Et lite stykke villmark

Rago nasjonalpark er del av et stort villmarksrike. Selv om den norske nasjonalparken bare måler 162 kvadratkilometer, så grenser den opp til de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet.

Til sammen danner de det største vernede arealet i Europa med hele 5700 kvadratkilometer. Her er det få menneskelige forstyrrelser og inngrep, så du føler at du er i en skikkelig villmark.

Når du kommer inn til for eksempel Litlverivannet, så er landskapet noe av det mest dramatiske du finner på Nordkalotten.

Her inne kaster Litlverivassforsen seg brått utfor kanten og ned i den trange Storskogdalen. Fjellene står steile rundt, det er glatte svaberg og høydeforskjellene ned til elven i dalbunnen formidabel. Du føler virkelig at du er utenfor allfarvei.

Den 22. januar i år var det femti år siden kong Olav sa ja til å verne området i Sørfold kommune. Ifølge Midtre Nordland nasjonalparkstyre var formålet å verne et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv.

Navnet på nasjonalparken er avledet av det samiske ordet Rakkokk, som betyr «vanskelig og ufremkommelig fjellområde». En meget presis beskrivelse. Samenes tamrein ble tradisjonelt drevet gjennom Rago på vei fra Sverige til sommerbeitene i Norge.

Turforslag

Vi starter i Lakshola nede i dalen, og velger å gå til Litlverivatnet først. Stien slynger seg oppover i fjellbjørkeskogen, ganske bratt. Ofte må vi stoppe for å ta en pust i bakken.

Etter hvert kommer vi høyere, går litt ned igjen, før vi krysser noen myrer og klatrer oppover igjen. Stien tar veien gjennom en kronglete steinur, men når vi er ferdig med den, er det ikke lenge før Ragos storslåtte landskap åpenbarer seg i all sin prakt.

Vi kommer opp på blankskurte svaberg, med store steiner og ser ned i den trange Storskogdalen hvor Storskogelva slynger seg nedover gjennom fjellbjørkeskogen. Det er et fantastisk syn, men det er ganske overraskende at den ville dalen faktisk ligger utenfor selve nasjonalparken. Grensen går nemlig oppe på selve kanten av fjellet. Det er først den øvre delen av Storskogdalen som er innlemmet i parken.

Går vi litt til, så får vi utsikt ned mot Litlverivatnet og Litlverivassforsen - eller Værivassfossen som den også kalles. Et magisk syn, for fossen kaster seg over svabergene, de snaue og glatte bergflatene, i vestenden av vannet og følger fjellsiden nedover mot dalbunnen i en gigantiske vannrutsjebane. En av Nordkalottens mest betagende utsikter.

Leir med utsikt

Første overnatting blir ikke en av hyttene som er tilgjengelig i Rago. Vi skal telte, og teltet kommer opp, akkurat der hvor vi har utsikt mot vannet og fossen. Man kan ikke bare gå forbi slike severdigheter, så da er telt befriende å ha med seg. Hele natten regner det, men utpå morgenkvisten klarner det opp, og vi går videre. Planen er å følge stien til Storskogvasshytta, en av Statskogs åpne hytter.

Utløpet av Litlverivannet passeres på en solid hengebru. Kryssingen kan være en frisk opplevelse med den høye fossen rett under seg. Det sies at navnet Litlverivatnet kommer fra den store svenske innsjøen Virihaure som ligger like øst for grensen.

Statskoghytter

Vi fortsetter mot Storskogvasshytta, men halvveis får vi inn en tekstmelding fra noen venner. De skulle gå direkte fra parkeringsplassen til hytta, men ble stoppet av flomstor elv.

Rundløypa som vi hadde planlagt, ble derfor kansellert. Isteden ble det samme veien tilbake til Lakshola, med nok en stopp ved den flotte fossen.

Hadde vi fortsatt på stien, hadde vi kommet til Storskogvasshytta. Den står åpen, men har bare to sengeplasser. Hvis du gjør det, kan det anbefales å ta en dagstur inn i den mørke Trolldalen nordøst for Storskogvannet.

Det finnes ytterligere en hytte i Rago nasjonalpark, Ragohytta, som i likhet med Storskogvasshytta er en statskoghytte. I tillegg kan vi ta med Sørenggamma, men den har ikke ovn og er primært egnet til å søke ly for regnet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det går merket sti til Ragohytta fra Storskogvasshytta, og da er du nesten på svenskegrensen.

Fra Storskogvasshytta kan du så følge en sti ned langs Storskogelva tilbake til Lakshola. Denne runden er på 25 kilometer, og du går den på en dag. Hvis du skal inn i Trolldalen, bør du ha en dag til.

Zombie-furuene

Furu er det mye av enkelte steder i det skrinne jordsmonnet, og blant annet langs Storskogvannet har trærne store dimensjoner.

Mange av trærne er svært gamle. Eller døde. De omtales som zombie-furuene i Rago fordi de er fulle av liv. Som zombier er de levende døde. I hullene bor fugler, mår og ekorn. Inne i treverket vrimler det av insekter.

Ifølge nasjonalparkstyret for Midtre Nordland er de døde trærne i Rago fredet for å gi rødlistede arter av sopp og biller mulighet til å spise i fred og ro. Det er derfor forbudt å bruke de døde trærne til bål. Parkforvaltningen legger imidlertid ut ved på bålplassene ved Storskogvatnet.

Skogdrift og gruve

Selv om Rago virker urørt så har det blitt drevet skogsdrift her inne i gamle dager. Lange avstander og uveisomt terreng stoppet tydeligvis ikke folk for å skaffe seg grove furustokker til husbygging.

I 1916 ble det satt i gang leting etter malm, sølv og sink rundt selve Ragotoppen på 1312. Sju-åtte timers gange fra bygda var ingen hindring for datidens arbeidskraft.

Den forsøksvise gruvedriften ble imidlertid avsluttet etter kort tid. Arbeiderne bodde i Ragobrakka, som sto et lite stykke lenger øst enn dagens Ragohytte. Det skal fortsatt finnes rester etter brakka.