Derfor fryser du på føttene

Sprengkalde vinterdager kan være fantastisk vakre, og vinteren gir naturopplevelser i toppklassen.

Samtidig gir den kalde årstiden ekstra utfordringer, og mange har opplevd å få slike turdager ødelagt av stadig kaldere tær.

Det er flere grunner til at føtter og tær er så utsatt i kulda. For det første er varmetapet fra disse kroppsdelene stort.

En nøkkelfaktor for størrelsen på varmetapet fra et objekt er forholdet mellom overflate og masse. Jo større overflaten er i forhold til massen, desto større er varmetapet.

Føttene er relativt flatklemte med stor overflate, og for tærne er forholdet mellom overflate og masse enda verre.

Les også: (+) Riktig bruk av gassbrenner på tur: Dette må du vite

Bare beina er i kontakt med bakken

Når vi står og går, er også føttene eneste kroppsdel som er i kontakt med bakken. Det kan gi effektiv overføring av varme fra fotsålene og ned i bakken.

Hvor stort dette varmetapet blir, vil avhenge av hvor mye isolasjon fottøyet gir mellom fotsålen og bakken. Tykke skosåler og innleggssåler i ull vil begrense varmetapet, men det vil alltid være et ekstra varmetap fra fotsålene og ned i bakken når vi står på føttene.

Under stillestående aktiviteter som postjakt og isfiske, kan det være lurt å ordne seg med et isolerende lag du kan stå på, for eksempel en bit av et liggeunderlag.

Liten varmeproduksjon

Føttene har altså stort varmetap, men de har liten evne til selv å erstatte varmetapet. Varme genereres i muskler, mens føttene i stor grad består av sener og bein.

De må derfor i stor grad basere seg på varmt blod fra overkroppen. Men kroppen vil vurdere om den har varme å avse til føtter og hender.

Dersom vi taper mer energi til omgivelsene enn vi produserer, vil kroppen reagere med å senke temperaturen i hender og føtter.

Undersøkelser har vist at vi begynner å føle kulde når hudtemperaturen på tærne kryper under 25 °C. Når temperaturen når 15 °C overtar i stedet en følelse av smerte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Smertene øker raskt med synkende temperatur og beskrives som «uutholdelige» når tærne nærmer seg 10 °C. Aller farligst er det når smerten forsvinner. Det er normalt et tegn på at du er i ferd med å forfryse tærne.

Når kroppen senker temperaturen i fingre og tær, gir dette mindre temperaturforskjell mellom føttene og omgivelsene. Det vil i sin tur gi mindre drivkraft for varmetap, og kanskje er dette nok til å balansere varmetapet med kroppens varmeproduksjon slik at man unngår ytterligere nedkjøling.

Det er viktig å forstå at når du fryser på føttene, så kan det altså komme av at du har på deg for lite klær på resten av kroppen. Du kan altså få tilbake varmen i føttene ved å ta på deg dunjakka.

Det vil også hjelpe å bevege seg, slik at kroppens energiproduksjon øker, men forsøk har vist at det kan gå ganske lang tid før varmen vender tilbake til tærne.

Les også: (+) Test av 10 tynne jakker som varmer

Svette fra føttene

En siste grunn til at det kan være vanskelig å holde temperaturen oppe i føttene, er at vi svetter relativt mye akkurat der. I varme omgivelser kan vi svette opp til 50 gram per fot i timen.

I kulda går svetteproduksjonen ned og kan være så lav som 3 gram i timen om vi står i ro. Men under aktivitet øker svetteproduksjonen, selv om det er kaldt.

Normal mengde er cirka 10 gram i timen per fot. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det blir en desiliter på ti timer. Under virkelig hardt arbeid i kulda er det registrert opp til 30 gram svetteproduksjon i timen.