Fiskeskolen: Isfiske etter ørret
Slik isfisker du etter ørret
Det er fullt mulig å få mye ørret også på vinteren. Her er en guide.
Isfiske er ikke vanskelig, men for å lykkes med det trenger du å vite hvor fisken står, hvilket utstyr du trenger og tabbene du må styre unna.
Villmarkslivs fiskeekspert, Dag Kjelsaas, gir deg også tips og triks til hvilke kroker du bør velge.
Visste du for eksempel at det kan fungere bedre å kutte av kroken foran og bak på balansepilken om man vil fange stor-ørreten?
Erfaringsmessig er det ganske stor variasjon i kondisjonen hos vinterørreten vannene imellom. Her spiller blant annet mattilgangen en rolle.
I vann hvor ørreten beiter mye på smårøye eller annen byttefisk, og der den har god tilgang på marflo, snegler eller annen bra kost, kan du få bra fangst av smellfeit ørret fra isen. I andre vann kan fisken være mer slunken.
Kjennskap til de enkelte vann og bestander er derfor en fordel.
Noe annet som spiller inn, er om fisken du får, har gytt siste høst. Den vil da trenge tid til å feite seg opp, og kan være ganske tynn om vinteren.
De slanke fiskene bør vi slippe ut igjen uten at de kommer i berøring med tørr is, noe som skader slimlaget.
LES OGSÅ: (+) Slik blir du venn med «primusen» - lær å bli trygg på multifuelbrenneren din
Gode ørretvann
En grei regel er at vann som byr på bra ørretfiske om sommeren, også ofte er det om vinteren. Ofte finner vi fisken i de samme områdene hele året.
LES OGSÅ: Slik blir du en bedre ørretfisker i elva
Et av unntakene er at det seint på vinteren i noen vann kommer inn vann med bekker eller elver som kan ha høyere temperatur enn vannet ellers i sjøen. Fiske nær råkene kan være spennende, men farlig! Ispigger må alltid med.
Ikke ved bunnen
Ørreten går vanligvis ikke nede ved bunnen om vinteren, som røya. Om ørreten jager småfisk, går den i samme vannlag som disse, eller like under.
Det er likevel en grei regel å fiske litt høyere i vannet enn der ørreten står. Øynenes plassering gjør at fisken ser bra skrått oppover, og derfor registrerer agn som henger høyere i vannet. Stor ørret går vanligvis litt dypere enn småørret, ofte på to til fire meters dyp.
Ørretskole (+): Sjekk ekspertenes aler beste triks og tips til ørretfiske året rundt (artikkelserie)
Den vesle luringen
Mange ørreter har blitt tatt på maggotagnet krok under ei røyeskje, men det finnes bedre metoder. Mange har oppdaget at den vesle mormyshkaen er utmerket, også hvis det er abbor og røye i vannet. De beste er i wolfram og tunge i forhold til størrelsen.
Isfisketips
● I vann med røye konkluderer mange med at ørreten
ikke biter så bra vinterstid.
● Ei røyeskje fisket rett over bunnen er ikke ideelt til ørretfiske.
● Ørreten går ofte høyere i vannet enn røya, og dessuten kan ørreten stå på andre områder i vannet.
- Husk ispigger
Til ørret vil krokene på de små mormyshkaene ofte bli for svake. Kjøp heller de mellomstore eller største mormyshkaene, som har kraftig nok krok til at du får opp stor ørret. De har snørefeste på ryggen av mormyshkaen, ikke gjennomgående hull.
Mormyshkaen fiskes ved å dirre med tuppen av pilkestikka, gjerne mens den heves sakte. Når den er hevet rundt 30 cm, slippes den ned, og det samme gjentas.
Selv stor ørret kan bite forsiktig. Dette kan ses ved at sena går til siden, eller ved at en følsom tupp på pilkestikka bøyer seg. Mormyshkaen agnes med maggot eller en bit av meitemark.
Balansepilken
Ørreten tar ofte ørekyte, mort, krøkle eller smårøye der disse artene finnes. Særlig i vann med bra bestand av byttefisker, men også i rene ørretvann, kan balansepilk fungere bra. Til aktivt fiske etter stor ørret er balansepilken ofte overlegent best.
Balansepilken henger vannrett som en fisk i vannet, og har vanligvis en styrefinne i plast bak, slik at den ”svømmer” i vannet når du trekker i snøret. Ofte har pilken enkeltkrok festet både bak og foran, og en tredelt krok under buken. I vann med stor ørret bør bukkroken skiftes til en som er større eller mer solid, eller forsynes med en ring mellom pilken og kroken for å unngå at fisken vrir seg av.
Særlig ved fiske etter stor ørret kan det lønne seg å klippe av både kroken foran og bak på balansepilken. Dette fordi ørreten angriper på tvers, og fordi disse krokene kan henge seg opp i iskanten.
Balansepilken fiskes ved å gi den svømmebevegelser framover ved ganske kraftige rykk i sena, for så å holde den mer i ro, gjerne ved å dirre i pilkestikka mens denne heves sakte.
Stille på isen!
I vann med middels stor ørret kan denne finnes på temmelig grunt vann om vinteren, særlig der det er litt strøm. Noen steder kan det derfor fiskes et par håndsbredder under iskanten. Det krever at vi går stille på isen. Det kan lønne seg å bore flere hull straks man kommer til vannet, slik at fisken ikke stadig blir skremt.
Balansepilken må gjerne være rød eller oransje, særlig der det er røye i vannet. Ørretmønster og grønt fungerer også bra.
Agn og krok
Krok agnet med mark, ofte med et lite søkke 20–30 cm ovenfor, kan fiskes aktivt ved å gjøre små rykk kombinert med sakte bevegelse opp og ned. Ståsnøre kan være effektivt og helt greit hvis det er lov og bestanden tåler det. De som fisker slik, monterer gjerne fire–fem ståsnører som jevnlig kontrolleres.
Det fås kjøpt ståsnører med ganske enkel mekanisme, men ei god pilkestikke eller isfiskestang med snelle er å foretrekke. Fisken må kunne dra ut snøre etter å ha bitt. Det er viktig å bruke utstyr som fungerer i kulde, og hullet bør renses for issørpe jevnlig hvis det er veldig kaldt.
Det er også viktig å sikre at pilkestikka eller stanga ikke kan dras ned gjennom hullet når stor fisk ruser. Dette hindres ved å feste utstyret til pinner, bruke stangholder sikret med føtter eller lignende.
Noen ståsnøresystemer har varsler når fisken biter, enten elektronisk med lys eller lyd, ved at et flagg på ei fjær står opp eller ved at et knallskudd går av. Gammelmetoden er å feste snøret rundt ei grein som settes fast i snøen over hullet, og som fjærer når fisken er på.
LES OGSÅ: Slik unngår du at ørreten glipper - ti smarte fisketips
I enden av snøret, som helst bør være litt tykkere enn ved aktivt ørretfiske, henger det gjerne et lite søkke over kroken. Det fiskes med enkeltkrok når agnet er meitemark, med tredelt krok når agnet er en liten fisk. Det er bare tillatt å bruke død agnfisk, og bare fisk fra det vassdraget det fiskes i. Agnfisken festes gjerne ved ryggfinnen så den blir stående horisontalt i vannet. 
Isfiske: Dette utstyret trenger du:
1. Isbor
Ut fra ørretbestanden i vannet bør diameteren på isborskjæret være stor nok til å kunne få opp de største fiskene. I et gjennomsnitts ørretvann med middels/liten fisk vil en skjærdiameter på 13 cm være tilstrekkelig. 16 cm skjær anbefales i vann der det er fisk opp mot et par kilo. I vann med storørret er 20 cm diameter på skjæret å anbefale.
2. Pilkestikke
Hvis pilkestikka har minst 25 meter sene, kan de fleste modeller som fås kjøpt brukes. Det må være mulig på kort tid å la snøret renne ut uten at det blir surr. Til fiske etter stor ørret anbefales bruk av isfiskesnelle og isfiskestang på rundt halvmeteren. Både haspel og multiplikator kan brukes, men vær obs på problemer med ising hvis det er kaldt. Ei fluesnelle er også utmerket.
3. Krok
Ved bruk av ståsnøre eller aktivt fiske med søkke og krok, vil samme krok som du bruker om sommeren duge. Størrelsen kan gjerne være 8, men ved finfiske helt ned i nr 12. Treblekroken til agnfiske kan være i nr 10 eller 8.
4. Agn
Vinterørreten tar gjerne meitemark, men du kan også lykkes med reke. Rød eller hvit maggot er aktuelt hvis du bruker blink eller pimpel, balansepilk eller mormyshka. Ved meiting etter stor ørret på isen er en agnfisk på rundt 10 cm rett medisin.
5. Pilk
Balansepilker bør vanligvis ha lengde på 5–7 cm, men også opp mot det dobbelte i sjøer med diger ørret. Farger: gjerne som byttefisken, ørretfarge eller grønt. Treblekroken under er viktigst, da fisken gjerne angriper på midten.
6. Snøre
Under isfiske anbefales sene framfor spunnet line, da sena gir mer strekk og dermed reduserer risikoen for å miste fisk på kort line ved brå rykk. Sene med farge er bra, fordi du ser den mot snøen. Tykkelsen avpasses etter fiskestørrelsen i vannet, men vil vanligvis variere fra 0,25 mm til 0,35 mm.
7. Diverse utstyr
Om forfatteren
Dag Kjelsaas er tidligere redaktør og journalist i Villmarksliv. Han er kjent for å få mye fisk og stor fisk. En av årsakene til det er at han kan alle triksene i «boka» og vet hva som fungerer under ulike forhold. I «Fiskeskolen» vil han lære bort alle triksene, slik at du blir en bedre fisker.
Isøse er praktisk for å fjerne issørpe fra hullet. Isfiskeklepp får kjøpt eller kan lages med en enkeltkrok med gap på 3–5 cm. (Ikke bruk klepp om fisken skal settes ut igjen.) Ispigger er obligatorisk, og skal alltid henge rundt halsen. Ekkolodd kan være til hjelp for å lokalisere fisk og stimer av byttefisk.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Villmarksliv.
Denne saken ble første gang publisert 07/01 2020, og sist oppdatert 28/06 2021.
