Riktig ved og godt forarbeid
Hvorfor får jeg ikke fyr på bålet?
Når Lars Monsen tenner bål ved hjelp av én fyrstikk, skyldes det ikke flaks, men en kombinasjon av god planlegging, riktig forarbeid og god kunnskap.
Riktig ved er første bud for et godt bål. Vedtilgangen avhenger av hvor du befinner deg. I barskog kan du se etter døde og tørre gran- og furutrær eller døde greiner på bartrærne. Ikke hogg ned store tørrfuruer eller tørrgraner – spesielt ikke i mye trafikkerte områder.
Tørke ved
Ligg også helst unna de største greinene på tørrfuruer. Du kan finne mye god furuved på bakken under furuene. Små tørrgraner er også fin ved, og de er normalt enkle å klyve, og selv tørrved må klyves når du skal tenne opp. I regnvær kan du lete etter tørre greiner innerst mot stammen på store bustegraner.
Noen løvtrær blir også god ved når de dør og tørker, for eksempel rogn. Bjørka vil derimot ofte surne når den dør. Den holder da masse fuktighet og er svært dårlig ved. Generelt er lett trevirke god ved, mens tungt virke er fullt av vann og lite egnet. Men det går an å brenne fersk bjørk. Spesielt om vinteren når den er frossen.
I fjellterreng er pors den beste veden. Den vokser gjerne i kratt der det er litt fuktig. Finner du grov, tørr pors, har du et godt utgangspunkt for fjellbålet. Også tørr einer er god ved, men husk at eineren vokser sakte slik at naturen bruker mye tid på å erstatte veden din. Kreklinglyng er god ved i høyfjellet, men her må du samle store mengder for å få til et kaffebål. Tørr, brun kreklinglyng brenner svært godt og er velegnet som opptenningsved.
Viktige forberedelser
Det er viktig at opptenningsveden er tørr, og den tørreste veden finner du i kjernen av kvister og stammer. Derfor må du kløyve opptenningsveden. Er utsiden av veden fuktig, eller dekket av våt lav, spikker du bort dette. Skal du få i gang bålet, må all opptenningsved være skikkelig tørr. Selv etter lang tids regnvær vil kjerneveden normalt fortsatt være tørr, også i ganske tynne kvister og greiner. Fra den tørre kjerneveden lager du tynne, lange fliser og pinner.
"Tørr, brun kreklinglyng brenner svært godt og er velegnet som opptenningsved."
Om ikke veden er for grov, klarer du dette godt med kniv. For grove vedkubber kan øks være påkrevd. Samle den tørreste veden på ett sted, og legg ved fra det ytterste laget av kubben et annet sted. Det kan du fyre med når bålet er godt i gang. I dårlig vær gjør du denne prosessen ferdig inne i teltet eller under presenningen. På dager med virkelig ruskevær har jeg enkelte ganger laget ferdig bålet i en plastpose innendørs, tatt med hele posen ut og tent bålet nede i posen. Når posen har tatt fyr og brent opp har bålet normalt vært i stand til å klare seg selv ...
Hvor bålet plasseres, er avhengig av været. Er det vindstille, kan bålet godt ligge høyt og fritt for best mulig trekk. I sterkere vind eller regn plasserer du bålet mer i le. Bruk helst eksisterende bålplasser for å unngå ekstra slitasje på naturen. Små fjellbål bør omkranses av tre like høye steiner som tjeners som kjelestøtte. Også større bål kan godt omgis av stein.
REAKSJONHastverk er lastverk; et godt bål krever at du gjør grundige forberedelser. Forbrenning er en kjemisk reaksjon mellom et stoff og oksygen. Reaksjonen avgir energi i form av varme. For å starte en forbrenningsreaksjon må tre forutsetninger være til stede:1 - Man må ha et brennbart stoff.2 - Det må være tilgang til oksygen.3 - Det brennbare stoffet må utsettes for en temperatur som er høyere enn stoffets tenntemperatur.Tenntemperaturen er forskjellig for ulike stoffer og påvirkes også av hvor finfordelt stoffet er.Treflis og spon antennes lettere enn store trestykker, mens enkelte stoffer har så lav tenntemperatur at de kan antennes ved romtemperatur. Foto: Randulf Valle
Oppbygning og tenning
Tre kjappe
1 Pors er best høyt til fjells!
2 Kaffebålet må ikke være stort.
3 Opptenningsveden må være knusktørr.
Bygg opp bålet med den tynneste og fineste veden i bunnen. Har du tilgang på tørr bjørkenever, er det suverent som opptenningsved helt i bunnen, men du kan også bruke de tynneste flisene fra kjerneveden til å starte bålet. Bygg opp tynn, tørr ved i lavvoformasjon rundt opptenningsveden. Legg flere lag utover med godt med luft mellom vedpinnene.
Tenn bålet fra vindsiden. Ofte holder det å sette seg for å skjerme bålet når du tenner, men av og til må du legge deg ned på bakken. Av og til må du bruke mer enn én fyrstikk, og regner det, kan du gjerne bruke en tennbrikett eller en stump talglys for å være sikker på å få i gang bålet.
Slipp til gradvis mer luft etter som flammene tar tak, og gi dem tid til å bre seg oppover i byggverket og få skikkelig tak i de øverste lagene. Fyll på med mer finkløyvd ved. Deretter kan du legge på grovere kubber. Vent med å sette over kjelen til flammene har fått tak rundt de øverste pinnene.
Pass på bålet videre. Spesielt når det gjelder fjellbål med spinkel ved, må du jevnlig legge på mer for å holde flammen ved like. Av og til må du blåse på bålet for å få det i gang igjen, eller eventuelt vifte med et sitteunderlag eller lignende for å øke oksygentilførselen.
Det er selvsagt koselig med et stort bål, men det krever mer tid og energi å samle veden, og du sliter mer på landskapet. Matlaging og vannkoking går like fort om du lager et lite bål og setter kjelen tett på flammene. Bygger du bålet stødig, kan gryta stå rett på de øverste vedskiene, eller den kan støttes på steinene rundt bålet. 
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 04 2019
● Samle ved når det er tørt, ikke minst opptenningsved, så har du noe å starte med på regnværsdagen.
● Velg bålplass med omhu, og sørg for god lufttilgang til flammen.
● Vær tålmodig under vedsanking og oppbygging av bålet. Lag rikelig med opptenningsved, og ikke tenn på før du er klar.
● Fasen etter at du har fått fyr på opptenningsveden, er viktig. Følg på med tørr og finkløyvd ved til flammen får vokst seg stor.
● Pakk fyrstikker vanntett.
● Et par tennbriketter eller en stump av et talglys er gode hjelpemidler på de verste dagene.
● En skarp kniv er et uvurderlig hjelpemiddel. Sag og øks kan være praktisk i skogsterreng. Foto: Randulf Valle
Denne saken ble første gang publisert 08/04 2019, og sist oppdatert 08/04 2019.