Gjorde morbid oppdagelse om hannbjørner: – Kanskje den mest spennende oppdagelsen jeg har vært med på

De største hannene kan veie opp til 315 kilo. De har en vaggende gange som kommer av at bjørnen er sålegjenger som mennesket; den går med hele fotsålen i bakken. Det hender også at bjørnen reiser seg opp og går noen skritt på to bein. Det er for å få vær av noe, et dyr eller et menneske.

Bjørneforskeren

Professor Jon Swenson kan mer om brunbjørn enn de fleste, for fra 1991 til 2018 ledet han det skandinaviske bjørneprosjektet. Det er det nest lengste bjørneprosjektet i verden, og i løpet av denne perioden ble mer enn 800 individer fanget og merket. Det er brukt enorme summer på å lære mer om Skandinavias største rovdyr.

I Sverige er bjørnen en naturlig del av faunaen – og et viktig jaktobjekt.

– Til tross for ulike politiske målsettinger i Norge og Sverige, har det vært et sammenfallende behov for økt kunnskap. Derfor slo viltforvaltningsmyndighetene i Norge og Sverige seg sammen i et spleiselag.

Spleiselaget har gitt resultater. Prosjektet har så langt produsert 35 doktorgrader og 100 mastergrader, og selv har Swenson vært med på 284 vitenskapelige publikasjoner og blitt en av landets 100 mest publiserte forskere. Nå har han vært pensjonist i ett år, men fortsatt er han involvert.

Da Swenson tok fatt på arbeidet med den norske bjørnen for snart 30 år siden, antok man at bjørnestammen talte 250 bjørner, fordelt på 16 ulike stammer. Det gikk derfor en sjokkbølge gjennom forskningsmiljøet da Swenson kunne fortelle at dette var fullstendig feil. Bestanden var bare 10 prosent av det man trodde – og alle stammene var slett ikke stammer.

Les også: (+) En dag i august hører Arne tung pusting bak seg. Sekunder senere kjemper han for livet

– Hvordan kunne man ta så feil?

– Fra midten av 70-tallet økte den svenske stammen, med det resultat at mange unge hannbjørner vandret inn i Norge. Det førte til bjørnemeldinger i avisene, noe som ga grunnlag for troen på mange stammer. Det man trodde var mange forskjellige bjørner, var i virkeligheten bare én bjørn som fartet over store områder på jakt etter binner som ikke fantes. Gjennom radiomerking har vi vist at én bjørn kan bevege seg over hele Sør-Norge i løpet av én sommer.

FYSIOLOGISKE PROBLEMER

Mens de tre andre store rovdyra, ulv, jerv og gaupe, holder koken også i de verste vinterstormene, ligger bjørnen bedagelig i hi. Ja, binna føder til og med unger midtvinters, etter å ha tilbrakt et par måneder i hiet. Så dier de noen måneder videre mot våren, før binna stikker hodet ut i det fri en vårdag i april – mai.

– For å kunne sove seg gjennom vintermånedene, må bjørnen løse mange komplekse fysiologiske problemer. Vi har i det siste arbeidet med medisinske fysiologer, for kanskje kan bjørnen hjelpe oss med våre egne fysiologiske problemer.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

– For å overvintre spiser den massevis av sukkerholdige bær og blir sterkt overvektig. Så sover den i seks måneder – uten å få hjerte-/karsykdommer, uten å få liggesår, uten å få muskelsvinn! Den urinerer ikke og blir ikke kvitt avfallsstoffene, men får likevel ikke nyresvikt. Attpåtil får den unger i hiet. Fantastisk! sier han.

Når bjørnen kommer ut av hiet, er det ikke mye mat å finne. Tidlig på våren foretrekker bjørnen skogsmaur og da helst arter som bygger store tuer. Litt lettere blir det i slutten av mai. Da får elgen kalver, og disse er lettere å nedlegge enn en voksen elg.

I elgrike områder kan bjørnen leve gode dager i noen uker, inntil kalvene blir for spretne og raske. I et av Swensons mange delprosjekter tok hver bjørn eldre enn to år anslagsvis 6,5 elgkalver pr. år. Av disse kalvene ble 93 prosent tatt i løpet av de fire første ukene etter fødselen, og totalt tok bjørnene omtrent 25 prosent av alle elgkalvene som ble født i området. Totalt utgjorde elg ca. 14–30 prosent av bjørnens årlige energiinntak.

UNGEDRAP

Binnene er ikke monogame. De parer seg gjerne med de fleste hannbjørnene i området. Det har vist seg å være lurt, for på den måten skjuler hun farskapet til ungene.

– Hannene er nemlig kjent for såkalt infanticid, ungedrap på godt norsk. Vi fant at 35 prosent av ungene ble drept før de var ett år gamle. Dette er kanskje den mest spennende oppdagelsen jeg har vært med på som bjørneforsker, forteller Swenson. Det gjelder nemlig å sikre neste generasjon, og sikre at ens egne gener overlever. Gamle hannbjørner kan derfor være en fare for små bjørneunger.