Fleip eller fakta?

10 myter om alkohol

Bobler til fest hører gjerne med. Noen øl en fredag etter jobb, eller lørdagskos med rødvin. Men hva er sant og ikke av alt vi hører om alkohol?

HVA STEMMER OG IKKE: Vi har sett på vanlige myter rundt alkohol.
HVA STEMMER OG IKKE: Vi har sett på vanlige myter rundt alkohol. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

MYTE: Du blir mer fyllesyk om du blander vin, øl og sprit. Fleip! Det er ikke forsket så mye på dette, men det er lite som tyder på at det har noen betydning å blande flere typer alkohol. Du får tømmermenn av å drikke for mye, så kanskje er det heller mengden det kommer an på, hvis du tenker tilbake på en kveld hvor du både drakk bobler, vin, øl og drinker ...

Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Det Nye.
Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Det Nye.

MYTE: Du spiser mer når du drikker alkohol. Fakta! Enkelte undersøkelser konkluderer med at appetitten øker når du drikker alkohol, men det er uvisst om det skyldes selve alkoholen eller det faktum at du ofte sitter lenger ved bordet når det er alkohol involvert.

MYTE: Alkohol virker beroligende når du er stressa. Fakta! Alkohol i små mengder har en avstressende effekt. Et lite glass vin kan virke beroligende, men problemer oppstår hvis du begynner å bruke alkoholen som medisin.

MYTE: Du kan drikke vekk sorgene dine. Fleip! Dette var vel ingen bombe, men psykologer har faktisk testet hvilken betydning alkohol har på triste minner. Forsøket viste at de som drakk alkohol, fikk forsterket det triste. Du kan heller ikke drikke deg i godt humør. Alkoholen forsterker bare den sinnstilstanden du allerede er i.

Les også: Derfor blir du avhengig av alkohol

MYTE: Ett glass om dagen er godt for hjertet. Fakta! Alkohol kan redusere risikoen for blodpropp i hjertet og andre hjertesykdommer. I den forstand kan du altså med god samvittighet drikke et glass vin eller øl hver kveld, men denne helsegevinsten gjelder mest for de over 45 år.

MYTE: Du tåler å drikke litt ekstra i ferien. Fakta! Kroppen er god til å regenerere seg, så du kan drikke en del mer enn vanlig et par uker i sommerferien, uten at det går ut over helsa. Men alt med måte, selvsagt. Likevel, det ekstra vinglasset eller parasolldrinken vi gjerne koser oss med i ferien, bør vi ikke ha altfor dårlig samvittighet for. Bare pass på at ferievanene ikke blir med inn i hverdagen!

Foto: Istock

MYTE: Du får alkoholen fortere ut av blodet hvis du danser hele natta. Fleip! Konsentrasjon av alkohol i blodet er uavhengig av hvor mye du hopper og danser. Du kan forbrenne noen av de kaloriene alkoholen inneholder, men promillen i blodet er den samme.

MYTE: Alkohol er ikke fetende. Fleip! Alkoholholdig drikke inneholder mye energi og dermed mange kalorier. Særlig når alkoholen blir blandet med brus eller juice. Det er 130 kalorier i en flaske øl, 100 kalorier i et glass rødvin, og en Mojito inneholder 250 kalorier.

Foto: Istock

MYTE: Alkohol gir økt risiko for kreft. Fakta! Alkohol er kreftframkallende, og risikoen for kreft stiger desto høyere forbruket ditt er. Det gjelder spesielt kreft i munn, svelg og spiserør, men også brystkreft. Om det er vin, øl eller sprit du drikker, har lite å si. Det er den totale mengden alkohol (etanol) som er avgjørende. Det finnes ingen nedre grense for hva som er «trygt», men anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er at kvinner bør holde seg under åtte enheter alkohol per uke.

Kilde: Kreftforeningen.no

MYTE: Alkohol får deg til å sove bedre. Fleip! De fleste kan godt bli litt dorske etter en øl eller to, og det kan riktignok gjøre at du faller lettere i søvn. Men generelt er søvnkvaliteten din mye dårligere når du har drukket. Alkohol gjør nemlig at perioden med dyp søvn blir kortere.

BLI ABONNENT: Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Det Nye. Bli abonnent her.

Denne saken ble første gang publisert 04/08 2018, og sist oppdatert 03/08 2018.

Les også