forårsake anemi, første tegn på sykdommen. Et stykke ut i sykdomsforløpet er magesmertene hos magekreftpasientene nærmest konstante, og mange mister appetitten og går ned i vekt.

Som en hovedregel er det slik at personer over 40 år, som aldri før har hatt fordøyelsesbesvær, eller som hos legen forteller om vedvarende og omfattende problemer med fordøyelsen, bør utredes videre med tanke på magekreft. Vanlig praksis er at pasienten blir henvist til endoskopi, slik at både spiserør, magesekk og tolvfingertarm kan undersøkes nøye.

Behandling

Tidlig i sykdomsforløpet kan den affiserte delen av magesekken fjernes operativt, og på en slik måte at resten av magesekken ender opp med å fungere relativt godt. Når sykdommen er mer utviklet, er det et alternativ å fjerne hele magesekken (gastrektomi). Dette er en komplisert og risikofyllt operasjon som kan føre til at kreften kureres, men som bare lar seg forsvare såfremt kreften ikke har spredd seg til områder utenfor magesekken, f.eks. til leveren. Årsaken til dette er at spredningen tilsier at kreften vil komme tilbake til tross for at magesekken fjernes. Noen ganger må man åpne bukhulen og undersøke svulsten(e) før man kan avgjøre om en operasjon vil være hensiktsmessig eller ikke.

Noen ganger vurderes det dit hen at det mest hensiktsmessige er å foreta et inngrep som innebærer at maten som fordøyes omdirigeres slik at den ikke passerer gjennom det affiserte området av magesekken. Inngrepet bidrar å redusere plager som oppkast og blokkeringer, som ofte er svært uttalte når sykdommen er fremskreden. Erfaring viser at cellegift (kjemoterapi) kan gi en forventet forlenget levetid på noen måneder, men prisen å betale kan være alvorlige bivirkninger.

Prognosene for magekreftpasienter er gjennomgående relativt dårlige, men jo tidligere kreften oppdages, jo bedre er utsiktene. Det er derfor svært viktig at man ved den minste mistanke om magekreft sørger for at plagene utredes.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!