Johnny Haglund i Indre Østfolds gjørme
Store barn − større leketøy
Klarer disse gutta å sette seg fast med en to tonn tung bil i en veiløs skog, er dagen reddet.
Når nordmenn drar på biltur, prøver vi naturligvis å unngå dårlige veier, bratte skrenter og ikke minst dype gjørmehull. Men alle er ikke slik. Det finnes faktisk dem som elsker å kjøre sine biler gjennom veiløs skau og gjerne ned i våt og seig gjørme. Som Stian Østnes.
− Bilen trekker ikke på alle fire. Noe er galt, hoier Stian gjennom motorbrøl og eksos. Deretter gir han gass for å komme seg opp av et dypt gjørmehull ved Rudskogen Motorsenter i Østfold. Forgjeves. Men han er ikke grinete eller fortvilet. Stian har ikke bare med viten og vilje kjørt sin gule, spesialbygde Suzuki opp og ut i den søkkvåte skogen. Han er på skogstur med sin far, Lasse Aron Østnes, og hevder han nyter hvert minutt.
− Jeg har drevet med dette i flere tiår, nå er det guttungens tur, gliser pappa Lasse. Gjennomvåte av regn, med gjørme i ansiktet og en bil som ikke fungerer slik den skal; smiler gjør far og sønn uansett.
Ekstremt smalt, bratt og tett
Lasse finner frem kjettingen. Inn mot gjørma kommer Ronny Benjaminsen. Han kjører en enorm, spesialbygd Jeep. Benjaminsen vrir litt på hjulene og brummer litt med motoren, så står Jeepen og Suzukien nese mot nese. Kjettingen blir festet til begge bilene, Jeepen brummer litt mer − og brått er Suzukien ute av gjørma.
Området disse karene kjører på tilhører ikke Rudskogen Motorsenter, men Rakkestad kommune. Offroadklubben leier området, som opprinnelig var en gammel enduromotorsykkel-løype. Det forklarer kanskje hvorfor det til tider er ekstremt smalt, ekstremt bratt og svært tett skau.
Akkurat som disse gutta liker.
Store barn leker best
Jeg kjenner flere av disse karene fra før, og har gjort det i mange år. Og i tillegg til at de stadig lukter av olje og eksos, er det én ting de har til felles; de er rett og slett ikke blitt voksne.
Men som kjent er forskjellen på en gutt og en mann kun prisen på leketøyet. Og disse karene, aldersmessig godt voksne, er et herlig eksempel på nettopp det. For det hersker en utrolig leken stemning her midt i skogen. De store bilene står fast, spinner, dulter borti massive steiner og noen ganger virker det som om det er umulig å kjøre videre. Men de kommer alltid videre. Om ikke for egen maskin, så får de hjelp.
− Vi lar aldri noen står igjen i skogen, bedyrer formannen i Indre Østfold Offroad Klubb, Henry Arnfinn Vangseng.
Lav terskel
Han har drevet med biler, offroad og mye annet innen motorsport nesten hele livet, og er svært begeistret for dette lille offroad-miljøet.
Ingen tilfeldigheter
Selv om det sjelden forekommer ulykker eller uhell når disse karene treffes, har de tatt sine forholdsregler. Jan Tore Angell som under dette treffet er teknisk ansvarlig, forteller at hver eneste av de mer enn ti bilene som dukker opp i skogen, for eksempel må ha oljeoppsamler.
− Om det skulle oppstå oljelekkasje, skal ikke en dråpe falle på bakken, påpeker Jan Tore. Dessuten sjekker han bremser og batteri, at stolene sitter fast, samt setebelter og brannslukningsapparat.
I tillegg har de et kjøretøy som er myntet på å frakte eventuelt skadde personer fra skogen og ut til et punkt hvor ambulanse kan ta imot.
− Vi er veldig sammensveiset, og terskelen for å bli med oss ut i skogen å kjøre, er lav, hevder han og forteller at alle kan bli med. Prisen på mange av bilene som finner veien ut i disse skogene, er ikke høy.
− Du kan dra med deg så dyr bil du vil ut i terrenget, men ofte kommer det biler som koster knapt 7000 kroner, forteller han og får et bekreftende nikk fra Jan Tore Angell.
− Du trenger ikke en monstertruck med 1000 hestekrefter,
forteller Jan Tore og påpeker at det handler om hvordan du som sjåfør evner å finne riktig rute og hvordan du løser de forskjellige utfordringene med det kjøretøyet du har.
Russland, Australia og Finland
Jan Tore har drevet med offroad i flere tiår. Han har kjørt gjennom Russlands dype skoger, tatt seg gjennom jungel og gjørme i det nordøstlige Australia, krysset Finlands snødekte skoger på smale, dårlige vinterveier i flere titalls kuldegrader og selvsagt har han humpet gjennom en rekke andre uveisomme steder i Norden. Han vet hva han prater om.
− Det å kunne se hvor du skal legge hjulene, hvor mye gass du skal gi og deretter klare å lirke en to tonn stor bil over hindringer som gjørme, elver og steiner; det er slike ting som teller. Og det er det som er gøy, forklarer han og peker på en gammel Landrover.
− Bare se på Christer.
Store hjul, liten motor
En Landrover 1958 modell med flekkete karosseri og et utseende som hører fortiden til, har ankommet skogen. Mekanikeren Christer Solstad sitter bak rattet. Han har ikke originale hjul eller akslinger, men den firesylindrede motoren er original fra 1958. Og den har ikke akkurat 1000 hester under panseret.
− Den har noen og seksti hester, smiler Christer og demonstrer hva Jan Tore nettopp har påpekt: Christer triller denne gamle kjerra over de dypeste gjørmehullene, opp knauser og gjennom tjukk skau. Det er så vidt han gir gass, og det virker så enkelt. Men det er fordi han kan det.
Og i likhet med samtlige andre her, kan Christer mer enn å kjøre bil. Disse karene kan skru en bil fra hverandre for deretter å sette den sammen igjen – og da går den mest sannsynlig bedre.
Politisk krasj
Etter hvert dukker det nok opp elektriske biler som også vi kan bruke.
I vår tid er det blitt nærmest et skjellsord å være hvit, godt voksen mann. Når du i tillegg liker å kjøre stor bil med fossilt brennstoff, er du så politisk ukorrekt som det går an. Men slikt tar disse karene med knusende ro. Når jeg nevner miljø og det grønne skiftet, kommer ingen røde ansikter til syne.
− Etter hvert dukker det nok opp elektriske biler som også vi kan bruke, tror formann Henry Arnfinn. Både han og de andre karene bare ler når jeg spør om de føler seg forfulgt av en politisk korrekt berm.
− Vi er en liten gruppe, vi forsøpler aldri, etterlater oss ingen oljeflekker, bildeler eller annet skrot i naturen, påpeker offroadgjengen for å illustrere sin variant av prinsippet om «sporløs ferdsel» i naturen.
Kan dyrke hobbyen
Flere av karene innrømmer at de er glade de ikke bor i Oslo.
− I hovedstaden ser det ut til at bypolitikernes våte drøm er å dyrke havre i sentrum, at alle sykler og kun spiser kål og gulrøtter til middag.
I hovedstaden ser det ut til at bypolitikernes våte drøm er å dyrke havre i sentrum.
− Litt lenger ut på landet forstår folk viktigheten av et pålitelig fremkomstmiddel, så her kan vi kjøre våre biler og dyrke vår hobby i fred og ro, sier de godt voksne gutta.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 42 2021
Denne saken ble første gang publisert 31/08 2021, og sist oppdatert 01/09 2021.
