Ørretskole:
– Wobbleren bør være førstevalget for mange ørretfiskere
Ørreten er en rovfisk som spiser småfisk når den har kommet litt opp i størrelse. Med sin vrikkende gange og fiskelignende form er wobbleren til forveksling svært lik en ekte småfisk. Ikke rart ørreten lar seg friste til å bite på en wobbler.
Wobblere lages stort sett i plast eller tre og utstyres med fra en til tre treblekroker. Noen modeller har hel kropp, andre har et eller flere ledd. Noen flyter, mens andre er synkende. Noen er designet for å gå dypt, andre holder seg nær overflaten når vi sveiver inn.
Med et detaljert fargemønster kan wobbleren til forveksling se ut som en fisk, eller den kan ha en skrikende farge som gjør at den synes på lang avstand.
Det er vanlig å hevde at wobbleren skal imitere en skadet fisk. Samtidig vet vi at den bør gå rett i vannet og slå raskt fra side til side slik at du kjenner vibrasjon i stangtoppen ved innsveiving. Det viktigste er at ørreten fristes til hugg.
Kanskje biter den fordi den er sulten, kanskje er den irritert og vil fjerne en inntrenger.
Alt ligger til rette for at wobbleren burde være førstevalget for mange ørretfiskere, og det er den da også for dorgefiskerne.
Men å tro at dette bare er redskap for fiske fra båt, er helt feil. Med riktig utstyr kan du fiske problemfritt med wobbler også fra land.
Ørretskole (+): Fiske med nymfe og streamer er enklere enn du tror
Lange kast med bra utstyr
Synkende ørretwobblere veier ofte det samme som ørretsluker, og kastingen bør derfor ikke by på problemer.
Flytende wobblere er derimot ganske lette i forhold til størrelsen, og det stilles derfor litt krav til stang, snelle og snøre for at kastene skal bli lange.
Haspelsnella bør ha en slik kvalitet at den legger opp snøret jevnt på spolen, så det er minst mulig motstand i kastet. Du kan lykkes med tynn, sterk sene hvis stang og snelle er bra, men de fleste erfarne ørretfiskere velger multiline.
Fordi multilina er så sterk, kan du bruke 0,10-0,13 mm i de fleste fiskesituasjoner. Med et par meter fortom av sene på kanskje 0,25 mm, er det da ikke noe problem å få til så lange kast at du når ørreten i de fleste elver og vann. Hvis det fortsatt er vanskelig å nå langt nok, kan det festes et kulesøkke på 10–15 gram én meter foran wobbleren, eller du kan bruke en kastedupp med wobbleren hengende en snau stanglengde bak.
10 TIPS TIL WOBBLER-FISKE
- Veksle mellom rask og svært sakte innsveiving.
- Wobblere på 6–12 cm lokker både stor og middels stor ørret.
- Ørretfarge, sølvfargede sider eller innslag av grønt fungerer bra. Prøv også knalloransje.
- Wobblerfiske kan fungere godt også når fisken ikke tar noe annet.
- Hvis ørreten er godt kroket: Trekk den inn på ei slak strand og unngå surr i håvnettet.
- Med flytende wobbler: Varier mellom rask innsveiving og rykking med stanga når den flyter opp til overflaten.
- I relativt varmt vann: Sveiv enkelte kast inn så fort du klarer.
- La strømmen i elva føre den flytende wobbleren til områder du ellers ikke når.
- Fiske i mattemørke: La den flytende wobbleren svømme i overflaten som en frosk.
- Om fisken bare følger etter inn til land: Stopp helt, smårykk med stangtuppen.
Begge alternativer stiller ganske store krav til kasteteknikken, og det bør brukes ei stang på gjerne 3,0 til 3,4 meters lengde.
Ved wobblerfiske etter ørret fra land trives jeg med ei stang på rundt 2,5 m for vekter på 3–15 gram. For å kjenne vibrasjonen fra wobbleren når den går riktig i vannet, liker jeg at stanga er lett og spenstig med tilnærmet toppaksjon.
Sjekk gangen i vannet
Når vi fisker med sluk, er prosedyren ganske enkel: knyt på og kast! Riktig så enkelt er det ikke hvis vi vil fiske bra med wobbler. Enkelte modeller har ikke styreskje, men på de aller fleste er det festet en «underkjeve» av plast eller metall som får wobbleren til å styre seg nedover i vannet. Det skal ikke så mye til før gangen i vannet endres hvis styreskjea er skjev eller skadet.
Dersom det er tilfelle, vil forsiktig oppvarming mykne plasten slik at formen kan endres litt med ei tang.
Vanligere er det at krokfestet er litt skjevt, kanskje etter møte med en stein under innsveiving. Dersom sena er knytt med en hardt tildratt knute direkte til festet foran på wobbleren, kan det også være at wobbleren trekkes litt skjevt. Slike småfeil fører til at wobbleren skjener eller får en ujevn gange i vannet. Løsningen er å vri litt på knuten eller bøye litt på senefestet. Test wobbleren ved å trekke den gjennom vannet på kort snøre. Vrikker den seg rett framover er alt bra.
Ørretskole: De aller beste triksene for å fange ørreten på sluk
Skifte kroker?
Det er en god regel å sjekke mest mulig rundt ørretbestanden i vannet der man skal fiske. I vann med småørret vil utstyret nesten alltid tåle en kjempende fisk. Vet du derimot at det er bra mulighet for å få på stor ørret, bør både linetykkelse og ikke minst kroker være rustet for dette.
Små wobblere kan ha mindre og svakere kroker enn det du vil bruke der det er stor ørret. Når du så skifter til større krok, bør wobbleren testes i vannet så endringen ikke har ødelagt gangen i vannet.
Det finnes wobblere (og sluker) som har for dårlige kroker til å tåle påkjenningen som oppstår når en stor ørret kjemper for å komme fri. Krokene kan du teste ved å stikke tommelen langs krokstammen mot bøyen, og med krokspissen mot tommelfingerneglen. Med litt erfaring ser du hva kroken tåler ved å presse litt utover. Er du i tvil, så skift til bedre krok.
Fisketeknikk
Wobblerfiske i ei elv med jevnt strømdrag og dybde på en meter eller mer er noe av det enkleste. Da kan du bare kaste skrått nedstrøms, slå over snellebøylen, og la strømmen gjøre jobben. Hold stanga i vinkel mot fiskeretningen, og følg vibrasjonene i stangtoppen.
Kaster du oppstrøms i elva, må du sveive temmelig raskt inn for å ha drag i snøret så wobbleren går bra i vannet. Dette kan være effektivt fordi fisken må slå til raskt på impuls.
I vann fiskes wobbleren som en sluk. Varier innsveivingshastighet og prøv forskjellige dyp. En spennende metode er å fiske ved elveutløp med flytende wobbler. Kast langt skrått nedstrøms og la strømmen føre wobbleren langt ut i vannet før du sveiver inn.
En annen metode som kan friste ørreten, er å bruke flytende wobbler som trekkes rykkvis inn hver gang den flyter opp til overflaten. Her snakker vi om å imitere en skadet småfisk!
10 tips: Slik unngår du at ørreten glipper
Valg av wobbler
Det finnes en stor mengde wobblermodeller i forskjellige former, størrelser og farger, men du må ikke ha et digert fiskeskrin fullt for å lykkes. En saktesynkende modell på rundt 7 cm med ørretmønster er førstevalget mitt i de fleste mindre vann. En slik modell ble også vinner i Vilmarkslivs wobblertest. Du kan gå opp til både 9 og 11 cm der det er gode muligheter for ørret av bra størrelse.
I vann hvor det finnes smårøye, og når du vil provosere ørreten til å bite, velger jeg en modell med oransje som den dominerende fargen. Dette kan blant annet fungere bra først i sesongen og før høstfredningen.
En grei regel er å velge wobblerform og farge etter hvilke byttefisker ørreten tar. Ørretfarge er derfor alltid aktuelt. Et klassisk og godt mønster er sølvfargede sider med mørk rygg, noe som særlig fungerer der det er stimer av blanke byttefisker.
Utpå sommeren med høy temperatur i vannet er ofte en dyptgående modell med stor styreskje et bra valg på dagtid. Om natta vil noen av de store ørretene komme inn mot land og i høyere vannlag, og kan da bite helt i overflaten. 
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 06 2020
Denne saken ble første gang publisert 10/08 2020, og sist oppdatert 28/06 2021.
