Kjøper du disse kjelene til fjellturen, bør du passe ekstra godt på

Å smelte mye snø i kjeler på 1–2 liter er en tålmodighetsprøve, siden du stadig må tilsette mer snø. Selv bruker jeg en seksliters titankjele til snøsmelting på vinterturer. Modellen er dessverre ikke lenger til salgs i Norge. En stor aluminiums- eller stålkjele er et godt alternativ.

OBS! Kjeler med varmeveksler

Det kommer stadig flere kjeler med varmeveksler på markedet. Disse gir raskere snøsmelting og koking, samt lavere drivstofforbruk.

Ulempen er at svært mange brennere gir store utslipp av den giftige gassen kullos når de brukes sammen med slike kjeler. Dette gjelder både gass-, bensin- og parafinbrennere.

Varmevekslerkjeler må derfor brukes med svært stor forsiktighet.

Velg kjeler med non stick-belegg

Kjeler til matlaging bør ha en form for non stick-belegg som hindrer at maten svir seg. Slike belegg lages på ulike måter. Gjennom anodisering får aluminium en hard overflate bestående av et oksid. Prosessen kalles også eloksering.

Oksidlaget er svært hardt og gir kjeler som er enklere å holde rene. Noen kjeler har også keramiske belegg på innsiden som gir samme egenskaper.

Teflon er en fluorplast som hindrer at mat setter seg fast i kjeler og panner under matlaging. Det legges et tynt lag teflon i bunnen av kjelen. Teflon tåler ikke at du bruker skarpe røreredskaper i gryta. Med mindre du er svært forsiktig, kan det få kort levetid på tur. Det tåler heller ikke høye temperaturer og kan avgi skadelige gasser ved kraftig oppvarming.

LES OGSÅ: På rypejakt med ultralett sekk. Er det praktisk mulig?

Styr unna tynnbunnede kjeler

Selv har jeg blitt glad i anodiserte kjeler med keramisk belegg til matlaging. Styr også unna de aller tynneste kjelene om du skal kokkelere mye på tur, ettersom de sprer varmen dårlig.

Vide og lave kjeler er også langt mer praktiske til matlaging enn høye og smale. Da får du en større flate som varmer opp maten, samtidig som kjelen står mer stødig. Skal du lage mat på bål, er kjele med hank en stor fordel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kaffekjele

Mine krav til en kaffekjele er at den skal henge stødig på en kjepp over bålet, og at den ikke skal ha masse deler som ikke tåler flammer. Eventuelt må den fortsatt fungere etter at disse delene er svidd bort. Trangias klassiske kaffekjele tilfredsstiller disse kravene, kommer i ulike størrelser og er relativt lett.

Er vekt viktig for deg, kan du se på titankjeler. Da er det også viktig å velge en liten kjele. Aluminiumskjeler veier ikke veldig mye mer, så vurder hvor mye du er villig til å bruke på å spare noen få gram. Enkelte kjeler har uforholdsmessig tunge lokk, og de mest vektbevisste bytter lokket med aluminiumsfolie.

Stekepanne

Stekepanner i støpejern blir i praksis for tunge. Uansett om man velger titan, stål eller aluminium, er tynne panner uten belegg av noe slag vanskelige å lage mat i uten at den svir seg. Jeg har stort sett brukt enkle panner med teflonbelegg, men ser at det nå kommer interessante produkter i anodisert aluminium med keramisk belegg, uten at jeg har nok erfaring til å anbefale dem.

LES OGSÅ: Økningen i hjortestammen kan ha sammenheng med en økning i flåttbårne sykdommer

Utstyrseksperten anbefaler: Trangia Bålkjele

Volum: 4,5 liter med lokk
Vekt: 500 gram
Pris: 299

Rimelig og funksjonell aluminiumskjele med lokk. Stor nok til snøsmelting. Hanken er solid og gjør kjelen velegnet til matlaging på bål. Kjelen blir riktignok noe bulkete ved hard bruk over tid.

Utstyrseksperten anbefaler: Trangia kaffekjele

Volum: 0,9 eller 1,4 liter
Pris: kr 139,- til kr 199,-

Enkel, rimelig og lett kaffelars i anodisert aluminium som fungerer godt både på bål og primus. Knotten på lokket tåler overraskende mye bålflammer før den deformeres.

Utstyrseksperten anbefaler: Primus Primetech Pot

Volum: 3 liter
Vekt: 540 gram
Pris: 749 kr

Varmevekslerkjele i anodisert aluminium med keramisk belegg på innsiden. Varmevekslersystemet gir raskere koking og lavere drivstofforbruk. Kjelen er solid og belegget på innsiden hindrer maten i å svi seg.

Varmevekselkjeler kan forårsake svært høye kullosutslipp fra flere brennere. Innendørs matlaging i dårlig ventilasjon med denne kjelen er risikosport!

Noen panner har løs kjeleklype, mens andre har et kort metallhåndtak hvor du kan sette inn en pinne for å forlenge håndtaket. Personlig foretrekker jeg sistnevnte – rett og slett fordi jeg har en lei tendens til å rote bort klypa.

Kjøpe brukte turkjeler?

Kokekar er trygge bruktkjøp. Er kjelen ren og uskadet, er det lite som kan gå galt. Sjekk spesielt at eventuelle non stick-belegg er hele og uskadde. Teflonbelegg som har blitt for varmt, kan miste funksjonen uten å være synlig skadd.

Sjekkliste for kjøp av turkjeler

TITAN

Titan er svært lett og solid. Det skal mye til for å lage en permanent bulk i en titankjele. Ulempen er i første rekke prisen. Men skal du være mye ute, kan det lønne seg å investere i en skikkelig titankjele, ettersom den har lengre levetid enn tilsvarende aluminiumskjeler. En annen ulempe med titankjeler er at godset er svært tynt, slik at varmen kan bli meget sterk der flammen treffer kjelen. Det resultater lett i svidd mat.

STÅL

Rustfritt stål gir solide og robuste kjeler. Stålkjeler er det tyngste alternativet, men spesielt til større gryter er styrken svært fordelaktig.

ALUMINIUM

Aluminium er i dag det vanligste materialet i kokekar for turbruk. Det gir lette, rimelige og korrosjonsbestandige kjeler. Aluminium har også god varmeledningsevne. En ulempe er at aluminium er relativt mykt, slik at kjelene lett blir bulkete over tid. Det kan igjen gjøre det vanskelig å stable kjelesettet inn i hverandre. Aluminium har dessuten såpass lavt smeltepunkt at de kan skades om en tom kjele blir stående igjen over et flammende bål.

KOBBER

Kobber har svært god varmeledningsevne. Kobberkjeler belegges ofte innvendig med tinn. Det kan smelte om du henger en kaffekjele med bare en slump igjen over et flammende bål.

Denne soveposten tåler at du ligger ute i minus 40 kuldegrader

Stor test: Her er ullundertøyet som vil holde deg varm

Denne saken ble første gang publisert 13/09 2019, og sist oppdatert 06/09 2021.