Arter på rødlista

Laksens kamp: Har havnet på rødlisten

Laksen er vår edleste sportsfisk, men den kjemper en kamp på mange fronter. Nå har den kommet på rødlisten som «nær truet».

<b>PÅ GYTEFERD:</b> En laks er på vei opp Lierelva fra Drammensfjorden og opp til gyteplassen i oktober. Små fosser må forseres før gyteplassen nås.
PÅ GYTEFERD: En laks er på vei opp Lierelva fra Drammensfjorden og opp til gyteplassen i oktober. Små fosser må forseres før gyteplassen nås. Foto: Tom Schandy
Sist oppdatert

Laksen vil ha det beste av to verdener. Den vil gyte og leve barndommen i ferskvannselver. Så vil den vandre ut og vokse seg stor og sterk i saltvann, i havet. Det betyr også at den blir presset på mange fronter, den får dobbelt opp av problemer.

Villaks i 450 elver

<b>GLA'LAKS:</b> Så glad ble laksefisker Jon Mjølberg da han plukket en laks på 8,4 kilo ut av Hellefossen i Hokksund.
GLA'LAKS: Så glad ble laksefisker Jon Mjølberg da han plukket en laks på 8,4 kilo ut av Hellefossen i Hokksund. Foto: Tom Schandy

I dag finnes det gytebestander av laks i 450 elver. I tillegg er det to relikte laksestammer, nemlig namsblanken i øvre deler av Namsen og bleka i Byglandsfjorden. I årene 1983 til 2019 har antall laks som har kommet tilbake fra havet til norskekysten, blitt redusert med over 50 prosent.

Tidligere kom 1,2 millioner laks tilbake, nå er antallet 500 000.

Dette er hovedgrunnen til kategoriseringen som «nær truet».

Nedgang i antall gytelaks

Likevel har ikke antall gytelaks i elvene blitt redusert, men det skyldes at fisket etter laks både i sjø og elv gradvis har gått tilbake.

På 1980-talletble mer enn 60 prosent av innsiget fisket i sjøen.

I 2019 var dette tallet redusert til 15 prosent. Andelen laks som kommer opp i elvene og som blir fisket, har også blitt kraftig redusert – fra 47 prosent i 2005 til 29 prosent i 2019.

Det er ikke lett å være laks i dag, og truslene mot laksen har vært kjent i mange tiår. Nå står den på rødlisten som «nær truet».

Det betyr at vi straks må gjøre noe for å hindre at forholdene for laksen blir verre, slik at den havner i mer alvorligere kategorier.

<b>STRYKNING:</b> Fiskekultivering skjer blant annet ved strykning av laks for å bedre laksens suksess i norske lakseelver.
STRYKNING: Fiskekultivering skjer blant annet ved strykning av laks for å bedre laksens suksess i norske lakseelver. Foto: Tom Schandy

Aktiv kultivering

Mange fiskeforeninger gjør mye for å hjelpe laksen. Det drives aktiv fiskekultivering, laks strykes for rogn og melke for å sikre høyere overlevelse.

Tiltak mot gyrodactylus er også gjennomført mange steder. Likevel er trusselbildet større enn noensinne.

Dette truer laksen:

- Økt press på arealer til landbruks- og utbyggingsformål har ført til at mange laksevassdrag er ødelagt.

- Reguleringer. Endringer i vannføringen kan være negativt for ørret og laks som skal gyte.

- Forurensning og forsuring

- Den innførte lakseparasitten Gyrodacylus salaris. Dødelige varianter av parasitten er blitt påvist på laks i 51 norske vassdrag.

- Hybridisering med rømt oppdrettslaks.b Lakselus. Påfører laksen skade eller i verste fall fører til at den dør.

- I det senere har truslene fra den fremmede arten «pukkellaks» også kommet på trussellisten.

- Klimaendringer

Meld deg på Villmarkslivs nyhetsbrev for å få flere slike saker om natur, friluftsliv, jakt og fiske.

Denne saken ble første gang publisert 12/10 2022, og sist oppdatert 13/10 2022.

Les også