Brennmaneter og bading:
Gode råd mot brennmaneter
Det er rekordår for maneter. Slik kurerer du skadene.
Visste du at ...
... det finnes mellom 10.000 og 15.000 ulike arter nestledyr (maneter og anemoner) i verdenshavene og over 100 av disse er skadelig for mennesker?
... seks av disse, blant annet kubemaneten, kan ha dødelig effekt?
... den oppkveilede nesletråden som skytes ut av neslecellen har en fart på to meter i sekundet og er så sterk at den kan bane vei gjennom en kirurgisk hanske?
Kilde: Wikipedia
Havene er fulle av dem; manetene som biter, brenner og svir - som gir blemmer, sår, kløe og feber - og i verste fall fører til sjokkreaksjoner og død. De finnes overalt, enten du bader i Norge eller Thailand.
Forsker Thomas Lundälv ved Tjernö centrum for marin vitenskap bekrefter overfor NRK Østfold at hele Skagerrak er rammet av ekstreme mengder brennmanet i år.
Del på Facebook Share
- Noen år kan det bli ekstremt mange maneter. Dette inntreffer med noen års mellomrom, og foreløpig kan det se ut som om vi er inne i et slikt år, sier Lundälv til NRK .
30 meter lange tentakler
Den vanligste brennmaneten i norske farvann heter Cyanea capillata og er en skivemanet. Det er gul til brungul eller rød i farge, kan bli opptil to meter i diameter og har tentakler som kan bli 30 meter lange. På tentaklene sitter det nesleceller som lammer byttedyr slik at de kan spises.
Hva gjør du hvis du vikler deg inn i de brennende tentaklene? Fungerer kjerringråd, som å smøre på eddik?
Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin hos DoktorOnline, anbefaler antihistamin og kortisonkrem til «Nuu», som opplevde å bli kraftig brent under svømming i Sørøst-Asia.
- Eddik anbefales etter første episode, den får giften inni tentaklene eller trådene til å nøytraliseres. Skaden gir en irritasjon av hudcellene, med frigjøring av histamin som hovedårsak til rødmen og kløen. Det er kjent fra andre liknende hudlidelser at disse cellene er irriterte en stund fremover, og at temperaturendringer sannsynligvis kan gi nye plager. Antihistamin og kortisonkrem vil trolig hjelpe, sier Lindstad.
- Eddik gjør vondt verre
Torgrim Salvesen Andersen, daglig leder ved AC-SunCare Institute AS, anbefaler kun eddik mot enkelte kubemaneter du ikke finner i Norge, aldri på de fryktede «portugisiske krigsskip» (Physalia Physalis) eller norske maneter, da eddik vil føre til at flere nesleceller avfyres.
Godt dokumentert beskyttelse
Det er gjort flere studier på SunCares krem i inn- og utland som dokumenterer risikoreduksjon på 82 prosent fra å bli brent i tropisk farvann 2004. Den samme kremen gir også beskyttelse mot parasitter som forårsaker svømmekløe.
Inneholder naturlige stoffer som hindrer nesleceller i å bli aktivert. Det er dermed mulig å oppnå beskyttelse ved å smøre seg inn med kremen før man går ut i vannet for å bade eller drive med vannsport. Om man skulle være uheldig å komme i kontakt med en manet, vil laget med brennmanetbeskyttende solkrem hindre eller vesentlig redusere antall nesleceller fra å bli avfyrt.
Brennmanetbeskyttelse selges kun i faghandel og i enkelte nettbutikker.
- Bruk av eddik vil tvert imot forverre skaden. Dette gjelder også for den mer aggressive brennmaneten «portugisisk krigsskip». Eddik er derfor kun å anbefale i områdene hvor kubemaneter hyppigst forekommer, hovedsakelig i tropiske områder som Thailand og nord i Australia. Andre midler - ferskvann, mineralvann, melk, bakepulver og liknende - medfører ingen eller i begrenset grad aktivering av neslecellene, opplyser Salvesen Andersen, som har skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om forebygging og behandling av manetskader.
Les også: Solvettreglene du må kunne
Andersen anbefaler istedet SunCares egen solkrem med manetbeskyttelse, som har vist gode resultater i flere tester, blant annet ved Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.
- Den fungerte helt suverent. Jeg testet kremen på én arm, og ble brent bare på den andre, sier førsteamanuesis Hans Erik Karlsen, ved Biologisk Institutt ved UiO til NRK Østlandssendingen.
Som lindring mot svømmekløe anbefaler apotekene kløedempende midler som Eurax og Xylocain.
Kan redde liv
- Hver brennmanet har svært mange tentakler, og på hver tentakkel kan det være tusener av nesleceller. Hver av disse cellene har en «sprøytespiss» som leverer en mengde gift, og disse blir avfyrt når en reseptor på neslecellen reagerer som følge av kontakt med hud. Brennmanetbeskyttende krem blokkerer reseptorene fra å kunne sende signalet til neslecellen, og «sprøytespissene» som leverer giften blir derfor ikke avfyrt, sier Salvesen Andersen.
- Å bruke brennmanetbeskyttende krem som forebygging kan redde liv.
Han mener det viktigste er å forebygge manetplagene.
Verdens farligste dyr er en manet
Det finnes tusenvis av ulike arter av nesledyr, hvor alle har en felles mekanisme for å levere giften. Den store forskjellen på hvor brent man blir etter kontakt med maneten er at noen maneter har langt flere nesleceller enn andre, slik at den totale giftmengden blir større enn hos maneter med få nesleceller.
Ved å redusere antall neselceller som avfyres, hindres eller begrenses smertene og skadene.
Vanligvis gir kontakt med manetene brennende smerte, men noen av manetartene kan også være dødelige. Kubemaneten Chironex Fleckeri, også kalt «sjøveps», er verdens farligste dyr og antas å stå bak flere dødsfall enn hai langs Australias nordkyst.
Snille og slemme brennmaneter
I Norge har vi bare gule manetsymboler på verdens manetkart, hvilket betyr at manetene i våre farvann stort sett bare svir og gir midlertidig utslett. Allergier og hyperreaksjoner forekommer, men sjeldent.
Men man kan da oppleve en intens, brennende følelse i det området som er rammet, som igjen kan følges av kløe, lokal svette og utvikling av røde striper med små blemmer.
I enkelte tilfeller blir man også kvalm, få muskelkramper og kortpustethet i nærkontakt med den norske brennmaneten. Ubehaget kan vare i opptil åtte timer.
Men man skal ikke lenger ned enn til spanskekysten før man risikerer å støte på det oransje manetsymbolet representert ved blant andre «portugisisk krigsskip». Man tror kanskje man ser dem i tide, som en armada med hvite seil i horisonten. I stedet dupper de så vidt over vannflaten med sine små transparente bobler.
Les også: Unngå dårlig feriemage
- Når du ser dem kan det allerede være for seint. Da kan du allerede ha svømt inn i deres opptil 10 meter lange tentakler, sier Salvesen Andersen.
Råd mot brennmaneter i tropiske farvann
1. Følg anvisningen på skilt og varselsflagg ved stranden. Om mulig bruk bare strender med badevakt.
2. Svøm alltid innenfor eventuelle badenett.
3. Bruk dykkerdrakt eller Lycra Swimmingsuits med maskestørrelse ikke større enn 200 microns.
4. Smør brennmanetbeskyttende krem på de delene av kroppen som ikke er dekket av drakten.
Forveksles med byttedyr
Når vi kommer i kontakt med disse, blir denne kontakten oppfattet av de mikroskopiske sansehårene i tentakkelen. Det oppstår da et ekstremt trykk i nestlecellene - og en oppkveilet, harpunlignende tråd med gift skytes inn i huden med stort trykk.
Hadde vi vært en fisk eller et krepsedyr ville vi dødd umiddelbart. Men vi mennesker kommer stort sett unna med brennende smerte, kløe og hudirritasjon. Men kvalme, muskelsmerter og tungpustenhet er ikke uvanlig.
Les også: Solkremene som består miljøtest
- Portugisisk krigsskip kan være dødelig. For fem år siden døde en 46 år gammel seiler av hjerteattakk etter å ha fått et Portugisisk krigsskip over seg under en regatta utenfor Miami Beach, forteller Salvesen Andersen, som understreker at dødsårsak fra portugisisk krigsskip er mer sannsynlig en følge av anafylaktisk sjokk og påfølgende drukning.
Undervurdert brennmanetfare
- Stadig flere reiser til tropiske strøk, og brennmanetskader blitt et gigantisk problem. De rammer titusenvis av mennesker årlig.
Blant dem er også flere nordmenn, sier Kim Alexander Tønseth, avdelingsoverlege ved plastikkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo.
- Reiselivsbransjen undervurderer problemet. De lokale myndighetene forteller heller ikke alltid nok om manetfaren i de tropiske farvannene. Det er lite informasjon om omfang, forebygging og etterbehandling av skadene ? og at man i verste fall kan dø som følge av dem.
Plastisk kirurgi mot brennmanetskader
- I motsetning til sine tropiske artsfrender, gir norske brennmaneter sjelden sår og arrdannelse. Men enkelte har behov for plastisk kirurgisk behandling etter ferier under andre himmelstrøk.
Store skader, med sårdannelse og infeksjoner forekommer. Dette kan resultere i hyperpigmentering og skjemmende arr på kropp, hender og ansikt.
Les også: Unngå uren hud
Laserbehandling er en metode å fjerne flekker på. Til dypere arr må man ofte bruke silikonplaster, stereoider og kortisonsprøyte. Om nødvendig fortar vi også kirurgiske korreksjoner, sier Tønseth.
Økende brennmanetfare
- Nyere medisinske studier bekrefter at solkrem med brennmanetbeskyttelse vil redusere faren for smerter, sjokk og skader betrakelig. Og jeg anbefaler alltid å smøre seg godt inn med krem når man befinner seg i farvann med brennmaneter. Jeg vil også anbefale heldekkende våtdrakt, spesielt til allergiske barn som er ekstra sårbare.
Det er ikke bare vi som reiser sydover. Mye tyder på at tropiske maneter som porugisiske krigsskip også beveger seg mot våre farvann, sier Kim Alexander Tønseth, som mener at vi skal ta manetfarene på alvor, i alle fall såpass mye at vi tar våre forholdsregler.
Dødelige maneter
Men enda skumlere er de gjennomsiktige kubemanetene. Og her skal man være spesielt på vakt når man befinner seg i tropiske farvann rundt Australia, Papua New Guinea, Malaysia og Fillippinene, Thailand og Vietnam, samt Mexicogulfen og kysten av Hawai og Florida.
Chironex fleckeri eller sjøveps, er den maneten det finnes mest dokumentasjon på, med en antatt dødelighet på 20 prosent. Nummer to er Carukla barnesi. Man regner med at en av 200 dør som følge av forgiftning fra denne.
- Men her er det snakk om store mørketall. Hvert år rapporteres bare en til to dødsfall. Dette skyldes til dels at manetskader ofte forveksles med vanlige drukningsulykker. Det er ikke alltid man ser de små, røde stripene etter brennmanettentakler, sier Salvesen Andersen.
Husk!
1. Fjern brenntråder.
2. Skyll de affiserte områdene med sjøvann.
3. Smertebehandling gjøres med bedøvende gele (Xylocain), Paracet og /eller Ibux.
4. Ved allergiske reaksjoner benyttes antihistaminer som Zyrtec.
5. Ved blemmer og sår bør man ta stivkrampesprøyte, og ved infeksjoner bør man ta antibiotika.
6. Kontakt alltid lege ved brennmanetskader i tropiske farvann.
Et møte med kubemaneten kan også resultere i såkalt irukandji syndrom, et skikkelig illebefinnende som kan gi muskelkramper, lungeødem og hjertestans.
Aktiv jeger
- Støter man på en kubemanet og er optimalt uheldig kan man dø i løpet av få minutter fordi blodtrykket risikerer å synke og luftveiene vil snøre seg sammen. Det er heller ikke noe hyggelig å tenke på at kubemaneten er en aktiv jeger. Den flyter ikke tilfeldig bort i byttet sitt, eller omvendt. Den jakter, og den har til og med øyne!
I tillegg til brennmanetbeskyttende solkrem, anbefaler Salvesen Andersen heldekkende Lycra stingingsuits med spesielt tett stoff i de farligste farvannene.
Les også: Tips mot mygg og klegg
- Jeg vil råde folk til å bruke beskyttende krem i norske farvann, og også i skogstjern. Uansett om man tar sine forholdsregelr både i sjø og vann kan man være uheldig, sier Torgrim Salvesen Andersen.
Da er det en mager trøst å vite at ikter og brennmaneter er like uheldige med oss. For vi er et realt bombytte. For harde til å legge egg i. For store til å spises.
Les også:
Denne blodsugeren lever i sengen din
Denne saken ble første gang publisert 30/06 2010, og sist oppdatert 25/06 2017.