Nøkkelen til godt abborfiske:

– Er været slik, kan du like gjer­ne droppe hele fis­ke­turen

Ab­bor­fis­ke er ikke van­ske­lig, og du kom­mer sjel­den hjem uten å ha kro­ket fle­re av de grøn­ne og svart­stri­pe­te fis­ke­ne. Ikke bare er det ar­tig når det bi­ter, men du har også mu­lig­het til å lage her­lig snacks når ab­bo­ren sprø­ste­kes. Her er de beste triksene.

Pluss ikon
<b>STOR AB­BOR:</b> All ab­bor over halv­ki­lo­en må reg­nes som stor. 
STOR AB­BOR: All ab­bor over halv­ki­lo­en må reg­nes som stor.  Foto: Dag Kjelsaas
Sist oppdatert

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Du kan fiske ab­bor i gan­ske små myr­tjern der det i før­s­te om­gang kan se ut til å være liv­løst. Du fin­ner også ab­bor i ro­li­ge par­ti­er i en del el­ver, og, over­ras­ken­de for man­ge, også i brakk­vann, som for eks­em­pel in­nerst i Dram­mens­fjor­den.

Der kan fis­ke­ne få an­se­lig stør­rel­se, og det sam­me gjel­der i de fles­te sto­re inn­sjø­ene. Nor­ges­re­kor­den på drøyt tre kilo ble fis­ket i Mjø­sa.

Ab­bo­ren er ofte bi­te­vil­lig og tar med stor in­ten­si­tet når den er på hug­get. Sam­ti­dig er den litt sær­egen ved at den har luk­ket svøm­me­blæ­re, og kan bli vær­syk ved end­rin­ger i luft­tryk­ket.

Du kan gjer­ne droppe en plan­lagt fis­ke­tur hvis det blir kraf­tig fall i luft­tryk­ket.

<b>VAKKER:</b> Med røde finner på undersiden er abboren en vakker fisk. Denne ble tatt ved fiske med mark og søkke fra ei bru.
VAKKER: Med røde finner på undersiden er abboren en vakker fisk. Denne ble tatt ved fiske med mark og søkke fra ei bru.
<b>KAN BITE HELE DAGEN:</b> Abboren kan bite hele døg­net, både midt på nat­ta og når sola stei­ker. Dusk­regn el­ler pø­sen­de regn­vær er noen gan­ger topp for­hold. For­di ab­bo­ren har luk­ket svøm­me­blæ­re, er den føl­som for trykk­end­rin­ger. Ta ut­gangs­punkt i at den bi­ter bra på sti­gen­de ba­ro­me­ter­stand. Et­ter at isen har gått og ab­bo­ren er fer­dig med gy­tin­gen, blir van­net sak­te varm­ere. Det sam­me blir bi­te­lys­ten hos ab­bo­ren. På det varm­este om som­me­ren vil du ven­te­lig få best ut­byt­te ved å fiske om mor­ge­nen og kvel­den.
KAN BITE HELE DAGEN: Abboren kan bite hele døg­net, både midt på nat­ta og når sola stei­ker. Dusk­regn el­ler pø­sen­de regn­vær er noen gan­ger topp for­hold. For­di ab­bo­ren har luk­ket svøm­me­blæ­re, er den føl­som for trykk­end­rin­ger. Ta ut­gangs­punkt i at den bi­ter bra på sti­gen­de ba­ro­me­ter­stand. Et­ter at isen har gått og ab­bo­ren er fer­dig med gy­tin­gen, blir van­net sak­te varm­ere. Det sam­me blir bi­te­lys­ten hos ab­bo­ren. På det varm­este om som­me­ren vil du ven­te­lig få best ut­byt­te ved å fiske om mor­ge­nen og kvel­den.

Både sto­re og små

I en god del vann er gyte­for­hol­de­ne så gode og uba­lan­sen så stor at ab­bor­be­stan­den be­står av meng­der med fisk på un­der 50 gram, så­kal­te tu­sen­brød­re. Sær­lig i litt stør­re sjø­er fin­ner du fisk i alle stør­rel­ser, og fisk mel­lom 500 gram og ki­lo­en kan være in­nen rek­ke­vid­de. Ab­bor på over halv­an­nen kilo er sjeld­ne­re.

En stor ab­bor er en rov­fisk av rang, som ja­ger et­ter sti­mer med byt­te­fisk som øre­ky­te, lau­e og småmort.

Mei­te­mark og dupp

Man­ge av oss be­gyn­te som sports­fis­ke­re med dupp og mei­te­mark. En­ten du fis­ker et­ter ør­ret el­ler ab­bor er det­te en av de sik­res­te må­te­ne å få fisk på. Når ab­bo­ren er i bet­tet kan du opp­le­ve at det hol­der med bare en li­ten mark­bit på kro­ken, som ab­so­lutt ikke tren­ger å være helt dek­ket av mar­ken.

Noe av det minst kost­nads­kre­ven­de sports­fis­ket som kan be­dri­ves, er å feste en tra­di­sjo­nell rød og hvit kork- el­ler iso­por­dupp på ei sene en me­ter oven­for mark­kro­ken. Til stang kan det bru­kes en rogne­kjepp på helst tre-fire me­ter.

For­di ab­bo­ren ofte går gan­ske nær land, kan du bru­ke toppknytt sene uten snel­le. Det­te er en me­to­de som blant an­net pas­ser i myr­tjern der ab­bo­ren går rett uten­for torv­kan­ten.

Dup­per som fly­ter høyt gir mye mot­stand når ab­bo­ren svøm­mer i vei med mar­ken, og du vil der­for opp­le­ve jevn­lig at ab­bo­ren slip­per byt­tet. Det er der­for mer ef­fek­tivt å bru­ke litt smek­re­re dup­per som yter li­ten mot­stand ved napp. På mar­ke­det fin­ner du en meng­de for­skjel­li­ge mo­del­ler, og de fles­te skal tyn­ges ned med splitt­hagl på sena.

<b>PÅ GRUNT VANN OM SOMMEREN: </b>Ab­bo­ren fin­ner du sær­lig i svært man­ge av van­ne­ne på Sør- og Øst­lan­det, men den fore­kom­mer også i en del vann el­lers i lan­det, i Trøn­de­lag, Nordland og Troms. I man­ge vann øst i Finnmark kan du opp­le­ve å få rik­tig sto­re eks­em­pla­rer. Som­mers­tid hol­der ab­bo­ren seg stort sett på gan­ske grunt vann, ned mot fire-fem me­ter. Ofte fin­ner du den fra én me­ter un­der over­fla­ten og ned mot bun­nen. Fisk gjer­ne uten­for siv­kan­ter og der det er vann­lil­jer. Du fin­ner den også i ro­li­ge par­ti­er i el­ve­ne. I van­ne­ne kan grun­ner og kan­ter mot dy­pe­re vann være bra plas­ser.
PÅ GRUNT VANN OM SOMMEREN: Ab­bo­ren fin­ner du sær­lig i svært man­ge av van­ne­ne på Sør- og Øst­lan­det, men den fore­kom­mer også i en del vann el­lers i lan­det, i Trøn­de­lag, Nordland og Troms. I man­ge vann øst i Finnmark kan du opp­le­ve å få rik­tig sto­re eks­em­pla­rer. Som­mers­tid hol­der ab­bo­ren seg stort sett på gan­ske grunt vann, ned mot fire-fem me­ter. Ofte fin­ner du den fra én me­ter un­der over­fla­ten og ned mot bun­nen. Fisk gjer­ne uten­for siv­kan­ter og der det er vann­lil­jer. Du fin­ner den også i ro­li­ge par­ti­er i el­ve­ne. I van­ne­ne kan grun­ner og kan­ter mot dy­pe­re vann være bra plas­ser.

Mark og søk­ke

En ef­fek­tiv me­to­de er å fiske ak­tivt med bare søk­ke og mark­krok et­ter dropshot-me­to­den. Søk­ket fes­tes ne­derst, helst i tyn­ne­re sene enn res­ten av takkelet. Kan­skje en me­ter oven­for søk­ket sit­ter en krok di­rek­te på sena.

Kroken skal pe­ke ut til si­den med krok­bøy­en opp. Der fes­tes mar­ken, og ved hjelp av små be­ve­gel­ser i stang­tup­pen får den­ne be­ve­gel­ser i van­net. Fis­ker du fra dri­ven­de båt flyt­tes søk­ket jevn­lig så snø­ret pe­ker skrått ned i van­net. Fis­ker du fra land kan det være ak­tu­elt å ha en mini­dupp et styk­ke over mar­ken for å unn­gå at den­ne stry­ker langs bun­nen og kan­skje set­ter seg fast.

Splitt­hagl: Et søk­ke av mykt me­tall med et v-kutt nes­ten helt gjen­nom. Sena leg­ges i v-en, og søk­ket tryk­kes sam­men og fes­tes på sena.

Dropshot: Fis­ke­me­to­de med søk­ke i en­den av lina og krok fes­tet på og rett ut fra den­ne et styk­ke oven­for. På kro­ken sit­ter ofte en lett fis­ke­lig­nen­de jigg av plast.

Spinn­stopp: Fis­ke­ren slut­ter å sveive inn. Ag­net/slu­ken vil da syn­ke i van­net før inn­svei­vin­gen be­gyn­ner igjen. Ofte bi­ter fis­ken nett­opp ved spinn­stopp.

Se mer

En an­nen me­to­de er å ha mark­kro­ken i en­den av snø­ret og et splitt­hagl en halv­me­ter oven­for. Kast først ut og la takkelet syn­ke til bun­nen før du svei­ver det rykk­vis inn. Skal høy­ere vann­lag avfiskes, star­ter du inn­svei­vin­gen tid­li­ge­re.

Sluk og spin­ner

Ab­bor­slu­ke­ne kan godt være på stør­rel­se med to tom­mel­neg­ler, men også dob­belt så sto­re. Ulem­pen med en del små slu­ker og spin­ne­re, er at de har litt sva­ke kro­ker som kan ret­tes ut der­som en stor­ab­bor bi­ter på. Skift da hel­ler til bedre kro­ker enn å ri­si­ke­re at du mis­ter en drøm­me­fisk.

<b>TU­SEN­BRØD­RE:</b> I man­ge vann blir ab­bo­ren små­vokst for­di det er for man­ge av dem. Ofte er det sam­ti­dig en be­stand av ør­ret.
TU­SEN­BRØD­RE: I man­ge vann blir ab­bo­ren små­vokst for­di det er for man­ge av dem. Ofte er det sam­ti­dig en be­stand av ør­ret.

Du kan ha vel­lyk­ket ab­bor­fis­ke ved å sveive slu­ken mo­no­tont inn. Gjør du spinn­stopp og ris­ter litt i stang­top­pen, svei­ver vek­sel­vis sak­te og fort, vil du få fle­re fis­ker. Noen små va­ria­sjo­ner skal ofte til for å tir­re ab­bo­ren når den el­lers ikke er helt i bet­tet. Om det fort­satt ikke bi­ter, så prøv for­skjel­li­ge slu­ker og fisk iblant så dypt at du nes­ten set­ter sluken fast i bun­nen.

Små spin­ne­re bør også all­tid være med i sluk­skri­net un­der ab­bor­fis­ke. Kon­struk­sjo­nen gjør at du ikke får va­ri­ert inn­svei­vin­gen så mye, for går det for sak­te slut­ter skjea å dreie rundt. De fles­te spin­ne­re har den for­de­len at de går høyt i van­net un­der inn­svei­vin­gen hvis den­ne star­ter med det sam­me de tref­fer van­net et­ter kas­tet, og der­for kan du fiske et­ter ab­bor som står helt inne på grunna.

<b>PÅ SLUK:</b> Mye ab­bor tas på små slu­ker og spin­ne­re.
PÅ SLUK: Mye ab­bor tas på små slu­ker og spin­ne­re.

10 tips

1. Selv stor ab­bor kan stå vel­dig grunt.

2. Bruk opp­hen­ger­flue (r) for­an slu­ken el­ler jiggen

3. Den sik­res­te far­gen un­der ab­bor­fis­ke er rødt.

4. Ab­bo­ren går ofte i stim. Får du én er det sannsynligvis fle­re i nær­he­ten.

5. Sluk­skri­net bør in­ne­hol­de både slu­ker, spin­ne­re og små wobb­le­re.

6. Heng ei lita flue i en for­tom 20 cm bak slu­ken hvis fis­ken er treg.

7. Fest en mark el­ler mark­bit på kro­ken, uan­sett hva du fis­ker med.

8. Va­ri­er med sluk, jigg el­ler flue der det inn­går fluo­ri­se­ren­de ster­ke far­ger.

9. Prøv med en fiske­strim­mel på 5–6 cm fra bu­ken på en fisk, gjer­ne som opp­hen­ger et styk­ke over et søk­ke.

10. Unn­gå å kjøre ab­bo­ren så hardt at den kom­mer opp i over­fla­ten, da løs­ner kro­ken.

Mykagn og wobb­ler

Dis­se har til fel­les at de ofte er svært gode imi­ta­sjo­ner av ab­bo­rens byt­te­fis­ker. Wobb­le­ren vrik­ker på hele krop­pen og kan tas inn med va­ri­e­ren­de rask og sak­te gan­ge. Prøv gjer­ne en syn­ken­de mo­dell på bare 4–5 cen­ti­me­ter, og vær ikke redd for å set­te på en mo­dell med gan­ske skri­ken­de far­ger.

Ab­bor­jig­gen har van­lig­vis et rundt me­tall­hode med se­ne­fes­te, og en krok der ryg­gen pe­ker ut og bøy­en opp, og der en myk, ofte fis­ke­lig­nen­de jigkropp er tredd på. Den­ne har en form på ha­len som gjør at den be­ve­ger seg svært liv­lig selv ved li­ten fart i van­net. Den kan lig­ne en li­ten fisk, mark el­ler noe an­net. Du kan fiske den svært sak­te når ab­bo­ren er treg og det er kaldt i van­net, el­ler med stor has­tig­het hvis fis­ke­ne ja­ger sti­mer av byt­te­fisk.

Hva du enn fis­ker med av kunst­agn, vi­ser er­fa­rin­gen at ab­bo­ren ofte fris­tes av noe som be­ve­ger seg rykk­vis. Jig­ger er som skapt for det­te med sin myke hale som slår vib­re­ren­de fra side til side.

<b>GLUPSK:</b> Når du tref­fer ab­bo­ren i bet­tet, tar den grå­dig det mes­te du ser­ve­rer, fra mark og sluk til flue.
GLUPSK: Når du tref­fer ab­bo­ren i bet­tet, tar den grå­dig det mes­te du ser­ve­rer, fra mark og sluk til flue.

Flue­ab­bor

En­kel­te gan­ger går ab­bo­ren opp og hen­ter in­sek­ter på over­fla­ten, og da kan du ta den på tørr­flue. Set­ter du på ei nym­fe el­ler en strea­mer er mu­lig­he­ten for fangst be­ty­de­lig stør­re. For­di ab­bo­re­ne ofte er å finne nærmere bun­nen enn over­fla­ten, er syn­ke­snø­re el­ler bruk av for­tyn­get flue en god løs­ning.

Flue­tyng­den kan lig­ge i et ku­le­ho­de, noe som fun­ge­rer bra kom­bi­nert med rykk­vis inn­dra­ging. Stor ab­bor som ja­ger små­fisk sier sjel­den nei til en strea­mer el­ler ei lita tu­be­flue, mens det kan være verdt å prø­ve ei ku­le­ho­de­nym­fe hvis den er eks­tra treg.

Has­pel­fis­ke­ren kan prø­ve med kaste­dupp og flue el­ler flue som opp­hen­ger for­an slu­ken. Et møns­ter med svart, rødt og flash kan være bra. Opp­hen­ge­ren fes­tes van­lig­vis rundt en halv me­ter for­an slu­ken, men kan også være ef­fek­tiv bak slu­ken, hvis treb­le­kro­ken byt­tes ut med en sene­for­tom på 10–30 cm. Sett gjer­ne en vel­dig li­ten mei­te­mark på flue­kro­ken.

Prøv mormyshka

Is­fis­ker­ne har er­fart at ab­bo­ren kan være lu­ne­full, og noen gan­ger ikke tar pimpel el­ler ba­lan­se­pilk. Da er den ves­le, drå­pe­for­me­de mormyshkaen god å ha. Setter du på en mag­got el­ler en gan­ske li­ten mei­te­mark el­ler mei­te­mark­bit, kan du fris­te selv de tre­ges­te ab­bo­re­ne til å bite. Og det­te gjel­der ikke bare om vin­te­ren, men i høy grad også når det er åpent vann.

<b>MORMYSHKA:</b> Un­der is­fis­ke har man­ge er­fart at ab­bo­ren gjer­ne tar en mormyshka. Her har en fin mat­fisk bitt over en mormyshka eg­net med mark og fis­ket med ul­tra­lett <br/>has­pel. 
MORMYSHKA: Un­der is­fis­ke har man­ge er­fart at ab­bo­ren gjer­ne tar en mormyshka. Her har en fin mat­fisk bitt over en mormyshka eg­net med mark og fis­ket med ul­tra­lett
has­pel. 

Til som­mer­lig mormyshkafiske kan du ta fram det let­tes­te has­pel­ut­sty­ret. Ei stang for vek­ter på to til ti gram er ide­elt. Snel­la må nød­ven­dig­vis ha tynn sene, kan­skje 0,18 mm, el­ler mul­ti­line for at det skal være mu­lig å kaste bruk­bart.

Grunn­møns­te­ret un­der fis­kin­gen kan være å la mormyshkaen syn­ke til bunns et­ter kas­tet. Der­et­ter jig­ger du den inn ved å fore­ta kor­te inn­drag­nin­ger med små pau­ser imel­lom, slik at mormyshkaen nærmest små­hop­per i van­net. Va­ri­er også med rask inn­svei­ving og nes­ten spinn­stopp inn­imel­lom.

Utstyrsguide i bilder: Dette utstyret kan du trenge til abborfiske:

<b>STANG OG SNEL­LE: </b>Om du skal ha bare en ut­rust­ning til ab­bor­fis­ke, bør det være ei has­pel­stang be­reg­net for vek­ter i om­rå­det 3–14 gram, gjer­ne 8 el­ler 9 fot lang. Un­der mei­te­fis­ke er det ofte en for­del med noe leng­re stang. Has­pel­snel­la kan være i klas­sen 1000 til 2000, og bør rom­me sene på rundt 0,20 mm el­ler mul­ti­line på 0,10 til 0,15 mm.
STANG OG SNEL­LE: Om du skal ha bare en ut­rust­ning til ab­bor­fis­ke, bør det være ei has­pel­stang be­reg­net for vek­ter i om­rå­det 3–14 gram, gjer­ne 8 el­ler 9 fot lang. Un­der mei­te­fis­ke er det ofte en for­del med noe leng­re stang. Has­pel­snel­la kan være i klas­sen 1000 til 2000, og bør rom­me sene på rundt 0,20 mm el­ler mul­ti­line på 0,10 til 0,15 mm.
<b>SLU­KER:</b> Små til mid­dels sto­re skje­slu­ker og spin­ne­re er sik­re agn til ab­bor. Far­ge­ne kan godt være ster­ke, og ab­bo­ren har en for­kjær­lig­het for rødt.
SLU­KER: Små til mid­dels sto­re skje­slu­ker og spin­ne­re er sik­re agn til ab­bor. Far­ge­ne kan godt være ster­ke, og ab­bo­ren har en for­kjær­lig­het for rødt.
<b>DUP­PER:</b> Den røde og hvi­te klas­si­ke­ren du­ger fort­satt, men på mo­de­ra­te av­stan­der fis­ker en av de to ne­der­ste mo­del­le­ne bedre. Skal du langt ut, kan den røde dup­pen fyl­les med vann for lan­ge kast.
DUP­PER: Den røde og hvi­te klas­si­ke­ren du­ger fort­satt, men på mo­de­ra­te av­stan­der fis­ker en av de to ne­der­ste mo­del­le­ne bedre. Skal du langt ut, kan den røde dup­pen fyl­les med vann for lan­ge kast.
<b>MEI­TE­MARK:</b> Mark­fis­ke med el­ler uten dupp er ef­fek­tivt til ab­bor. Bru­ker du mormyshka bør det sit­te en li­ten mark el­ler en mark­bit på kro­ken, even­tu­elt mag­got.
MEI­TE­MARK: Mark­fis­ke med el­ler uten dupp er ef­fek­tivt til ab­bor. Bru­ker du mormyshka bør det sit­te en li­ten mark el­ler en mark­bit på kro­ken, even­tu­elt mag­got.
<b>MORMYSHKAER: </b>Det­te er ikke bare vin­ter­agn! Med spinn­ut­styr som er ult­ralett­ kas­ter du mer enn langt nok til å få ab­bor på en mormyshka.
MORMYSHKAER: Det­te er ikke bare vin­ter­agn! Med spinn­ut­styr som er ult­ralett­ kas­ter du mer enn langt nok til å få ab­bor på en mormyshka.
<b>FISKE­IMI­TA­SJO­NER: </b>Sær­lig mid­dels sto­re og sto­re ab­bo­rer tar mye små­fisk. Her er noen et­ter­lig­nin­ger. Øverst tre wobb­le­re, så noen na­tur­tro et­ter­lig­nin­ger. Un­der jig­ge­ne med bly­hode ses noen mo­del­ler som kan fes­tes til en krok som opp­hen­ger el­ler fis­kes nær bun­nen mon­tert i litt av­stand fra et søk­ke.
FISKE­IMI­TA­SJO­NER: Sær­lig mid­dels sto­re og sto­re ab­bo­rer tar mye små­fisk. Her er noen et­ter­lig­nin­ger. Øverst tre wobb­le­re, så noen na­tur­tro et­ter­lig­nin­ger. Un­der jig­ge­ne med bly­hode ses noen mo­del­ler som kan fes­tes til en krok som opp­hen­ger el­ler fis­kes nær bun­nen mon­tert i litt av­stand fra et søk­ke.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 07 2021

Denne saken ble første gang publisert 28/06 2021, og sist oppdatert 09/08 2021.

Les også