Ikke bare søt og leken
Pass på, den kan finne på å bruke blind vold
Delfinen er representert i norske farvann og blir gjerne omfattet som både leken og vennlig. Men det er ikke alltid tilfelle.
Delfinfamilien teller mange arter, hele 31, og det er omtrent halvparten av alle hvaler. For delfinene er faktisk hvaler. Vi har to grupper med hvaler, bardehvaler og tannhvaler, og delfinene tilhører de siste. Mens bardehvalene har barder som filtrerer planktonorganismer, har tannhvalene, som navnet sier, tenner – rundt 80–100 i hver kjeve.
Arne Bjørge er hvalekspert. Han jobber for Havforskningsinstituttet og har vært opptatt av hvaler hele sitt liv, men har aldri forsket direkte på delfiner. Det er det heller ikke noen andre i Norge som har gjort, så det er mye man ikke vet.
– Den typiske delfinen har spiss ryggfinne, sier Bjørge. Og de finnes i store deler av verdenshavene. Flest arter er det selvfølgelig i tropiske og tempererte farvann, og så minsker antallet mot polarområdene.
Springere
– I Norge er det først og fremst de to delfinartene kvitnos og kvitskjeving du kan se. De kalles springere, for de to er usedvanlig lekne. De hopper og «springer» opp over vannflaten, og de følger gjerne etter båter. Vi har mer enn 100 000 kvitnoser i Norge, hovedsakelig i nord, og 10 000 kvitskjevinger, for det meste i sør. De regnes begge for å ha livskraftige bestander og er ikke listet som truet. Det hender de forviller seg inn i Oslofjorden, helt inn i havnebassenget. Da får de ofte problemer med å navigere ut av fjorden igjen, så de holder seg der i lang tid, forteller Bjørge.
Kvitskjeving kan skilles fra kvitnos ved at den har svart overkjeve, mens kvitnosen som regel er hvit rundt munnen. Det er ikke ofte man ser hodet så bra, men da kan kvitskjevingens kontrastrike tegninger på kroppssidene og den mørke ryggsiden være et godt kjennetegn. Begge arter har korte, butte snuter – og kvitskjevingen har skarpere ryggfinne enn kvitnosen. Dessuten har kvitnosen
en lys sadel på ryggen bak ryggfinnen.
I tillegg til disse to artene, blir også gulflankedelfin, stripedelfin, tumler og arrdelfin observert en sjelden gang i norske farvann. Det er gulflankedelfinen som har gitt navn til familien, og ofte kalles den bare for delfin. Det er kanskje den mest fargerike delfinen. Det første funnet ble gjort i Oslofjorden på 1850-tallet, men siden har den bare blitt observert noen få ganger.
Stripedelfinen har først blitt observert i nyere tid. Varmere hav som følge av klimaendringer kan føre til at flere av de sørlige delfinartene blir observert i Norge. Den siste arten som er observert i norske farvann, er arrdelfinen, også kalt rissodelfinen. Navnet har den fått fordi kroppen er full av arr, som er merker etter andre delfiner og/eller blekksprut. Det er gjort noen få funn fra begynnelsen av 1980-tallet og utover.
Sosiale dyr
Bjørge forteller at delfinene er svært sosiale dyr som kan opptre i store flokker. Kvitskjevingen kan opptre i grupper på opp til tusen dyr.
Da er det som regel mindre grupper på 5–50 individer som har slått seg sammen. De opptrer gjerne i såkalte klaner med en sjefshunn med avkom. Hannene kan være i samme flokk eller danne egne flokker.
Kvitnos og kvitskjeving
Familie: Delfinfamilien
Størrelse: 2,5–3 meter lange, vekt opptil 350 kilo.
Utseende: Kvitnos har hvit nese, mens kvitskjevingen har lyse kroppssider.
Utbredelse: Langs hele
kysten av Norge, nord til
Svalbard.
Næring: Mest fisk, men også blekksprut og krepsdyr
Mens de store bardehvalene kommuniserer med lavfrekvente lyder, kommuniserer delfinene med høyfrekvente klikkelyder. Nede i vannet har synssansen begrenset nytte på grunn av dårlig sikt, men da fungerer klikkelydene som et ekkolodd som hjelper dyrene til å «se».
Disse lydene ligger i frekvensområdet 20 000 til 200 000 svingninger pr. sekund. Ekkoene fra disse lydene setter delfinen i stand til å fastslå hva slags objekt den har fremfor seg, altså på samme måte som hos flaggermusa.
Delfinene kan også drive karuselljakt, slik spekkhuggeren gjør. De omringer fiskestimer og presser dem opp mot overflaten. Det går særlig i små, pelagiske fisker som sild, makrell og lodde. De tar også blekkspruter og krepsdyr.
Intelligent
Delfinene regnes som de mest intelligente av pattedyrene på jorden. Det hevdes at de har reddet mennesker i nød, og de er lette å temme og få til å gjøre triks. Derfor er delfiner, spesielt arten tumler, vanlig i akvarier rundt omkring i verden. I en studie hevdes det at de står over sjimpansen i hjernekapasitet, bare slått av mennesket.
Les også: (+) Thor Heyerdahl satte himmel og jord i bevegelse da han så statuen – så gjorde han en uventet oppdagelse
Ifølge noen forskere har delfiner ulike personligheter og en sterk følelse av egen identitet i tillegg til at de har et forhold til fremtiden. De er også kulturorienterte dyr, noe som innebærer at de raskt kan lære fra hverandre. Derfor mener mange at det er umoralsk å holde delfiner i fangenskap, og det har vært sterke protester for eksempel mot SeaWorld i California.
Arne Bjørge, derimot, er litt mer skeptisk til slike intelligens-undersøkelser.
– Det er vanskelig å vurdere hvor intelligente dyr er, men det er ingen tvil om at delfinenes «intelligens» overgår de fleste andre pattedyr. Når det gjelder «Flipper», som tilsynelatende var svært intelligent, var dette en trent delfin. Selv om det er mange historier om delfiner som har hjulpet sjømenn i nød, er sannhetsgehalten i disse historiene nok litt tvilsomme, sier Arne Bjørge.
Reddet av delfin
Men i hvert fall ett tilfelle skal delfiner faktisk ha reddet mennesker fra hai. Det hevdet den newzealandske livredderen Rob Howes i 2004. Howes befant seg i sjøen utenfor Ocean Beach sammen med sin 15 år gamle datter Niccy, Karina Cooper og Helen Slade, da de plutselig ble omringet av delfiner cirka 100 meter fra land.
– De passet på oss som gjetere, og de dyttet oss fire tett sammen mens de svømte rundt og rundt i ring, fortalte Howes til New Zealand Press Association (NZPA).
Da han forsøkte å svømme fra gruppen, kom to av de største delfinene og skjøv ham tilbake til de andre. Akkurat da oppdaget han en diger hvithai som var på vei mot gruppen. Delfinene så ut til å lage en innhegning for å beskytte Howes og de tre andre mot haien. De fire opphold seg i delfinsirkelen i cirka 40 minutter før de kunne svømme trygt i land.
Les også: Da haiene var ferdige med de døde, kom turen til de levende
Blind vold
Historier som dette bidrar til forestillingen om delfinene som snill og god, som liker å svømme med mennesker. Men det er ikke alltid tilfelle. Delfiner vil bite dersom de blir irritert, sinte eller redde, og det er rapportert om hendelser der delfiner har bitt mennesker som har oppsøkt dem.
Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Delfinene kan også være svært plagsomme for andre hvaler. Hvalfangere har observert hval som har trukket seg bort fra områder med mange delfiner, fordi delfinene opptrer bøllete. Det er blitt observert delfiner som renner snuta inn i hvalens kropp. For oss mennesker kan det se ut som lek, men det er plagsomt for hvalene fordi delfinene etter alt å dømme også biter i angrepene. Motivasjonen bak angrepene er ukjent, ifølge Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet i Oslo.
Delfiner kan også drepe for moro skyld. Utenfor Skottland er det flere ganger observert delfiner som angriper niser. Ved et tilfelle skal 42 niser ha blitt jaget opp på så grunt vann at de ble sittende fast og døde. Undersøkelsene konkluderte med at delfinene hadde utøvd en form for blind vold. Forskningen har ikke funnet svar på hvorfor slike angrep finner sted.
Kilder: UiO-professor Karl I. Ugland, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, snl.no
Visste du at …
… store mengder delfiner tidligere ble fanget i forbindelse med fiske av tunfisk på de store verdenshavene? Opp til 300 000–400 000 årlig?
… ungen til kvitskjevingen får melk av mora i opptil 18 måneder?
… delfiner kan svømme 50 kilometer på én dag?
… alle delfiner tilhører gruppen tannhvaler, som har mange tenner – faktisk helt opp til 256?
… kjendis-delfinen «Flipper» var en tumler?
Denne saken ble første gang publisert 02/11 2021, og sist oppdatert 10/11 2021.
