Rondane med bil
I hjertet av Norges eldste nasjonalpark
Rondane nasjonalpark kan by på flotte fotturer i storslått og variert landskap, og trivelige hytter. Deler av det vakre fjellområdet kan dessuten fint oppleves med bil.
Strøkne fjell badet i sol ønsker oss velkommen i det vi kjører oppover mot fjellgrenda Høvringen i Sel kommune, Gudbrandsdalen. På Høvringen er det gjennom sommeren mang en turglad vandrer som ferierer, men de fleste har dratt tilbake til arbeid og skole da vi ankommer fjellheimen i slutten av august. Vi er en gjeng som skal gå fra Putten seter via Formokampen, før vi skal videre til Smuksjøseter fjellstue.
På Putten tas vi godt imot av Maj-Britt og Hans Svastuen, som har drevet den tradisjonsrike setra i en mannsalder. På setra skal vi bli én natt før turen går til Smuksjøseter via Formokampen.
«Avisharr»
I det vi samles utenfor hovedhuset på Putten, kikker Hans raskt på klokka og slår fast at «kvelden er ennå ung» før han smilende foreslår en kjapp fisketur opp til Hårrtjønnin, eller Harrtjenn som det også kalles. Alle som ikke må legge små barn, kaster seg raskt på invitasjonen, og kort tid senere er en gjeng på vei opp til de tre fiskevannene som ligger cirka tre kilometer fra Putten.
Vel fremme ved de tre vannene som ligger på rekke og rad mellom fjellene, drar Hans, som er en svoren tilhenger av oterfjøla, raskt inn fisk. Han er en villig læremester, og gir oss slukfiskere en god leksjon i alle triks og hemmeligheter som han har opparbeidet seg gjennom mange år.
– Jeg er av den eldre garde, så for meg er fiske matauke, sier Hans fornøyd i det han tar flere spreke harr av kroken.
Når solen er på vei ned, er det bare glør igjen av bjørkebålet, og vi er klare for en av Hans’ spesialiteter: «avisharr». Han surrer fisken inn i tre sider fuktet avispapir og legger dem på glørne. Der ligger de og godgjør seg, steames i praksis, til rett før avispapiret brenner opp. Fisken pakkes pent ut og serveres på oterfjøla med en liten akevitt på siden.
– Mange mener harren er en ufisk, men jeg synes lite slår fersk harr, sier Hans og smiler bredt.
Opp til 1428 moh.
Etter en god natts søvn på Putten, er vi klare til å starte turen mot Formokampen. Den rundt fem kilometer lange turen til fjelltoppen går på en bred, tydelig og godt merket sti. Denne delen av Rondane byr på vennlig natur uten de mest alpine toppene og det mest krevende terrenget. Det gjør området, og spesielt denne turen, helt ideell for familier.
Rondane med bil
«Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle?», skrev Bjørnstjerne Bjørnson. Det kan du forsøke å finne ut på veien den 75 kilometer lange strekningen over Rondane som er en del av Nasjonale Turistveger. Det er en flott tur i høyfjell, mellom Venabygdsfjellet og Folldal, og mellom Sollia kirke og Enden. Sjekk ut Folldal Gruver som var i drift fra 1748 til 1993 og leverte kobber, sink og svovel. Stopp også ved utsiktsplattformen Sohlbergplassen som svinger seg mellom furutrærne ved Atnsjøen.
Etter et par kilometer i relativt flatt terreng, svinger vi av på stien hvor det står skiltet mot «Formokampen 2,4 km». Da starter vi på stigningen opp til toppen, og vel oppe på 1428 meter over havet får vi flott utsikt mot resten av Rondane, Jotunheimen og Dovrefjell.
På Smuksjøseter fjellstue, som ligger pent plassert ved Høvringsvatnet, blir vi tatt imot av Roar Skaugen. Han har drevet fjellstua i mange år, og nå er det sønnen Pål Erik som har tatt over driften.
– Men resten av familien jobber også her, forteller Roar i det han viser oss inn i spisesalen.
Da Smuksjøseter fjellstue ble startet, lå peisestua i ei gammel tørkestue for korn, og et gammelt fjøs ble spisestue. Tre soverom delte én vedovn som sto i gangen. Ville man ha varme, måtte man sette opp soveromsdøra. Fjellstua tilbyr nå noe høyere standard: Rommene har eget bad, og det er også badstue tilgjengelig. Men peisestua er fra 1600-tallet og kan gi en smakebit av gamle dager om du setter deg ned der etter dagens tur.
Dørhelleturer i fleng
Rondaneturen går mot slutten, og dagen etter skal vi skysses tilbake til bilene våre på Putten seter. Været er nydelig, så vi bestemmer oss for å prøve en dagstur før vi drar hjem, og spør verten om tips.
– Det finnes en rekke dørhelleturer her fra Smuksjøseter, forteller Pål Erik Skaugen, og peker raskt ut tre-fire gode turer på kartet.
Vi bestemmer oss for å besøke Peer Gynt-hytta, en rundtur på åtte kilometer. Turen går i lett, fint terreng og er godt merket. Vi krysser elven Ula og kommer til en liten klynge med hytter bygget i stein. Og vi har flaks; Peer Gynt-hytta har åpent slik at vi kan nyte en god rømmevaffel, som en såkalt prikk over i-en på en flott sensommertur.
Toppturer
Rondane har flere fjelltopper over 2000 meter. Mange velger Rondvassbu som utgangspunkt for toppturer, men du kan også ha base på Dørålseter. Ønsker du å bo under tak, har du to muligheter: Øvre og Nedre Dørålseter. Men det er også flere muligheter for fine teltleire i nærheten. Ved de små tjernene i Skranglehaugan, et par kilometer i retning av Rondvassbu fra Dørålseter kan du finne fine leirplasser. Her gir gamle dødisgroper et morsomt og småkupert landskap.
Det er nok grunn til å være forsiktig med å drikke det stillestående vannet i tjernene, så ta med en romslig vannsekk så du kan hente vann i Bergedalsbekken. Det er også mulig å finne teltplass nede på sletta ved denne bekken. Legger du leiren her, har du også en litt mer fremskutt startposisjon for turen mot toppene.
Flere 2000-metere
Digerronden (2016 moh.) er den lettest tilgjengelige 2000-meteren fra Dørålseter. Det er ikke merket sti helt til topps på dette fjellet etter at du forlater stien gjennom Bergedalen. Spesielt fra Salen på drøyt 1500 meter over havet og opp mot toppen er terrenget preget av grov og til dels løs steinur. Erfarne fjellfolk i god form klarer nok turen tur retur Dørålseter på cirka fem timer, mens andre vil trenge mer tid. I regnvær vil det for de fleste ta lengre tid å ta seg frem i den glatte steinura.
Når du først er på toppen av Digerronden, er flere 2000-
metere innenfor rekkevidde. Fortsetter du mot øst, kan du ta med både Midtronden (2060 moh.) og Høgronden (2115 moh.) i tillegg til flere sekundærtopper før du følger ryggen mot nordøst ned fra Høgronden og vender tilbake til Dørålseter.
Noen kan oppleve denne ryggen som bratt, smal og skummel. Beregn minst ti timer på denne turen, og husk varme klær, godt med mat og ikke minst nok drikke. Du kan ikke regne med å finne vann på fjellene i Rondane, og sent på sesongen kan du oppleve at bekker og småtjern som er inntegnet på kartet har tørket ut. Alle disse toppene er best egnet for sommerturer, ettersom det ofte er for lite snø til å gi tilstrekkelig snødekke i de grove steinurene i Rondane.
Mange mener harren er en ufisk, men jeg synes lite slår fersk harr.
Du trenger heller ikke fyke på topper hver eneste dag. Fine sommerdager kan gjerne nytes på liggeunderlaget ved et av tjernene i Skranglehaugan. Landskapet luner godt uansett vindretning, og vannet i de små tjernene får fort badetemperatur.
Helgetur
Også på en liten rundtur i Rondane kan du ha Rondvassbu som utgangspunkt. Fredag går du inn fra Spranget til Rondvassbu, en fin gåtur i vakre omgivelser, som tar deg to–tre timer. Inn mot den betjente turisthytta ser du blant andre 2000-meterstoppene Vesleronden, Rondeslottet og Storronden. Du går på grusvei hele veien, og total lengde er cirka syv kilometer.
Noen kan oppleve denne ryggen som bratt, smal og skummel.
Lørdag tar du båten over Rondvatnet og starter dagens fottur i østre ende av vannet. Du går i slak stigning til Langglupdalen, hvor det høyeste punktet er på 1450 moh. Du krysser Langglupbekken, og det siste stykket fra broa opp til Bjørnhollia er lettgått, men med partier med ur. Denne dagsetappen er cirka 18 kilometer lang.
Søndagens etappe går fra Bjørnhollia, gjennom Illmanndalen, tilbake til Rondvassbu. Det går bratt ned fra Illmanndalen før du kommer inn på grusveien som følges til Rondvassbu. Ruten er merket hele veien. Ta en pause på Rondvassbu før du fortsetter tilbake til Spranget. Total lengde på denne dagsetappen er cirka 20 kilometer.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 43 2021
Denne saken ble første gang publisert 07/09 2021, og sist oppdatert 07/09 2021.
