FISKE

Fisketips: Av og til kan det lønne seg å tenke smått ...

Et kjent tips blant sports­fis­ke­re er at hvis fis­ken ikke vil ta, kan det gi ut­tel­ling å prø­ve mi­ndre ut­ga­ver av det du fis­ker med. Det kan være fle­re grun­ner til at det er et godt råd.

Pluss ikon
<b>LI­TEN SIL­DE­SLUK:</b> Her var det nes­ten stil­le og vel­dig klart vann. Et stort agn vil­le sann­syn­lig­vis ha skremt fis­ken, der­for ble en li­ten sil­de­sluk på 7 cm knytt på sena. En li­ten spin­ner kun­ne kan­skje gjort sam­me nyt­ten.
LI­TEN SIL­DE­SLUK: Her var det nes­ten stil­le og vel­dig klart vann. Et stort agn vil­le sann­syn­lig­vis ha skremt fis­ken, der­for ble en li­ten sil­de­sluk på 7 cm knytt på sena. En li­ten spin­ner kun­ne kan­skje gjort sam­me nyt­ten. Foto: Dag Kjelsaas
Sist oppdatert

Når vi ren­ser en ør­ret og kik­ker på hva den har i ma­gen, fin­ner vi ofte mye småt­te­ri, som lar­ver og pup­per.

Det be­tyr ikke at vi nød­ven­dig­vis må fis­ke med et­ter­lig­nin­ger av det fis­ken har spist for å få fangst.

Av og til er det om­vendt, som når du en vår­dag får flott fisk på en stor, far­ge­spra­ken­de sluk som ikke en­gang min­ner om noe fis­ken har sett el­ler spist.

Vi må li­ke­vel inn­røm­me at man­ge fis­ke­da­ger er pre­get av at fis­ket er tregt. Det skyl­des van­lig­vis ikke at in­gen fisk har hatt mu­lig­het til å bite over det vi ser­ve­rer.

<b>ØR­RET­MAT:</b> Den­ne 800-grammeren had­de spist noe maur, men over­vek­ten av mage­inn­hol­det be­sto av fjær­mygg og an­net småt­te­ri.
ØR­RET­MAT: Den­ne 800-grammeren had­de spist noe maur, men over­vek­ten av mage­inn­hol­det be­sto av fjær­mygg og an­net småt­te­ri. Foto: Dag Kjelsaas

De som hen­ger et lite vi­deo­ka­me­ra på lina for­an lok­ke­mid­de­let i en­den av for­tom­men, ser vel­dig ofte at fisk svøm­mer inn­til, men ikke vil ta.

Har vi på po­la­roid­bril­ler, kan vi ikke sjel­den se at fis­ken føl­ger et­ter ag­net helt inn mot land, men lar være å gape over kro­ken.

Uten å være ut­styrs­fa­na­ti­ker kan det alt­så være god grunn til å ha en del for­skjel­lig av flu­er, slu­ker, el­ler hva vi nå fis­ker med, i ut­styrs­bok­sen, for å kun­ne fris­te med noe fis­ken hel­ler tar.

Og det er ikke dumt å skje­le til de dyk­tig­ste sports­fis­ker­ne blant oss, de som også får mye stor fisk. Ofte bru­ker de over­ras­ken­de små grei­er i en­den av for­tom­men.

Les også: Har du fått en sværing på kroken i sommer? Slik registrerer du norgesrekord

Små slu­ker

En for­del med sto­re slu­ker er at vi kas­ter langt, noe som kan være nød­ven­dig for å kom­me ut til fis­ken. Dess­uten opp­da­ger selv­sagt fis­ken let­te­re noe stort enn noe smått.

Det be­tyr ikke at bruk av stor sluk nød­ven­dig­vis er et godt valg. Ser vi på re­sul­ta­te­ne av noen sluk­tes­ter som er gjort ho­ved­sa­ke­lig un­der ør­ret­fis­ke, vi­ser det seg at blant skje­slu­ke­ne er det mo­del­ler med vekt på rundt 10 gram som gjør det bra.

Har du mul­ti­fi­la­ment med tyk­kel­se rundt 0,12 mm på has­pel­snel­la, opp­når du gan­ske lan­ge kast med dis­se.

NED I STØR­REL­SE            De to stør­ste kro­ke­ne og pære­søk­ke­ne er i stør­rel­ser man­ge bru­ker un­der mei­te­fis­ke, li­ke­le­des mark av mid­dels stør­rel­se, kan­skje rundt 8–10 cm lang. De­di­ker­te mark­fis­ke­re både i vann og elv vel­ger ikke sjel­den den mi­nste kro­ken, ett el­ler to splitt­hagl og <br/>mi­ndre agn.
NED I STØR­REL­SE De to stør­ste kro­ke­ne og pære­søk­ke­ne er i stør­rel­ser man­ge bru­ker un­der mei­te­fis­ke, li­ke­le­des mark av mid­dels stør­rel­se, kan­skje rundt 8–10 cm lang. De­di­ker­te mark­fis­ke­re både i vann og elv vel­ger ikke sjel­den den mi­nste kro­ken, ett el­ler to splitt­hagl og
mi­ndre agn.
Foto: Dag Kjelsaas

Et an­net al­ter­na­tiv som både gir lan­ge kast og ofte bra fangst når fis­ken er treg, er en li­ten sil­de­sluk på rundt 7 gram. Vær trygg på at dis­se små­tas­se­ne i sluk­skri­net kan fris­te stor fisk til hogg, så bytt helst til stør­re og ster­ke­re kro­ker enn ori­gi­nalt på slu­ken.

Nå skal ikke for­de­len av å kas­te langt over­dri­ves, for ufor­styr­ret fisk går ofte nær land. Da kan de mi­nste sluk­mo­del­le­ne på 4–5 gram være ak­tu­el­le.

For å hind­re at de trek­kes for høyt i van­net un­der inn­svei­vin­gen, bør du ven­te len­ge før du tar inn snø­ret, og gjer­ne stik­ke stang­tup­pen ned i van­net un­der rykk­vis, sak­te inn­svei­ving.

Li­ten wobb­ler

Ør­re­te­ne i et av go'van­na der vi dor­ger mye med wobb­ler fra kano, er stort sett på un­der halv­ki­lo­en, men det hen­der vi får fisk på nes­ten ki­lo­en. Mat­sed­de­len be­står for det mes­te av in­sek­ter i for­skjel­li­ge sta­di­er, noe sneg­ler og ørekyte.

En som­mer prø­vde vi sy­ste­ma­tisk det mes­te av slu­ker og wobb­le­re som fan­tes i sluk­skri­net.

En mo­dell på rundt 8 cen­ti­me­ter med svart rygg og blan­ke si­der var den som ga best re­sul­tat, og som kon­se­kvent ble brukt på ei av de to sten­ge­ne vi dor­get med et­ter det­te.

SMÅ NYMFER: Nym­fe­fis­ke er ef­fek­tivt til en rek­ke fis­ke­ar­ter, som røye, ør­ret, sik, harr og ab­bor. Ved stør­re klek­kin­ger er også ab­bo­ren mu­lig å fis­ke i over­fla­ten, men van­lig­vis tar du den næ­rm­ere bun­nen. Den som ikke bru­ker flue­stang kan gan­ske en­kelt fes­te noen splitt­hagl et styk­ke oven­for nym­fa, og fis­ke det­te med sak­te og rykk­vis inn­dra­ging, gjer­ne én me­ter over bun­nen.
SMÅ NYMFER: Nym­fe­fis­ke er ef­fek­tivt til en rek­ke fis­ke­ar­ter, som røye, ør­ret, sik, harr og ab­bor. Ved stør­re klek­kin­ger er også ab­bo­ren mu­lig å fis­ke i over­fla­ten, men van­lig­vis tar du den næ­rm­ere bun­nen. Den som ikke bru­ker flue­stang kan gan­ske en­kelt fes­te noen splitt­hagl et styk­ke oven­for nym­fa, og fis­ke det­te med sak­te og rykk­vis inn­dra­ging, gjer­ne én me­ter over bun­nen. Foto: Dag Kjelsaas

En dag fis­ken var vri­en å ta, ble det satt på en ny­inn­kjøpt miniwobbler på litt over 4 cen­ti­me­ter på den ene stan­ga, mens vi som van­lig fis­ket med den dob­belt så sto­re blan­ke wobb­le­ren på den and­re.

Re­sul­ta­tet et­ter en kvelds fis­ke var over­ras­ken­de. Den ves­le wobb­le­ren tok tre fis­ker, den and­re in­gen.

Et­ter den­ne tu­ren vis­te det seg at den ves­le wobb­le­ren var over­le­gen på da­ger da fis­ken var lite bi­te­lys­ten, mens den tra­di­sjo­nel­le på 8 cen­ti­me­ter tok mer fisk når bet­tet var bra.

BEGYNN FISKINGEN NÆR LAND: Sports­fis­ke­re har en ten­dens til å fis­ke et­ter ide­en om at fis­ken står lengst mu­lig unna oss. I elva kas­ter vi mot den and­re bred­den, og i vann kas­ter vi så langt ut vi or­ker. Og fis­ker vi fra båt, ja da kas­ter vi inn mot land!  Tenk all­tid at fis­ken kan stå næ­rm­ere enn som så. For den som fis­ker fra land be­tyr det at de før­ste kas­te­ne på en plass gjø­res mens man står noen me­ter fra bred­den. Fisk over om­rå­det langs land først, så kan du i nes­te om­gang ta de lan­ge kas­te­ne!
BEGYNN FISKINGEN NÆR LAND: Sports­fis­ke­re har en ten­dens til å fis­ke et­ter ide­en om at fis­ken står lengst mu­lig unna oss. I elva kas­ter vi mot den and­re bred­den, og i vann kas­ter vi så langt ut vi or­ker. Og fis­ker vi fra båt, ja da kas­ter vi inn mot land! Tenk all­tid at fis­ken kan stå næ­rm­ere enn som så. For den som fis­ker fra land be­tyr det at de før­ste kas­te­ne på en plass gjø­res mens man står noen me­ter fra bred­den. Fisk over om­rå­det langs land først, så kan du i nes­te om­gang ta de lan­ge kas­te­ne! Foto: Dag Kjelsaas

Små flu­er

Uten­om spe­si­el­le insektsverminger er fjær­mygg det du ofte ser mest av når du åp­ner ma­gen på ør­ret, røye og ab­bor. Det fin­nes en meng­de ar­ter, og de spi­ses av fis­ken både som voks­ne små­mygg og i lar­ve- og pup­pe­sta­di­et.

TIPS: Fisk som skal slip­pes ut igjen, vil ofte kla­re seg hvis vi føl­ger noen ret­nings­lin­jer. Jo mer vi hånd­te­rer den, jo stør­re er fa­ren for at den får pro­ble­mer ved gjen­ut­set­ting. Den bør der­for ikke løf­tes len­ge el­ler mye opp fra van­net før den slip­pes. Å stik­ke fing­re­ne i gjel­le­ne kan være øde­leg­gen­de.   Hold fis­ken ho­ri­son­talt ved å ta et grep bak­på fis­ken med ei hånd og fram­på ma­gen med den and­re, for eks­em­pel ved fo­to­gra­fe­ring. Fis­kens be­skyt­ten­de slim­lag må ikke ska­des ved at den leg­ges på tørr bak­ke el­ler fros­sen is. Hol­der du fis­ken inn­til klær­ne, skal dis­se være væ­tet på for­hånd. Hen­de­ne skal dyp­pes i vann før du gri­per om fis­ken.
TIPS: Fisk som skal slip­pes ut igjen, vil ofte kla­re seg hvis vi føl­ger noen ret­nings­lin­jer. Jo mer vi hånd­te­rer den, jo stør­re er fa­ren for at den får pro­ble­mer ved gjen­ut­set­ting. Den bør der­for ikke løf­tes len­ge el­ler mye opp fra van­net før den slip­pes. Å stik­ke fing­re­ne i gjel­le­ne kan være øde­leg­gen­de. Hold fis­ken ho­ri­son­talt ved å ta et grep bak­på fis­ken med ei hånd og fram­på ma­gen med den and­re, for eks­em­pel ved fo­to­gra­fe­ring. Fis­kens be­skyt­ten­de slim­lag må ikke ska­des ved at den leg­ges på tørr bak­ke el­ler fros­sen is. Hol­der du fis­ken inn­til klær­ne, skal dis­se være væ­tet på for­hånd. Hen­de­ne skal dyp­pes i vann før du gri­per om fis­ken. Foto: Dag Kjelsaas

Fel­les for dem er at stør­rel­sen er mi­ni­mal, inn­til en drøy cen­ti­me­ter. Fjær­mygg­lar­ver fås kjøpt i noen sports­fis­ker­bu­tik­ker vin­ters­tid. De bru­kes sær­lig un­der is­fis­ke et­ter ab­bor og røye, og bør kom­bi­ne­res med små kro­ker.

Både på vå­ren og høs­ten kan vi se ør­re­ten vake for­sik­tig mens den mes­ker seg i meng­der av mygg som klek­ker i vann­skor­pa. Du kan prø­ve alt i flue­bok­sen, men nym­fer el­ler små tørr­flu­er på en halv til én cen­ti­me­ter er ofte det enes­te som gir fangst. Tynn for­tom og for­sik­tig kjø­ring hø­rer med.

Som­mers­tid kan ikke mi­nst røya være vri­en å ta om du ikke bru­ker noe smått i snøreenden. Va­ker fis­ken er selv­sagt små tørr­flu­er et godt valg.

Es­se­ne i flue­bok­sen er like gjer­ne små nym­fer på un­der en cen­ti­me­ter i mør­ke va­ri­an­ter, med el­ler uten messingkulehode. Røya går ofte ved bun­nen, og flue­fis­ke­ren bru­ker der­for helst syn­ke­snø­re. For has­pel­fis­ke­ren er syn­ken­de flue­dupp guns­tig, sær­lig der­som du vil kas­te langt.

Tyng ned duppen

Det mest ef­fek­ti­ve dupp­fis­ket skjer hvis fis­ken mer­ker mi­nst mu­lig mot­stand når den tar ag­net. Når fis­ken har mar­ken i mun­nen og kjen­ner mye mot­stand fra dup­pen idet den skal svøm­me vi­de­re, en­der det ikke sjel­den med at mar­ken øye­blik­ke­lig spyt­tes ut igjen.

TYNG NED DUPPEN: Hvis man vil ha flest mulig fisk er det en fordel at duppen går litt under.
TYNG NED DUPPEN: Hvis man vil ha flest mulig fisk er det en fordel at duppen går litt under. Foto: Dag Kjelsaas

Som fis­ker står man til­ba­ke og har sett dup­pen flyt­te på seg, og kan­skje at den har vært litt un­der, men at den så har roet seg igjen. Man­ge av dupp­ty­pe­ne som bru­kes un­der mark­fis­ke er sto­re og fly­ter høyt på van­net, som den tra­di­sjo­nel­le, ri­me­li­ge ty­pen i kork el­ler iso­por der øver­ste halv­del er rød.

Med tan­ke på å se dup­pen godt er det bra at mye av dupp­krop­pen fly­ter syn­lig, men det er ikke ide­elt hvis vi vil ha mest mu­lig fisk.

Tyngde i duppen

Det skal re­la­tivt mye kraft til fra fis­ken for å trek­ke ned en stor, høytflytende dupp. Noen dupp­mo­del­ler har der­for inn­lagt tyn­gde i ne­der­ste del av krop­pen, slik at de er sen­ket ned i van­net og fly­ter ver­ti­kalt.

Bare ei kule el­ler øver­ste del i mar­ke­rings­far­ge er da syn­lig. Hvis for­men også er tor­pe­do­for­met og lang­strakt, vil fis­ken mer­ke re­la­tivt lite mot­stand når dup­pen trek­kes un­der.

Dup­per uten inn­lagt tyn­gde kan mo­di­fi­se­res ved å bore noen hull i den ne­der­ste de­len, put­te inn pas­se meng­de kulesøkker og så for­seg­le med lim. Noen dup­per kan fyl­les med vann, slik at vi lett be­stem­mer hvor tun­ge de skal være og hvor dypt de skal fly­te.

Tyn­gde på for­tom­men

Van­li­ge fis­ke­re kan lære mye av de som har spe­si­a­li­sert seg på mei­te­fis­ke, men du må ikke la deg for­vir­re av at det fin­nes et utall for­skjel­li­ge dupp­mo­del­ler.

Noen er til­pas­set fis­ke i stil­le vann, noen pas­ser for ren­nen­de vann, noen eg­ner seg for kort­holds­fis­ke og and­re for lan­ge kast. Kort­ver­sjo­nen er at de uten inn­lagt tyn­gde er be­reg­net til fis­ke med søk­ker på for­tom­men mel­lom dupp og krok.

Du kan bru­ke søk­ker av splitthagltypen el­ler and­re mo­del­ler som lå­ser sena. Jo mer dup­pen er ned­tyn­get, jo mi­ndre mot­stand mer­ker fis­ken, men det er selv­sagt vik­tig at du også ser en del av dup­pen, slik at du vet når fis­ken bi­ter.

Dup­per med ei kule på top­pen kan være en god løs­ning om du vil kas­te langt ut, og da kan res­ten av dupp­krop­pen være tyn­get ned.

Denne saken ble første gang publisert 12/09 2023, og sist oppdatert 12/09 2023.

Les også