overleve i villmarken:
En gammel maurtue kan redde deg dersom du må overnatte i villmarken
Selv om det ikke er vinter, kan ufrivillig overnatting være en temmelig ubehagelig og i verste fall livstruende opplevelse. Er du forberedt og tar de riktige valgene, blir ikke natta ute nødvendigvis så ille.
Ikke mye kan måle seg med å våkne til fuglenes morgensang eller bruset fra ei elv. Overnattingen blir imidlertid sjelden hyggelig om du ikke har sovepose, underlag og telt, hengekøye eller tarp.
Særlig i fjellterreng kan uvær eller lave temperaturer under ufrivillig overnatting være svært utfordrende, eller i verste fall livstruende, om du ikke er forberedt.
Selv i juli er middeltemperaturen i mange fjellområder på bare 5–6 grader, og kystområdene fra Lindesnes til Vardø har omkring 200 dager i året med målbar nedbør.
Et døgn i slike omgivelser uten vind er også uvanlig. Noe sikkerhetsutstyr bør med andre ord være med i sekken selv om vi ikke skal på langtur.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte er åpen for alle
Unngå å bli svettevåt
En god regel på tur er å bli minst mulig svett eller våt av nedbør. Fuktige klær leder varme langt mer enn tørre, så ei kjølig natt i våte klær vil i beste fall kunne bli utrivelig, særlig i utsatte strøk og ved lave temperaturer.
Vanntette ytterplagg bør derfor alltid være med på lengre turer, spesielt i åpent terreng. Likevel kan det være vanskelig ikke å bli våt på grunn av svette. En god regel er at det er greit å fryse litt før avmarsj, og at man bør ta av klær under marsj når en begynner å bli svett.
Et sett langt ullundertøy, et par ullsokker og ei god lue veier lite, og bør uansett være med i sekken på lengre turer, enten det er vinter eller sommer. Du vil ha glede av det ved en lang hvil, og spesielt dersom det blir nødvendig med en uforutsett overnatting.
Les også: Sånn får du fyr på bålet
Vinden kjøler
Alvoret ved ikke å ha tørre klær oppdages raskt hvis vi legger oss ned for å hvile eller sove, og spesielt hvis det blåser. Vind bidrar sterkt til nedkjøling. For eksempel er opplevd temperatur mot bar hud 7 minusgrader i frisk bris (8-10,7 m/s), selv om lufttemperaturen er 0. Hvis du da er våt, kan du fryse i hjel ved en ufrivillig overnatting på et utsatt sted!
Vi klarer vanligvis å holde oss våkne og i bevegelse ei hel natt uten å sove. Da produserer vi varme, og det kan være bedre enn å få litt søvn ved en iskald overnatting. Om vi har en skade må dette veie tungt når vi skal velge mellom å overnatte eller fortsette.
Slik lager du gapahuk
1. Samle minst 7–8 rajer/staurer på rundt 3,5 meters lengde, og minst to på drøyt halvannen meter.
2. Som hjørnestøtte foran spisser du de to korte staurene som settes ned med et par meters mellomrom. Sett evt. opp en støttestokk mot hver side. Du kan også bruke ett eller to trær til hjørnestøtte.
3. Sett to (gjerne spissede) staurer skrått ned mot bakken og surr disse fast med tau til støttene, eller bruk ett eller to trær til denne funksjonen.
4. Legg en tverrstokk mellom støttene øverst og surr fast. Legg gjerne også en tverrstokk midt på skråstokkene og en ved bakken.
5. Finner du en rett steinvegg, kan du bruke ekstra lange rajer som settes mot denne. Tverrstokken trekkes da ned slik at du får avstand mot et bål inntil steinveggen. Bålet må ha sikker avstand fra liggeplassen.
6. Fest skråstokker fra bakken og til den øverste tverrstokken, gjerne med 30 cm mellomrom.
7. Har du en duk, brukes denne som tak. Fest i hjørnene. Uten duk legges det på granbar. Begynn ved bakken, og bygg oppover med den avsagde enden øverst. Jo mer granbar, jo mer ly, men du oppnår ikke at det blir vanntett.
8. Store flak med mose og vegetasjon fra steiner kan rives av og benyttes som tak og beskyttelse.
9. Dekker du til sidene blir det lunere.
En annen faktor er at hvis du allerede er sliten, sulten og kanskje dehydrert, kan det skje at du til slutt vil legge deg ned på et tilfeldig sted fordi du er utmattet. Da vil det være bedre å velge et gunstig sted tidligere og utbedre dette.
Hvis vi er nedkjølt vil uansett ei ufrivillig overnatting under utfordrende forhold bli en variasjon mellom å være i ro og i bevegelse for å unngå nedkjøling.
Les også: 10 fantastiske toppturer i Norge
Overnattingssted
Selv i storm byr ofte naturen på steder der det er ly dersom vi leter litt. Kanskje er du så heldig å vite om eller finne digre steiner, en hule eller en overhengende fjellformasjon som verner både mot nedbør og vind?
Der det er skog finner du ofte noe ly både mot nedbør og vind, som under ei skjørtegran eller inne i et holt med tettvokste graner. I fjellet vil bjørkeskog gi noe ly. Uansett er det lurt å komme seg nedover i terrenget. Vindstyrken halveres ofte fra en utsatt høyde over tregrensen til et sted under tregrensen.
Er du så heldig at du har en tarp, stor sekk, søppelsekk eller vindduk, har du noe ly både mot vind og nedbør om du legger deg inni. I tillegg vil en duk eller søppelsekk begrense fordampningen og dermed redusere varmetapet betydelig. Har du en stor sekk er det en fordel å krype inni denne med hode og overkropp, da vi har det største varmetapet fra hode og nakke.
Nyttig å ha når du må overnatte i nødly
• Fuktsikkert pakket langt undertøysett i ull, ullsokker og lue.
• Vann (fra flaske eller bekk)
• Nødrasjon (matpakke/ kompaktblokker/ sjokolade/ kjeks/ nøtter)
• Tarp, vindduk eller
overlevelsespose
• Kniv
• Sammenfoldbar sag
(evt. også øks)
• 10 meter sterk snor
• Fyrstikker, stormlighter
• Lightsticks 12 timers
• Opptenningsmateriale
(eller samle never)
Husk å varsle på mobiltelefon om en uforutsett overnatting dersom det er mulig, enten du er ventet av noen eller ikke. Dersom folk kommer for å lete etter deg så heng ut en lightstick eller noe med sterk farge. En lightstick er en enkel og suveren markør, spesielt for helikopter, men også for letemannskaper på bakken.
Bygg et ly
I noen tilfeller vil du ha tid og materialer til å bygge en form for skjul. Gapahuken er den klassiske løsningen i skogsterreng. Bruker du litt lange stokker som skrått tak, kan de settes mot en stor stein. Inntil denne kan du lage bål slik at varmen reflekteres mot liggeplassen. Det gjelder å improvisere i forhold til hva naturen har å by på.
Du kan trygt rulle deg sammen bak ei rotvelte så sant hele treet ligger der. Finner du ei stor, gammel maurtue, så gjør som bjørnen og grav deg inn nederst. Barnåler er for øvrig veldig bra som liggeunderlag, enten de kommer fra ei maurtue eller ligger under ei stor gran.
I fjellet finner vi noen steder ferdige ly, ofte laget av jegere. Det kan være steiner som er lagt opp som en vegg, ofte der fjellet luter utover. På steder med mye stein skal du ikke jobbe veldig lenge før du har lagd en vegg som gir ly. Sprekker kan eventuelt tettes med mose. I skog kan det improviseres med stein, stokker og bar for å lage et ly.
Naturens isolasjon
Du utsettes ikke minst for kulde fra bakken, særlig hvis det er fuktig. Uten liggeunderlag er det mulig å lage seg ei seng av naturens materialer. Som tommelfingerregel skal du ha dobbelt så mye isolasjon under som over deg. Selv om det er vått vil lyng og kvister bidra til å lage et luftlag slik at kroppen ikke får direkte kontakt med bakken. Sekken kan brukes til underlag for å unngå bakkekontakt.
Naturen byr på flere gode alternativer til liggeunderlag. I bunnen kan du legge kvister fra bartrær, bjørk eller fjellbjørk. Finner du tørt gress eller lauv vil du ligge mykt, og tørrest mulig mose eller lav kan også brukes. Er du i fjellbjørkeskog finner du alltid råtten bjørk som gir god isolasjon mot bakken.
Les også: Ørretskole: De aller beste triksene for å fange ørreten på sluk
Bål
I fjellet og ved en forblåst kyst kan det være fånyttes å få lagd bål, mens det nesten alltid lar seg gjøre i skogen. Klarer du å gjøre opp varme og finner nok ved, vil en ufrivillig overnatting kunne bli trivelig. Noe av kunsten er å legge bålet slik at du får best mulig nytte av varmen, og i beste fall også kan tørke klær.
Den klassiske bålformen ved overnatting i skog er stokkvarmen, der to store stokker legges i bunnen med litt mellomrom. Ved hver ende legges det over en tynn stokk, og oppå der, mellom de to i bunnen en tredje stokk. Med småved i midten får du fyr på stokkene, som kan brenne i timevis.
Det kan være vanskelig å finne store stokker i en nødssituasjon, så improviser som best mulig, gjerne med en refleksvegg av oppstablede steiner bak bålet.
Lag ikke bålet for stort eller for nær deg. Er du iskald og følelsesløs i fingre eller tær, kan disse få brannskade om du er for nær varmen. Det er også alltid en fordel med noen steiner eller en stokk mellom deg og bålet, slik at du ikke kan rulle mot varmen i søvne.
Denne saken ble første gang publisert 28/06 2021, og sist oppdatert 28/06 2021.
