Nytt sett med fjellvettregler

Påsken 1950 skjedde en rekke ulykker i fjellet. To år senere publiserte DNT og Norges Røde Kors brosjyren «Respekt for fjellet» samt fjellvettreglene, men allerede i 1934 hadde håndboken «Til fjells på ski» kommet ut, med råd om bekledning, førstehjelp, bruk av kart og kompass og håndtering av farene i fjellet.

Påsken 1967 brakte nye ulykker, og i alt 18 personer omkom i fjellet. Det førte til kampanjen «Aksjon fjellvett» som hadde mottoet «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». Samtidig ble fjellvettreglene revidert og relansert.

Severin Suveren

I 1969 ble fjellvettreglene sendt på radioen for første gang, akkompagnert av «Daydream» av Franck Pourcel and his Grand Orchestra. Mye av komposisjonen er basert på «Svanesjøen» av Tsjajkovskij, og for mange nordmenn er nok musikken blitt selve påskefjellets kjenningsmelodi. I 1972 kom fjellvettreglene på tv for første gang, og i 1989 ble reglene formidlet ved hjelp av karakteren Severin Suveren på NRK.

I 2016 ble fjellvettreglene revidert, og en viktig grunn var nye og endrede former for friluftsliv. Da reglene ble utformet, gikk de fleste langs kvistede ruter fra hytte til hytte.

Nå ferdes stadig flere jevnlig i skredterreng på toppturer, noe som hvert år har resultert i at skiløpere har blitt tatt av skred og omkommet. De gamle fjellvettreglene klarte derfor ikke på tilfredsstillende vis å håndtere det nye friluftslivet.

Ikke uten diskusjon

Gruppen som reviderte reglene, besto av folk fra Røde Kors og DNT, samt skredekspert Markus Landrø og eventyrer Cecilie Skog.

Å endre et over 60 år gammelt regelsett skjer ikke uten diskusjon. Men komiteen som jobbet med reglene, uttalte at et siktemål var å gjøre dem til råd som kunne brukes aktivt både ved turplanlegging og under gjennom­føring av turen.

1. Planlegg turen, og meld fra hvor du går

I denne regelen ligger ansvaret for å planlegge en tur som samsvarer med gruppas evner. Det hviler et spesielt ansvar på de mest erfarne i gruppa. Et turfølge er aldri sterkere enn det svakeste leddet.

For god planlegging må man også ha tilgang til god og oppdatert informasjon. Det kan du finne på nett, i bøker eller ved å lytte til erfarne fjellfolk – som det het i de gamle reglene. Å melde fra hvor du går betyr at de hjemme vet hvilken rute dere tenker å gå, hvor lang tid dere tenker å bruke, og hva som kan være alternativer for å forkorte eller endre turen. Det innebærer også klare avtaler om når dere skal meldes savnet. Slike avtaler bør ikke baseres på mobildekning eller at man skal ha kontakt på et spesielt tidspunkt.

2. Tilpass turen etter evner og forhold

Dette punktet griper inn i både planlegging og gjennomføring. Du skal vurdere om turen er forsvarlig ut fra gruppas evner. Det betyr også at du må ha tenkt på muligheter for ruteendringer og justeringer, og at du i tillegg er villig til å endre på turens mål dersom det trengs. Det betyr også at dere kontinuerlig må følge med på forholdene og ha en gruppekultur som muliggjør god kommunikasjon slik at folk tør å si fra om de har en dårlig følelse.

3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel

Hensynet til vær og værvarsel er en gammel kjenning, men skredvarsel er et nytt element. Yr.no og Varsom.no er kilder til vær- og skredvarsel, men husk at både vær og skredforhold kan variere lokalt og avvike fra meldingene når du skal være ute noen dager.

4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

Kle deg etter været og ha med ekstra klær for dårligere vær. Mat og drikke er viktig og kan hjelpe andre enn deg selv.

5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre

Ha med utstyr for å klare en uforutsett natt ute. En fjellduk kan være nok til å overleve, men med liggeunderlag og sovepose i tillegg vil en nødbivuakk bli mindre ubehagelig. Spaden kan gi deg ly i snøen vinterstid og er fortsatt obligatorisk.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

En liten brenner og litt drivstoff kan gi mye varmt drikke. Reflekser eller lykter kan hjelpe deg å bli sett. Førstehjelpsutstyr kan, i likhet med mat, hjelpe både deg selv og andre. Skal du ferdes i skredterreng, er søkestang, spade og sender/mottager viktig. Gode pakkelister gjør det mindre sannsynlig at du glemmer noe, og velbrukt utstyr er tryggere enn nytt og uprøvd.

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og is.

Skal du ta trygge veivalg i skredterreng, trenger du kunnskap. Skred kan løsne i hellinger høyere enn fem meter med helling brattere enn 30 grader. Men du kan bli tatt av skred selv på flatmark om de løsner i en helling over deg. Skredet kan gå tre ganger så langt innover flatmark som høyden det løsnet fra.

Tenk på faren for skavlbrudd om du går langs fjellrygger eller på topper. Skavler kan stikke langt utover kanten. Husk også at det ikke bare er folk på topptur som kan bli tatt av skred. En ivrig rypejeger med manglende kunnskap kan fort bli lurt inn i skummelt terreng. Vær dessuten forsiktig på islagte vassdrag. Særlig på elver, regulerte vann og i inn- og utos.

7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

Denne er spesielt lett å glemme når man går langs merkede stier og vinterruter, men det er mye enklere kontinuerlig å følge med på hvor du befinner deg enn å finne ut av det når du ikke vet det lenger. I dag bruker mange mobil eller GPS til navigasjon, men husk ekstra batterier på et lett tilgjengelig sted.