Derfor blir du sint på kjæresten når du er sulten

Fenomenet kalles «hangry» - og har en god forklaring.

SULTEN SOM ET MONSTER? Noen er hangry personer, og det går ut over de vi slapper mest av med - som familie og kjæreste.
SULTEN SOM ET MONSTER? Noen er hangry personer, og det går ut over de vi slapper mest av med - som familie og kjæreste. Foto: Colourbox (Illustrasjon)
Publisert

(SIDE2): Har du nådd det punktet der du får høre disse ordene fra kjæresten din: «Nå må du spise noe, du er helt gæern!» Og du vet du er irrasjonelt sur og grinete, på grensen til å begynne å brøle og kaste ting rundt deg - og at det definitivt hadde hjulpet med noe mat.

Vel – du er ikke alene. Ifølge videnskap.dk har fenomenet «hangry» - en sammensetning av de engelske ordene angry og hungry - en vitenskapelig forklaring. Svaret ligger i prosesser som skjer når kroppen trenger mat. Karbohydrater, proteiner og fett i alt du spiser fordøyes og brytes ned til enkle sukkerslag, som glukose, aminosyrer og frie fettsyrer. Disse igjen går over i blodet, der de distribueres rundt i kroppen og benyttes som energi.

Hjernen sier fra

Men etter hvert som det er lenge siden man har spist, minsker mengden av disse energi-stoffene, og blodsukkernivået faller. Faller det nok, så oppfatter hjernene det som livstruende - og den sier fra.

LES også: 10 ting som bare sultne personer forstår

For hjernen er - i motsetning til de fleste andre organer i kroppen - avhengig av glukose, som er det eneste stoffet den klarer å benytte seg av som energi-kilde. Blir blodsukkeret lavt, blir det for eksempel vanskelig å konsentrere seg og huske ting. Og selv om du klarer å ta deg sammen og unngå skrike til kolleger eller klassekamerater, så ender du opp som et rasende monster og brøler illsint av den minste, dumme feil kjæresten gjør. Velkjent?

IKKE HELT RASJONELL? Er du sulten og samtidig har genene til det, så kan du være både impulsiv aggesiv og gæern sulten. Det merker omgivelsene.
IKKE HELT RASJONELL? Er du sulten og samtidig har genene til det, så kan du være både impulsiv aggesiv og gæern sulten. Det merker omgivelsene. Foto: (Colourbox)

Årsaken er biologisk - og dreier seg om evolusjon. I eldre tider, dersom man som sulten tillot andre å komme først - til matfatet - så kunne man som rase dø ut. Det er en forsvarsmekanisme.

Får hjernen for lite glukose, sender den beskjed til andre deler av kroppen om å slippe ut hormoner for å øke sukkermengden i blodet. Det skjer blant annet ved frigjøring av adrenalin og kortisol, der førstnevnte også er kjent som «kjemp eller flykt»-hormonet - og akkurat som du veldig gjerne vil finne på å skrike om du må flykte fra en farlig situasjon, så kan du finne på å skrike om du er sulten.

Så dersom du blir hangry, så ikke vær så streng med deg selv (eller mot kjæresten din, dersom du er et offer for en hangry person). Det er bare hjernen som hjelper til med å la den hangry overleve.

Samme gen

En annen årsak til at sult kan fremkalle sinne, er at begge de kroppslige egenskapene er kontrollert av samme gen – neuropeptid Y. Det utløses når man er sulten – men det regulerer også sinne og aggresjon. Har man store mengder av dette offet, som finnes naturlig i hjernen, så har man også en tendens til å være impulsiv aggressiv.

LES mer: Fruktsukker kan gi deg mer lyst på godteri og søtsaker

Noen tips om du er en hangry person:

Blir du veldig sulten og merker irritasjonene bygge seg opp, så kan du så klart spis noe. Sjokolade og junk anbefales ikke nødvendigvis, selv om det gir rask økning i blodsukker – det synker nemlig veldig raskt også.

Dessuten – er du en hangry kjæreste – så anbefales det å ta eventuelle vanskelige diskusjoner og bestemmelser etter man har spist, ikke før.

MAT: Kjapp energi er godt når man er skikkelig sulten og hjernen holder på å kollapse. Og burger er nam, om ikke alltid det beste alternativet langsiktig sett.
MAT: Kjapp energi er godt når man er skikkelig sulten og hjernen holder på å kollapse. Og burger er nam, om ikke alltid det beste alternativet langsiktig sett. Foto: Thinkstock

Denne saken ble første gang publisert 25/08 2015.

Les også