GUIDE TIL ISFISKE PÅ BUNNEFJORDEN:
De beste isfiske-plassene på Bunnefjorden: Det er én ting som gjør fjorden så spesiell
Bunnefjorden er førstevalget for isfiskerne blant den drøye millionen mennesker som bor i Oslo-regionen. Fjorden har et rikt artsmangfold og huser til dels mye fisk. Se detaljert kart over de beste isfiske-plassene.
Å fiske på sjøisen er ikke noe alle får oppleve, og i hvert fall ikke hvert år. For den drøye millionen mennesker som bor i Oslo-regionen er Bunnefjorden det mest nærliggende stedet å fiske på sjøisen gitt at isen faktisk legger seg. Bunnefjorden er den innerste fjordarmen av Oslofjorden, og ligger i fylkene Oslo og Viken. Den er nesten to mil lang, fra innerst inne ved Nesset i sør til spissen av Nesoddtangen i nord, og har mange populære badesteder om sommeren. Blant disse finner du Bestemorstranda, Ingierstrand og Bekkensten, for å nevne noen.
Nord i fjorden finner du de største øyene, som inkluderer Langøyene, Malmøya, Ulvøya, Gressholmen, Husbergøya, Ormøya, Bleikøya og Nakholmen, og de største elvene som renner ut i fjorden er Ljanselva, Gjersøelva og Årungselva. Disse sørger for at spesielt sjøørretbestanden i Bunnefjorden er god.
Fjorden har en terskel på rundt 60 meters dyp mot Oslofjorden i vest, men er mye dypere lenger innover, hvor det dypeste registrerte punktet er rundt 160 meter. Det skal sies at fjorden, i perioder, sliter med dårlig vannutskiftning, og tidvis kan vannet i større områder ha veldig dårlig kvalitet. Dette gjelder spesielt fra 50 meter og dypere.
Ørretskolen (+): Slik isfisker du etter ørret
Det som imidlertid gjør Bunnefjorden spesiell, særlig for Osloregionens isfiskere, er den tidlige isleggingen og det rike artsmangfoldet. Her finner du alt fra sjøørret til sandflyndre til de særere artene som småflekket rødhai. Her er det til og med observert månefisk, brugde og sverdfisk. Det er en veldig merkelig fjord. Hit vandrer fisk fra Skagerak, og lenger inn i Oslofjorden kommer de ikke.
Samtidig er det Oslofjordens «lavterskelplass». Her er det tidvis enorme mengder fisk, det er enkelt å komme seg utpå og du trenger ikke det mest avanserte utstyret. Dette gjør det moro for både amatører og mer erfarne fiskere, og ikke minst er det en ypperlig plass å lære seg mer om isfiske i sjøen.
I Bunnefjorden fryser det innerst i bassenget ved Nesset først siden det er her det er mest ferskvann fra Årungselva som renner ut i sjøen her. Deretter tar det litt lengre tid før det blir gangbar is i sundet ut i selve Bunnefjorden. Disse områdene ligger relativt i le slik at det fryser til ganske lett.
Det ligger en stor parkeringsplass 20 meter videre opp forbi kiosken på Nesset. Her er det god plass.
Noe senere på året, om isen har lagt seg lenger ut i fjorden, kan du ta av mot Kjærnes og parkere på den store parkeringsplassen før båthavna.
Blir det en skikkelig isvinter, så er det en spennende fiskeplass på vestsiden av fjorden. Denne ligger lettest tilgjengelig med utgang fra Brevikbukta på Nesodden-siden. Her er det også en del parkeringsplasser som er lett tilgjengelige.
Tenk sikkerhet
La oss ta for oss sikkerheten først. I Bunnefjorden, hvor det er veldig mye ferskvann i overflatevannet, vil ofte isen bli ganske hvit og full av luft den første perioden. Isen vokser imidlertid fort og er ganske trygg. Uansett hvordan den ser ut, så tenk alltid sikkerhet først, og det lenge før du har tatt det første skrittet ut på isen. Ikke løp ut på isen i jeans og hettegenser, men sørg for at du har en redningsvest på deg, eller aller helst en flytedress. I tillegg er ispigger og et kastetau et must.
Sjekk alltid tykkelsen før du går utpå isen, og gå aldri alene om du er usikker. Hold deg unna områder som er tett på elveutløp. Her er alltid isen tynnere. I motsetning til isen på ferskvann vil sjøisen være i konstant bevegelse på grunn av tidevannsforskjellene i sjøen. I Oslofjorden er ikke disse tidevannsforskjellene alltid like store, men på de dagene med størst forskjell vil den variere med alt fra 0,5 til én meter. Isen som ligger nære land vil da brekke opp og kan fort bli dårlig.
Fiskeutstyr
Når det kommer til utstyr må du først og fremst ha et isbor. Jeg anbefaler et bor som minimum er 150 mm i diameter, og aller helst 200 mm siden sjansen for stor fisk definitivt er til stede. I tillegg trenger du en øse for å rense hullet for is.
Som nybegynner trenger du ikke noe mer enn en kort fiskestang med en liten snelle og monofilamentsene av god kvalitet. Jeg styrer unna pilkestikker til sjøisfiske. Biter det på noe stort, er det liten sjanse for å lande fisken med mindre du har mye erfaring med slike stikker.
En fin måte å komme i gang med sjøisfiske på er å bruke balansepilker og sildesluker. Da kan du få arter som torsk (men husk at denne er fredet i Oslofjorden og skal settes tilbake), sei, lyr og makrell. Du kan også sette på en sildehekle eller makrellhekle over det du pilker med og øke sjansene for mer fisk samtidig.
Se kart over de beste fiskeplassene under:
Bor flere hull og flytt deg rundt. Start ved bunnen og fisk deg oppover i vannlagene. Fisken kan stå i hele vannlaget, og jo nærmere isen du kommer jo større blir sjansene for å komme i kontakt med sjøørret, makrell og lyr.
Sjansene for å få andre arter enn de nevnte øker imidlertid betraktelig dersom du fisker med naturlig agn. Sild, makrell og reker kan du kjøpe i matbutikken. Alternativt kan du fiske makrell om sommeren og fryse ned noen av disse til isfiskesesongen.
Til agnfiske brukes det vanligvis litt tyngre utstyr, men det går fint å bruke korte og enkle stenger her også. Bare pass på søkkevekten, så du ikke knekker stanga.
Når du fisker med agn trenger du noen takler. Har du ikke laget dette før, kan du fint sette på små biter med agn på en hekle og få masse fisk på den måten. Om du heller vil gjøre det «skikkelig», så kan jeg anbefale å lage noen paternostertakler eller slep, og fiske med dette.
Det samme takkelet som du bruker om du meiter fra land eller fra båt kan også fint brukes på isen. Du trenger ikke ha et takkel for alle mulige situasjoner, så lenge du har kroker i rett størrelse i forhold til hva du tror at du kan få på den gitte plassen du fisker.
Slipp agnet til bunnen, stram opp til du har kontakt med søkket og la det ligge rolig. En elektronisk nappvarsler, eller et angeldon, kan være greit å ha. Alternativt må du følge med på stangtuppen hele tiden. Ha løs brems, eller frikoble spolen helt, slik at stang og snelle ikke forsvinner ned i hullet.
Er du erfaren, og vil fiske med flere stenger og har alt utstyret du trenger, så spre stengene over et område du føler du har kontroll på. Ha gjerne en stang litt høyere i vannet slik at du kan få litt andre arter enn de som lever på bunnen.
Artsrikt
Hva kan du forvente å få i Bunnefjorden? Det enkle svaret er: En hel del arter, og ofte mye av det. Dessverre kan snittstørrelsen på fisken være lav. Det betyr derimot ikke at du ikke kan få stor fisk, men som oftest må du fiske deg gjennom en del småtasser først. På de neste to sidene har vi laget en oversikt over de vanligste artene du kan forvente å få, og hvor i fjorden du kan få dem. Snittstørrelsen på noen av artene i oversikten er bra, men av de mest tallrike artene er den dårlig.
Sjøørret: Sjøørret er det mye av i Bunnefjorden. Lengst inne i fjorden ligger en viktig gyteelv, så om du er på jakt etter sjøørret er dette et område verdt å prøve. Les mer om sjøørretfiske på isen på side 60. Du kan også få laks i Bunnefjorden, men de er i mindretall i forhold til sjøørreten.
Vi har konsentrert oss om den indre delen av fjorden, fra Breivikbukta og sørover. Det er nemlig sjelden isen ligger lenger ut i fjorden enn dit. Men om den gjør det, så åpner det seg, bokstavelig talt, et hav av muligheter for nye plasser som kan testes.
Det fiskes mest på dyp fra 10 til 50 meter i det området vi har tatt for oss. Jeg har prøvd noe dypere, ned mot 80 meters dyp, men fisket her var ganske mye dårligere enn det var på grunnere vann. Jeg har også mine tvil om det er verdt å fiske på spesielt dypere vann enn 100 meter, da vannkvaliteten på dypet i denne fjorden er såpass dårlig som den er. Det får vi ikke svar på med mindre noen prøver.
Torsk er unnlatt fra denne lista siden arten sliter i Oslofjorden.
Denne saken ble første gang publisert 26/01 2021, og sist oppdatert 27/01 2021.
