DEBATT:
Ulv – best levende eller død?
Har ulven en plass i Norge eller bør den igjen fjernes? Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur og Senterpartiets Emilie Enger Mehl møtes i debatt.
De er få, men skaper likevel store overskrifter og steile fronter. Ulven har vært et omstridt dyr i uminnelige tider.
En aktiv utryddingspolitikk med skuddpremier helt fram til midten av 60-tallet, gjorde at ulven så å si ble utryddet i Sør-Skandinavia.
Naturvernforbundet skriver på sine nettsider at det ble skutt ulv både i Norge og Sverige hvert tiår, også på 1900-tallet, noe som kan tyde på at den «norsk-svenske»-ulven aldri var helt borte.
Ifølge Store Norske Leksikon, ble ulven fredet i Sverige i 1966, mens det samme ikke skjedde i Norge før i 1971 med en midlertidig fredning. En varig freding av den «norske» ulven kom i 1973.
I 1978 ble den første ynglingen etter fredningen dokumenter i Nord-Sverige.
I 1983 ynglet et ulvepar i Norge ved Finnskogen i grenseområdene mot Sverige. Sammen med ulv som har innvandret fra Russland, via Finland, er dette det som danner grunnlaget for dagens ulvebestand i Sør-Skandinavia.
Ifølge tall fra Rovdata.no, var det fire ulvepar og seks flokker/familiegrupper i 1988/1989, mens det samme tallet var 26 par og 45 familiegrupper i 2019/2020. Bestanden telles for både Norge og Sverige, og det er notert totalt cirka 450 ulver.
Hittil i år er det registrert 101 ulver på norsk jord (per 18. mars). I 2019/2020 ble det registrert 56 «helnorske» ulver, mens det var 47–50 «grenseulver». I Norge har Stortinget bestemt at vi skal ha 4–6 årlige ulvekull (ynglinger).
WWF tapte nylig et søksmål mot Staten, der tre vedtak om lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen ble kjent gyldige. WWF var opprørt og kalte dommen, ifølge Dagsavisen, for en naturtragedie, mens Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag var godt fornøyd med dommen.
Les også: Ulven er hundens stamfar og -mor. Hva vet vi egentlig om den norske ulven?
Ulveduell
Ulv engasjerer. Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, mener ulven har en naturlig plass i norske skoger.
Hun møter Senterpartiets Emilie Enger Mehl, som mener ulven bør bort for godt. Begge har svart på 11 spørsmål om ulv i Norge.
1. Nevn tre gode grunner til at vi skal ha/ikke skal ha ulv i Norge?
Karoline Andaur:
1. Ulven hører naturlig hjemme i Norge. Den har levd her i mange tusen år, men ble skutt ned til nær utryddelse da myndighetene bestemte seg for det i 1845. Da den ble fredet i 1971, fikk bestanden endelig lov til å vokse igjen.
2. Vi mister dramatisk mye av vår ville natur. Vi har fortrengt ville dyrs leveområder så mye at kun 4 % av verdens pattedyr nå er ville, resten er mennesker og husdyr. Norge er rikt og har mye plass, så vi må ta vårt ansvar og ta vare på våre ville dyr.
3. Toppredatorer spiller en viktig rolle i sunne, helhetlige økosystemer. De sørger blant annet for sunne bestander av hjortedyr, holder mindre predatorer i sjakk og er naturens barriere mot ulike infeksjonssykdommer. Det er også mange, faktisk flertallet i Norge, som setter pris på at det er ulv i norsk natur.
Emilie Enger Mehl:
Matproduksjon, jakt- og friluftsliv, og at den ikke hører hjemme i norsk natur. Nyetableringen av en ulvestamme i Norge har tatt livsgrunnlaget fra mange bønder som er tvunget til å slutte med kanskje verdens mest bærekraftige matproduksjon, dyr på utmarksbeite. Landet gror igjen og kulturarv går tapt, i stedet for at vi får produsert mat på de store beitearealene i skog og fjell.
Grunnlaget for jakt og friluftsliv svekkes når grunneiere og rettighetshavere opplever at storviltbestandene kollapser og jakthunder stadig blir tatt av ulv. Samtidig har vi ikke et spesielt ansvar for å verne ulven, som har vandret inn i Norge og først etablert seg for alvor de siste 20 årene. Ulven er genetisk en del av den finsk-russiske ulvestammen som teller mange tusen dyr.
Les også: Her kan du møte på bjørn i Norge
2. Vepsen er trolig farligere for mennesket enn ulven, som angivelig ikke har drept et menneske siden 28. desember i år 1800, ifølge Nettavisen. Har vi mennesker grunn til å frykte ulven?
Karoline Andaur:
Man skal selvfølgelig ha respekt for ulv, på like linje med alle ville dyr. Men i Norge har vi ikke rabies, og ulven har mer enn nok mat, så det er ingen grunn til å frykte ulven. Ulven er redd for mennesker, og vil som regel flykte unna når mennesker nærmer seg. Unntaket er gjerne unge ulver som typisk er på vandring nå på vårparten. Det kommer ofte flere ulveobservasjoner om våren, og det er fordi unge ulver er på flyttefot, og de er ofte nysgjerrige i møter med mennesker. Men det betyr på ingen måte at de er farlige.
Emilie Enger Mehl:
Selv om ulven ikke tar livet av voksne mennesker skaper den utrygghet og redusert livskvalitet for mange. Ulven er et stort rovdyr, og nærgående ulv er ingen spøk. I ulveområdene er det mange som lever med et stort antall ulv tett innpå seg over tid. Når man hører historier om ulv som lusker rundt barnevogner og hundehus er det helt naturlig at folk føler på uro. Ulven har dessverre tatt mange hunder, som er et kjært familiemedlem for de fleste. I områder med mye ulv er det bortimot helt slutt på jakt med løs hund på grunn av risikoen. Mange opplever at det er ubehagelig å sende unger alene på skoleveien eller slippe hunden.
3. Er ulvesonen i Norge stor nok/for stor?
Karoline Andaur:
WWF mener vi bør ha en større ulvesone enn i dag. Naturmangfoldloven sier at arter skal ivaretas i sine naturlige utbredelsesområder, og for ulven er store deler av Norge naturlig habitat. Likevel får den bare lov til å slå seg ned og yngle i under 5 % av Norges areal. Det er ikke WWF som bør bestemme akkurat hvor stor ulvesonen bør være, det må fagfolk vurdere. Det er mange hensyn å ta, blant annet beiteområder av forskjellige kvaliteter, beitedyr, nasjonalparker, hva som er optimalt ulvehabitat, og hvilke viktige kulturlandskap som avhenger av beitebruk.
Emilie Enger Mehl:
Senterpartiet mener vi ikke bør ha ulv i Norge, og ikke ha en norsk ulvesone. Selv om Stortinget ved etablering av sonen mente det skulle være grunnlag for både beitebruk og ulvehold i sona har det i dag blitt et ulvereservat mer enn noe annet. Det er grunnleggende urettferdig at noen grunneiere, bønder og lokalsamfunn har tatt støyten og måttet endret sitt levesett fordi storsamfunnet skal verne noen få eksemplarer av en art som er fullt ut levedyktig på verdensbasis.
4. Hjort og elg har økt bestanden kraftig i Norge de siste 50 årene. Vil ikke ulven bidra til at bestanden av hjortedyr får en sunnere utvikling, ved at svake dyr lukes ut og at bestanden kanskje kan holdes på et noe lavere nivå enn i dag?
Karoline Andaur:
Jo, dette er en av rollene en topp-predator fyller i naturen, og vil være en positiv og regulerende effekt av å ha flere ulver i Norge. De kunstig store hjortedyrstammene fører til enorme samfunnskostnader hvert år, gjennom store beiteskader på skog og innmark, og ikke minst forårsaker de mange hundre trafikkulykker hvert år som fører til store materielle skader, og i verste fall permanente skader eller dødsfall. Dessverre er det for få ulver i Norge til at de reelt kan fylle en regulerende rolle i dag.
Emilie Enger Mehl:
Tall fra områdene i og rundt ulvesona viser at elgstammen der lider under det økte rovdyrtrykket. Grunneiere og bedrifter i tilknytning til jakt i området har tapt millioner på reduserte elgbestander og dermed tapte jaktinntekter. Ulven er ingen god regulator av andre viltbestander da den vil fortsette å angripe og drepe storvilt også lenge etter at stammen er nede på ønsket nivå. Selv om enkelte kanskje kunne ønsket seg en ulv til å ta livet av en del elg eller hjort i området sitt akkurat nå, er det en svært kortsiktig løsning.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
5. Spørsmålet over impliserer at ulven bør få etablere seg i hjorterike deler av landet, som i nordre deler av Vestland fylke og i Møre og Romsdal. Bør ulven få etablere seg utenfor dagens ulvesone?
Karoline Andaur:
Det viktigste er å finne løsninger som fungerer både for beitedyr og rovdyr. Da må ulven få lov til å eksistere i mer enn snaut 5 % av landet. Vi mener også at ulven ikke kan forvaltes på en måte som gjør at den aldri vil komme seg ut av kritisk truet kategori på rødlista. Vestlandet er allerede rovdyrfritt, og vi mener at det er et godt alternativ at det fortsetter slik, for å holde beitedyr og ulv atskilt.
Emilie Enger Mehl:
Nei. Det vi gi enorme konsekvenser for landbruk, jakt og friluftsinteresser i resten av landet dersom ulvesona utvides. Vi er helt avhengige av å ha et levende beitelandbruk i hele landet dersom vi skal utvikle Norge videre og kunne spise norsk kjøtt også i framtiden.
For å ta et eksempel fra mitt eget fylke, Hedmark, har nå snart samtlige sauebønder som tidligere hadde sauen på utmarksbeite sluttet med dette øst i fylket. Det betyr at ulven stadig må lenger vestover for å finne mat, og store beiteområder som Knutshøe og Forollhogna står nå i fare for å få ulv i sine områder. Det vil bety enorme tap for bonden, true villreinbestandene, føre til gjengroing av viktig kulturlandskap og ta livsgrunnlaget fra folk.
Les også: (+) Hva gjør du om du møter på en bjørn?
6. Stortinget har bestemt av vi skal ha 4–6 ungekull av ulv. Tre av kullene skal tilhøre revir som i sin helhet ligger i Norge. Bør den norske ulven få lov til å få flere enn seks ungekull i året?
Karoline Andaur:
Ja, helt klart. Slik bestandsmålet brukes i dag, som et eksakt mål, vil ulven aldri slutte å være kritisk truet i Norge. I andre land brukes bestandsmål som minimumsmål som bestandene aldri må falle under, og det var jo også hensikten i Norge da bestandsmål først ble introdusert for rovdyr i det første rovdyrforliket. Vi mener at 4–6 ulvekull er altfor lite, og at man må se på løsninger for sameksistens med flere ulver enn vi har i Norge i dag.
Emilie Enger Mehl:
Nei, den norske ulvebestanden må reduseres, ikke økes. De siste årene har Høyreregjeringen ignorert Stortingets klare vedtak om bestandsmål, og ligget langt over bestandsmålet for ulv. Isteden får Venstre ha hjemme alene-fest i Klima- og miljødepartementet og trenerer alt uttak av ulv. Regjeringen har overkjørt de lokalt forankrede rovviltnemndenes vedtak om hvor mange ulv som skal tas ut i lisensfelling, og skapt stor usikkerhet rundt ulveforvaltningen.
Dette var også bakgrunnen for en av de største protestene utenfor Stortinget de siste tiårene da over 10 000 mennesker samlet seg for å protestere mot regjeringen Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres rovdyrpolitikk. Det utrolige var at demonstrantene ikke protesterte mot Stortingets vedtak, men tvert imot krevde at høyreregjeringen følger opp Stortingets. Det er ganske unikt i norsk historie at en regjering helt åpenlyst overkjører stortingsflertallet på en slik måte som høyreregjeringen gjør i rovdyrpolitikken.
7. Gjør norske bønder nok for å beskytte husdyr mot ulv?
Karoline Andaur:
Ofte, men ikke alltid. De tapsreduserende ordningene er gode mange steder, men vi opplever at det også er en systematisk motstand mot effektive, tapsreduserende tiltak i en del beiteområder. Men husk at ulven står bak mindre enn 2 % av tapene av sau i utmarka hvert år. Og rovdyrene samlet (jerv, bjørn, gaupe, kongeørn og ulv) står bak mindre enn 20 % av tapene. Resten av sauene, rundt 80 000 dyr, går tapt til andre årsaker som sykdom, ulykker, forgiftninger, fluemakk, flått og lignende. Så det er mye næringa kan gjøre for å redusere tap av dyr i utmarka, uten å fokusere ensidig på rovdyrene.
Emilie Enger Mehl:
Ja, bønder som har dyr på utmarksbeite følger opp dyrene med tilsyn og stell. Den norske bonden er i verdenstoppen på dyrevelferd og alle bønder jeg har møtt har en stor kjærlighet for dyra sine. Det finnes ikke en eneste sauebonde som syns det er gøy å avlive dyrene sine på grunn av rovdyrskader. De som mener at rovdyrsikre gjerder eller gjetere skal løse problemet med ulv, har liten forståelse for de enorme beiteområdene vi snakker om eller hva det faktisk koster å lage maten vår.
Alle som har vært i norske skoger og fjell vet at det er store områder med kulturlandskap som holdes i hevd av beitedyrene, og dette er en viktig del av ressursgrunnlaget for matproduksjonen vår. Det biologiske mangfoldet og matproduksjonen vår er helt avhengig av at vi kan ha beitedyr på utmark.
8. Finnes det effektive og praktiske tiltak, som også er økonomisk forsvarlige, som gjør at husdyr og rovdyr kan leve «side om side»?
Karoline Andaur:
Det mest effektive tiltaket er å skille beitedyr og rovdyr i tid og rom. Vi ser at det fint lar seg gjøre å kombinere beitebruk med rovdyr i andre land. For eksempel i Frankrike og Sveits brukes utmarksbeite kombinert med vokterhund, og samling av sau i inngjerdet område om natta. Det krever mer innsats, men det fungerer. Rovviltavvisende gjerder fungerer bra når de er satt opp korrekt, og brukes allerede mye i Norge i dag. Geografisk differensiering fungerer også naturligvis fint, der man ikke har rovdyr og sau på utmarksbeite i samme område.
Les også: (+) Så gode svømmere er dyrene
Emilie Enger Mehl:
Det korte svaret er nei. For eksempel har det vist seg at det trengs 4–6 strømførende tråder i høyden 10–150 cm over bakken for å holde ulven ute. Det er virkelighetsfjernt å tro at vi skal gjerde inn alle områder i Norge som benyttes til beitebruk. Det er ikke snakk om små flekker her og der, men store skogs- og fjellområder hvor hele fortrinnet er at dyra kan gå fritt.
Gjeting blir ofte nevnt som et tiltak. Alle bønder har tilsyn med beitedyr, men det er ikke slik at norske bønder har en stor reserve de kan bruke på å lønne noen for å gå i fjellet hele døgnet om sommeren. Tvert imot er økonomien hardt presset og lønnsomheten for lav. Gjeting vil heller ikke forhindre alle angrep. En gjeter vil aldri klare å holde tritt med en stor flokk av sau, geiter eller kyr som sprer seg til fjells eller skogs. Det beste tiltaket er å redusere ulvestammen.
9. Påviste tap utgjør 5–10 % av det som samlet blir erstattet for sau, ifølge Miljødirektoratet. Kan det tenkes at det ikke er fredede rovdyr, som ulv, som tar sau men at den dør av andre årsaker?
Karoline Andaur:
Vi vet at de alle fleste sauene som dør på beite, dør av helt andre årsaker enn rovdyr. Av rundt
100 000 dyr som dør eller forsvinner på beite hvert år, tar rovdyrene rundt 15 000. Og med klimaendringene på full fart på vei inn i Norge er det naturlig å anta at tapene kan bli enda større framover. Det har blant annet vært en stor økning av fluemark, som spiser seg innover i huden på sauene og forårsaker store, smertefulle skader, på grunn av varmere og fuktigere klima de siste årene.
Emilie Enger Mehl:
Det er en klar sammenheng mellom tapstall for beitedyr og antall rovdyr i området. Det vises på tall fra områder som sliter med stort rovdyrpress dersom du både sammenligner med tall fra andre steder i landet, og med historiske tall fra samme område, fra før vi begynte gjeninnføringen av ulv i Norge på slutten av 90-tallet.
Det at stadig flere bønder i områder med stort rovdyrtrykk slutter med beitebruk eller slutter helt med dyrehold, vitner også om at rovdyr er en stor belastning for landbruket. Høyreregjeringen forsøker stadig å si at «tapene av sau i ulvesona går ned». Det er en provoserende framstilling av fakta. Selvfølgelig går tapstallene ned i ulvesona, fordi bøndene har sluttet med sau!
10. Den norske/skandinaviske ulven har et stort innslag av innavl. Bør det importeres nye, friske dyr fra for eksempel Russland for å øke den genetiske variasjonen slik at vi får en sunnere ulvestamme?
Karoline Andaur:
Innavl er en av de største truslene for den sørskandinaviske ulvebestanden i dag, og det trengs sårt nytt blod fra Finland og Russland. Uten tilførsel av nye og friske gener fra øst vil det måtte være 1700 ulver i Norge og Sverige for at den sørskandinaviske ulvebestanden skal være levedyktig. Det ønsker ikke vi i WWF heller.
Utfordringen er at ulvene som kommer inn fra Finland og Russland ofte blir skutt når de beveger seg inn i tamreinområdene nord i Sverige. Dermed når de ikke ulveområdene lenger sør. Import av nye dyr kan være en løsning, men det beste hadde vært om ulven kunne vandret fritt på tvers av nasjonale grenser uten å risikere å bli skutt. Ulvens naturlige leveområde går på tvers av landegrensene, akkurat som for alle andre ville dyr.
Emilie Enger Mehl:
Denne problemstillingen viser hvor absurd det er å drive oppdrett av en ulvestamme som ikke hører hjemme i Norge, som er det dagens ulveforvaltning i praksis gjør. Det er helt på det rene at ulven har vært utryddet i Norge, noe som for eksempel går klart fram i Stortingsmeldingen «Ulv i norsk natur».
Først for ca. 20 år siden begynte gjeninnføring av ulven for alvor, noe som har kostet folk i ulveområdene dyrt. Det har etablert seg en liten, innavlet ulvestamme basert på noen få individer innvandret fra Russland på 90-tallet. Disse har blitt politisk definert som en egen «sørskandinavisk ulvestamme» og fått rødlistestatus. I realiteten er dette del av en finsk-russisk ulvestamme på minst 40 000 ulver, hvor mange lever i områder med lavt konfliktnivå uten landbruk. Denne ulven er ivaretatt i Russland, og Norge har ikke ansvar for å bygge opp en ny ulvestamme som uansett ikke er genetisk unik.
Les også: (+) En dag i august hører Arne tung pusting bak seg. Sekunder senere kjemper han for livet
11. Støtten til en levedyktig ulvebestand i Norge er sterkest i og rundt de store byene. Er det da noen grunn til at man ikke kan ha en «Ulvestad» som eksempelvis dekker Nordmarka og områdene rundt Oslo?
Karoline Andaur:
Nå er vi så heldige at vi allerede har en ulveflokk i Oslo – i Østmarka. Deler av Nordmarka ligger også i ulvesonen, men så lenge ikke hele Nordmarka er innlemmet i sonen er det dessverre lite realistisk å kunne ha ulv der – ulven kan jo ikke lese kart, og vil mest sannsynlig bli skutt idet den beveger seg inn i den nordlige halvdelen av Nordmarka, som ligger utenfor ulvesonen.
Det er heller ikke slik at folk på bygda ikke liker ulv. Flertallet av befolkningen liker ulv, og det gjelder også utenfor de store byene.
Emilie Enger Mehl:
Dette bildet viser hvor urettferdig rovdyrforvaltningen er. Flertallet har bestemt at noen få mennesker må leve med ulv og rovdyr tett på seg, og ta hele belastningen på vegne av storsamfunnet. Utfordringen med å flytte ulver til Oslomarka vil være at tilstøtende områder med beitedyr vil lide under en slik ordning.
Vi kan ikke styre hvilket område en enkelt ulv skal oppholde seg på, slik Høyre, FrP, Venstre og KrF så smertelig erfarer med den såkalte «Gullulven» eller «Super’n» de stadig må fly på kryss og tvers av Østlandet med helikopter. Jeg tror heller ikke det ville gått spesielt lang tid før protestene kom hvis vi satte ut ulven i Oslo. Den er fin på bilder, men ubehagelig tett på. Vi kan jo se på mediestormen som oppsto i Oslo etter at en aggressiv rev på Bygdøy drepte en liten hund og «skremte hundeeiere» i begynnelsen av mars.
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2021, og sist oppdatert 24/08 2021.
