En rapport fra Folkehelseinstituttet slår fast at grupper med ulik sosial status rammes forskjellig av dødsulykker. Også ulykker uten dødelig utgang rammer enkelte sosiale statusgrupper hardere enn andre.

Fall er den vanligste ulykken blant småbarn.

Samfunnsgrupper med høyere sosioøkonomisk posisjon rammes sjeldnere av dødelige ulykker enn de med lavere posisjon, viser undersøkelsen.

Også ulykker med personskader rammere hardere i de gruppene med lavest sosial status.

- Vi ser tydelig at det er en sammenheng, særlig når det gjelder dødelighet, sier rapportens førsteforfatter Kari Alvær.

Smågutter levde farligere da mor var hjemmeværende på 50-tallet.

Rapporten viser også at grupper med høyere sosial status har flest idrettsskader, mens grupper med lavere sosial status oftere rammes av trafikkulykker.

Her er de sikreste bilene , og du kan lære hvordan du sitter sikkert i bilen .

Rapporten er en sammenfatning av en rekke studier gjort i Norge, Sverige, Finland og Danmark, der forskere har sett på sammenheng mellom sosial eller sosioøkonomisk status, og skader eller dødsfall som følge av ulykker.

- Funnene i de nordiske landene er til dels like, men styrken på sammenhengen mellom status og dødsulykker varierer fra studie til studie. I Norge har vi ikke data for skader, bare dødsårsak, men både Sverige og Danmark har egne skaderegister, opplyser Alvær.

Hun ble ikke overrasket over resultatene.

- Tidligere studier av sammenheng mellom helsetilstand og sosial status har vist lignende sammenhenger, så sånn sett ble vi ikke overrasket over disse resultatene, sier Alvær.

DØDSULYKKER: Grafen viser voldsomme dødsfall etter kjønn og utdanning, årlige dødsulykker per 100.000 innbyggere (1981-2005). Menn med grunnskole ligger på ca. 85, menn med videregående ca. 65 og menn med universitetsutdannelse ca. 50. Kvinner med grunnskole ligger på ca. 40 per 100.000 innbyggere, kvinner med videregående ca. 35 og kvinner med universitetsutdannelse ca 30. Tallene er veldig omtrentlige gjennomsnittstall.

DØDSULYKKER: Grafen viser voldsomme dødsfall etter kjønn og utdanning, årlige dødsulykker per 100.000 innbyggere (1981-2005). Menn med grunnskole ligger på ca. 85, menn med videregående ca. 65 og menn med universitetsutdannelse ca. 50. Kvinner med grunnskole ligger på ca. 40 per 100.000 innbyggere, kvinner med videregående ca. 35 og kvinner med universitetsutdannelse ca 30. Tallene er veldig omtrentlige gjennomsnittstall. © Graf: Norgeshelsa

Sosioøkonomisk status

De vanligste målene på sosioøkonomisk status er utdanning, yrke og inntekt, enten brukt hver for seg eller i kombinasjon.

Utdanningsnivået kan si noe om en persons generelle kunnskapsnivå, og om forutsetninger for å ta til seg informasjon, for eksempel om helse og sykdom samt om evne til å utnytte de tilgjengelige tjenestene i samfunnet best mulig.

For studier av barn og unge er det mor og fars utdanningsnivå som ligger til grunn for inndeling i utdanningsgrupper, mens det for voksne hovedsakelig er eget utdanningsnivå som brukes.

Klassifisering av yrker, for å studere forskjeller i dødelighet mellom yrkesgrupper, gjøres gjerne på to måter:

Hierarkisk rangering av yrkesgruppene, hvor yrkets prestisje er overordnet andre egenskaper ved arbeidet.

Ikke-hierarkisk klassifisering som baserer yrkesklassene på blant annet skillet mellom eiere og ansatte, kroppsarbeidere og ikke-kroppsarbeidere, faglærte og ikkefaglærte.

Et problem ved å bruke yrke som mål på sosial posisjon er at ikke alle yrker har en klar hierarkisk relasjon til hverandre.

Siden en person kan skifte yrke flere ganger i løpet av sitt arbeidsliv vil yrke være et mindre stabilt mål på sosioøkonomisk status enn utdanning.

Inntekt har også vært mye brukt som mål på sosioøkonomisk posisjon. Inntekt reflekterer markedsressurser, belønning for yrkesprestasjoner og materiell velstand. Inntektsforskjeller påvirker også mulighetene for utdanning og tilgang til et bedre bosted, prestisje eller makt og kontroll. Høyere inntekt kan bidra til bedre levekår og enklere tilgang til inntektsavhengige helsefremmende faktorer. I motsatt fall kan dårlig helse bidra til dårligere inntektsmuligheter, inntektssvikt eller inntektsbortfall.

Problemet med å bruke inntekt er at den kan endre seg over tid.

I en av kildene til rapporten fra Folkehelseinstituttet, «Sosioøkonomiske ulikheter i helse» , skriver forsker Jon Ivar Elstad:

«De med lave inntekter vil i større grad bo i sterkt trafikkerte områder og deres barn vil leke i trafikkfarlige miljøer i stedet for i beskyttede hager. De med lave inntekter vil oftere ha små, eldre og derfor mindre trafikksikre biler enn de velstående.»

Her er noen av funnene i rapporten fra Folkehelseinstituttet:

  • Det ble funnet at norske menn i aldersgruppen 30-49 år med lav utdanning hadde en høyere dødelighetsrate enn de med høyere utdanning. Dette gjaldt også norske menn samlet, men ikke i aldersgruppen 50 år og over.
  • I Oslo ble det funnet høyere risiko for hoftebrudd blant personer 50 år og over med lav utdanning i forhold til de med lengst utdanning.
  • I en studie fra Sverige fant de at skåldingsskader var mer vanlige blant barn (0-3 år) av trygdemottakere, lavt utdannede og ikke-vestlige mødre. Forgiftninger var også mer hyppige blant barn av trygdemottakere og unge mødre, men sjeldnere blant barna til ikke-vestlige mødre.
  • I en rapport basert på danske data ble sammenhengen mellom drukning hos voksne og yrkesstatus presentert. Resultatene viste at blant de som hadde druknet var det en større andel som mottok en eller annen form for trygd eller var førtidspensjonert, sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen.
  • En studie av finske menn i alderen 17-29 år fant forskerne lavere risiko for benbrudd blant de med høyere utdanning sammenlignet med de som har kortere utdanning. I en dansk studie av brudd behandlet på legevakt og sykehus var høyere utdanning relatert til lavere bruddrate for de under 60 år.
  • I en studie av svenske rekrutter ble det funnet at deler av sammenhengen mellom yrkesposisjon og dødelighet kunne forklares med IQ-score, men at høyere IQ kom av høyere utdannelse.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!