Fiskeskolen

Røya er vanskeligere å fange enn ørreten – disse fargene kan lokke den

Mange fisker etter røye bare om vinteren, gjerne med røyeblink og maggot som agn. Men røya byr også på spennende fiske med stang, og her får du tipsene om hvordan.

Pluss ikon
<b>TROMS:</b> Røya finnes i mengder av vann, særlig i fjellet. Her en fornøyd fisker i Indre Troms, som er et av landets røyeeldoradoer.
TROMS: Røya finnes i mengder av vann, særlig i fjellet. Her en fornøyd fisker i Indre Troms, som er et av landets røyeeldoradoer. Foto: Dag Kjelsaas
Publisert

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av våre fiskeguider

Røya finnes i vassdrag over nesten hele landet, og den trives best der vannet holder seg kjølig gjennom sommeren. Derfor er den mest vanlig i fjellet og i litt høyereliggende strøk sørpå. Nord i landet kan du få røye svært mange steder, fra små bekker og store elver til de største vannene.

Røya oppfattes av mange som noen hakk vanskeligere å fiske med stang enn ørreten, og det skyldes kanskje at den ikke alltid er lett å ta på vanlig sluk eller med meitemark.

Røya lar seg lokke av det som har farger i rødt/oransje, hvitt og blankt, derfor går disse fargene igjen på mange røyeblinker for vinterfiske.

Setter du en røyeblink i snøreenden og kaster den som en sluk, kan du regne med at røyene er interessert. Nå egner ikke alle røyeblinker seg til å sveive inn som en sluk fordi de snurrer rundt. Du må derfor prøve deg fram hvis du vil fiske med røyeblink på slukstanga.

<b>BLANKRØYE:</b> Mange mener at røya er den aller beste av matfiskene i innlandet. Røye som ikke er i gytedrakt regnes som aller best.
BLANKRØYE: Mange mener at røya er den aller beste av matfiskene i innlandet. Røye som ikke er i gytedrakt regnes som aller best. Foto: Dag Kjelsaas

Fisk sakte

Like gjerne som en røyeblink kan du fiske med sluk. Dette bør være modeller som ikke synker veldig fort, for under røyefiske lønner det seg å sveive sakte inn, men uten å få bunnapp. Sats på farger som minner noe om røyeblinkene, altså røyas egne farger.

I enden av røyeblinken eller sluken fester du en bit sene eller fluorkarbon på 10–20 centimeter med en liten, men sterk, krok på. Så gjenstår det å egne med maggot, om du har det.

Du kan også bruke veamark, som du finner mellom barken og veden på stubber i gamle hogstfelt. Klipper du av en meitemarkbit på to-tre centimeter og fester denne på kroken, er også det et greit alternativ. Andre agn som har vist seg å duge er en bit av akkar.

Les også (+): Tips til ørretfiske - elvas lureste fiskeplasser

Røya er en kaldtvannsfisk, og er derfor lettest å komme i kontakt med før det blir sommertemperatur i de øverste vannlagene. Fisket kan være bra straks isen har gått. Kommer du til et vann tidlig på våren når det fortsatt flyter isflak, kan du oppleve drømmefiske. Røyefisket kan også være veldig bra langt ut på høsten. Vet du om et varp, kan den fiskes rett før isen legger seg. I høyereliggende og kalde vann kan røya bite på grunna hele sommeren.Du kan få røye hele døgnet, men erfaringsmessig tar den gjerne bra mot kvelden, og nordpå i den lyse perioden hele natta.
Røya er en kaldtvannsfisk, og er derfor lettest å komme i kontakt med før det blir sommertemperatur i de øverste vannlagene. Fisket kan være bra straks isen har gått. Kommer du til et vann tidlig på våren når det fortsatt flyter isflak, kan du oppleve drømmefiske. Røyefisket kan også være veldig bra langt ut på høsten. Vet du om et varp, kan den fiskes rett før isen legger seg. I høyereliggende og kalde vann kan røya bite på grunna hele sommeren.Du kan få røye hele døgnet, men erfaringsmessig tar den gjerne bra mot kvelden, og nordpå i den lyse perioden hele natta. Foto: Dag Kjelsaas

Under sommerfiske med røyeblink eller sluk med agnet krok etter, bør det sveives så sakte som mulig. Når det er varmt i vannet går røya vanligvis dypt, men særlig om kvelden kan du oppleve at røyestimene går høyere i vannet og nærmere land.

Hvis røyene nipper etter insekter på overflaten, gjelder det å finne fram fluestang eller kastedupp med flue. Røya kan være svært var for plasking, så det gjelder å opptre forsiktig. En sakte innsveivet klar dupp som går like under overflaten, er en god løsning hvis du ikke behersker fluestang.

<b>SLIK FINNER DU GODE RØYEVANN: </b>Det er enkelte gode røyevann både på Sørlandet og sørøst i Viken. Den er utbredt i mange vann særlig øst i fjellområder sørpå, og er en av de vanligste artene i mange områder fra Midt-Norge og nordover. Nordpå kan du fiske røye i en del av de helt kystnære vannene, men også her er den vanligst i høyereliggende strøk og mot svenskegrensa.I større og dype vann går røya ofte midt i vannlaget, og du kan treffe den på de fleste dyp. Kikk etter røyestimer som går høyt i vannet og napper insekter når det er stille. Vakringene kan da være tett i tett.Særlig når vannet er varmt er det sikrest å fiske etter røya nær bunnen, av og til på ganske store dyp. Fisken kan stå der det er litt strøm i vannet, og nær utløp av bekker med kaldt vann.
SLIK FINNER DU GODE RØYEVANN: Det er enkelte gode røyevann både på Sørlandet og sørøst i Viken. Den er utbredt i mange vann særlig øst i fjellområder sørpå, og er en av de vanligste artene i mange områder fra Midt-Norge og nordover. Nordpå kan du fiske røye i en del av de helt kystnære vannene, men også her er den vanligst i høyereliggende strøk og mot svenskegrensa.I større og dype vann går røya ofte midt i vannlaget, og du kan treffe den på de fleste dyp. Kikk etter røyestimer som går høyt i vannet og napper insekter når det er stille. Vakringene kan da være tett i tett.Særlig når vannet er varmt er det sikrest å fiske etter røya nær bunnen, av og til på ganske store dyp. Fisken kan stå der det er litt strøm i vannet, og nær utløp av bekker med kaldt vann. Foto: Dag Kjelsaas

Den effektive nymfa

Ord i saken:

Akkar: Liten blekksprut som finnes langs norskekysten.

Røyeblink: Lokkeskje som ofte har bred ellipseform. Brukes under isfiske, men noen modeller egner seg til å fiskes med stang.

Kulehodenymfe: Flue som imiterer insektlarve, der det er ei kule av messing forrest på kroppen mot krokøyet.

Varp: Gyteplass for røye, gjerne der det er flat bunn med grus.

Å ta røye på tørrflue er utfordrende og spennende. Fiskene kan gå i store stimer, av og til ganske nær land, når insektlivet byr på godbiter ved vannoverflaten. Ofte dreier det seg om mygg eller fjærmygg, og om larver og pupper som knipes når de befinner seg rett under overflaten. Koden kan være å legge ei lita, gråsvart tørrflue på vannet litt før røyestimen kommer.

<b>SLUK, FORTOM OG MAGGOTKROK:</b> En enkelt- eller treblekrok i 25 cm fortom bak sluken kan gi røyefangst.
SLUK, FORTOM OG MAGGOTKROK: En enkelt- eller treblekrok i 25 cm fortom bak sluken kan gi røyefangst. Foto: Dag Kjelsaas

Hvis røya ikke tar tørt, og du likevel ser at den går nær overflaten, kan løsningen være å fiske med nymfe. Denne kan knytes til en kort fortom festet i krokbøyen på ei tørrflue, eller du har en fortom som legges på overflaten mens nymfa henger like under.

En annen god metode er å knyte på ei nymfe med kulehode av kobberfarget metall. Du kan kaste den med fluestang eller bruke haspelutstyr og fluedupp. Resepten er kort rykkvis inndraging av snøret. Nymfa kan ha mørkebrun farge, men røya lar seg også lett lure når det er innslag av rødt eller oransje.

Les også (+): Slik unngår du at ørreten glipper

10 røyetips

1 Røya liker best kaldt vann, så prøv dypt i vannet om sommeren.

2 På varpene kan røya fiskes fra land med lang stang og røyeblink, tilsvarende som på isen.

3 Røya lar seg lokke av farger som hvitt, svart, rødt og oransje.

4 Mormyshka duger hele året.

5 Er det varmt, let etter kalde bekker som renner ut i vannet, og fisk nær disse.

6 Kobber med rødt er en god slukfarge.

7 Prøv wobbler der det er storrøye.

8 Søkke og krok med marktugge på bunnen kan være trikset for å ta stor røye.

9 Natta kan være bra fisketid om sommeren.

10 Røya er lettskremt. Kast ikke midt i en vakende stim, men foran og lenger ut.

Langdrag

I mange røyevann er dorging med langdrag den mest brukte fiskemetoden. Langdraget består av mange skjeer som spinner rundt etter hverandre. Lengden på draget kan være mellom en halv og en meter, og de fire til seks skjeene svirer rundt en tynn wire eller ei solid sene.

For røya kan dette se ut som en stim av smårøye, og vekke nysgjerrighet. Når røyene ser langdraget svømmer de etter «stimen», og fristes til å bite på kroken som henger i enden av en fortom på 20–30 centimeter.

<b>LANGDRAG:</b> Dorging med langdrag er en av de sikreste metodene under røyefiske.
LANGDRAG: Dorging med langdrag er en av de sikreste metodene under røyefiske. Foto: Dag Kjelsaas

Ofte har produsenten forsynt langdraget med veldig tykk fortom og stor krok. Dette er greit der du fisker etter stor røye eller ørret, men i mange vann er røyene på 200 til 400 gram. Da er det best å bytte fortommen til sene på rundt 0,25 til 0,30 mm og sette på en krok som er rundt halvannen centimeter.

Stiv stang

Når du dorger med langdrag må hastigheten være lavere enn ved vanlig dorging med sluk eller wobbler. Det holder fint å ro i sakte tempo. Langdraget vil ellers bli dratt opp mot overflaten, og røya biter erfaringsmessig best ved moderat hastighet. Hvis fisken står dypt, kan det settes på søkke foran på draget eller brukes dypdorg.

<b>MED FLUEDUPP:</b> En effektiv fiskemetode etter røye er å bruke fluedupp og nymfe i enden av fortommen.
MED FLUEDUPP: En effektiv fiskemetode etter røye er å bruke fluedupp og nymfe i enden av fortommen. Foto: Dag Kjelsaas

Ei vanlig, myk haspelstang for innlandsfiske vil bøye seg veldig når det dorges med langdrag. Det ideelle er ei stang med solid rygg, men gjerne med toppaksjon slik at det er lett å se når fisken biter. Uansett kan det være lurt å sjekke utstyret jevnlig, da smårøye som er kroket knapt kan merkes fordi draget gir mye motstand.

En langskaftet håv er nyttig under dette fisket. Vær helst to i båten. Det gjør det hele mye enklere.

Les også (+): De aller beste triksene for å fange ørreten på sluk

Heller spinner enn sluk

En del røyer tas på vanlige skjesluker. Bruk gjerne modeller på 4–7 gram. Aktuelle farger er, som ellers under røyefiske: svart, rødt og oransje. Kobber og rødt hører også til favorittene. Erfarne røyefiskere tyr ofte til spinner heller enn sluk. Av en eller annen grunn fristes ofte røya av små spinnere, gjerne med en krok som er forsynt med en treble-fluekrok. Yndlingsfargen på skjea er for mange røyefiskere svart med oransje prikker eller rødaktig.

Jo saktere du sveiver inn spinneren, jo bedre fisker den som regel. Det er derfor bra å kjenne til hvilken spinnertype som tåler sakte innsveiving uten at skjea slutter å rotere.

Mange spinnere begynner å svirre først etter et litt brått rykk med stanga når innsveivingen begynner. Et annet lite triks er å sette på et par splittringer ekstra for å øke avstanden mellom spinnerkropp og krok.

<b>STOR:</b> De største røyene går i en del vann over til å spise fisk, og kan nå størrelser på både tre og fem kilo. Disse fiskene kan ha grågult kjøtt og smaker ikke like bra som mindre fisk.
STOR: De største røyene går i en del vann over til å spise fisk, og kan nå størrelser på både tre og fem kilo. Disse fiskene kan ha grågult kjøtt og smaker ikke like bra som mindre fisk. Foto: Dag Kjelsaas

Den lille luringen

Røya biter like bra på mormyshka om sommeren som om vinteren. Til å kaste effektivt trenger du ei stang med lett eller ultra lett aksjon, da mormyshkaen bare veier noen få gram. Snella må gjerne ha multifilamentline, og tykkelse på rundt 0,12 mm er tilstrekkelig. Fortommen på et par meter kan gjerne være sene på 0, 15 til 0,20 mm.

<b>PÅ MORMYSHKA:</b> Med lett, myk haspelstang kaster du mormyshkaen langt nok til å nå røya.
PÅ MORMYSHKA: Med lett, myk haspelstang kaster du mormyshkaen langt nok til å nå røya. Foto: Dag Kjelsaas

Kastelengdene blir for mange overraskende bra hvis du bruker wolframmormyshka. Du får også kjøpt mormyshkaer som veier like mye som en liten sluk, dersom du vil ha mulighet til å kaste lengst mulig. Et skrin med fem-seks mormyshkaer i varierende vekter og gjerne med farger som svart, rød/gul og skrikende rosa eller oransje bør være med i sekken.

En av fordelene med den vesle mormyshkaen er at du stort sett kan kaste mot vakende røyestimer uten å skremme fisken. Oftest bør taktikken være å la mormyshkaen synke helt til bunnen, for så å nappe jevnlig med stangtoppen slik at den jigges.

Se bildene: Dette er utstyret du trenger:

<b>LETT UTSTYR:</b> Bruk lett eller ultralett haspelutrustning til mormyshka eller lett spinner. Til kasting med sluk eller røyeblink er stang for 3–15 gram aktuelt, og til langdrag ei enda kraftigere stang med myk tupp. På snella: 0,12 mm multiline med fortom på 0,15-0,22 mm sene til lett fiske, 0,30 mm sene til langdragfiske.
LETT UTSTYR: Bruk lett eller ultralett haspelutrustning til mormyshka eller lett spinner. Til kasting med sluk eller røyeblink er stang for 3–15 gram aktuelt, og til langdrag ei enda kraftigere stang med myk tupp. På snella: 0,12 mm multiline med fortom på 0,15-0,22 mm sene til lett fiske, 0,30 mm sene til langdragfiske. Foto: Dag Kjelsaas
<b>KLASSE 4–6:</b> Røya er en forsiktig fisk, så bruk gjerne lett enhånds flueutstyr. Flyteline er enklest å bruke for nybegynnere, og vil du fiske dypt kan du sette på ei kulehodenymfe.
KLASSE 4–6: Røya er en forsiktig fisk, så bruk gjerne lett enhånds flueutstyr. Flyteline er enklest å bruke for nybegynnere, og vil du fiske dypt kan du sette på ei kulehodenymfe. Foto: Dag Kjelsaas
<b>MED HASPEL:</b> Små spinnere er effektivt til røya. Til stor fisk gjelder både wobbler og sildesluk. Det er også verdt å prøve en sluk med mye hvitt der du tar av treblekroken og monterer en fortom på 30 cm med mark- eller maggotagnet krok i enden.
MED HASPEL: Små spinnere er effektivt til røya. Til stor fisk gjelder både wobbler og sildesluk. Det er også verdt å prøve en sluk med mye hvitt der du tar av treblekroken og monterer en fortom på 30 cm med mark- eller maggotagnet krok i enden. Foto: Dag Kjelsaas
<b>SMÅTT OG GODT:</b> Når røya vaker gjelder ofte gråbrune eller svarte fluer (midten), alt etter hva den tar. I øverste rekke aktuelle nymfer, to med kulehode. Vekta på mormyskhaer (nederst) kan varieres etter kastelengde. Sjekk at krokene er solide ved fiske etter stor røye.
SMÅTT OG GODT: Når røya vaker gjelder ofte gråbrune eller svarte fluer (midten), alt etter hva den tar. I øverste rekke aktuelle nymfer, to med kulehode. Vekta på mormyskhaer (nederst) kan varieres etter kastelengde. Sjekk at krokene er solide ved fiske etter stor røye. Foto: Dag Kjelsaas
<b>LANGDRAG:</b> Dette består av ei stor styreskje foran og tre til seks skjeer etter hverandre på en tynn stålwire etter denne. Bakerst knytes det på en fortom med enkel- eller treblekrok i enden. Agnes med maggot eller liten meitemark. En sikker vinner ved dorging etter røye.
LANGDRAG: Dette består av ei stor styreskje foran og tre til seks skjeer etter hverandre på en tynn stålwire etter denne. Bakerst knytes det på en fortom med enkel- eller treblekrok i enden. Agnes med maggot eller liten meitemark. En sikker vinner ved dorging etter røye. Foto: Dag Kjelsaas
SIKRE FISKENHåven er en god hjelper når ei sprelsk røye skal tas inn. Knuteløse håver skader fisken minst hvis den skal settes ut igjen.
SIKRE FISKENHåven er en god hjelper når ei sprelsk røye skal tas inn. Knuteløse håver skader fisken minst hvis den skal settes ut igjen. Foto: Dag Kjelsaas

Denne saken ble første gang publisert 30/08 2021.

Les også