- Vi voksne snakker med to tunger
Mener vi setter likhetstegn mellom usunn mat og kos.
(SIDE2:) Å leve sunt og begrense inntaket av sukker, salt og fett, er noe vi nordmenn har blitt stadig mer opptatt av.
Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Annechen Bugge, har sett en klar utvikling de siste årene. Likevel spiser vi fortsatt en god del kaker, godteri, potetgull og sjokolade.
For noen år siden gjorde hun en undersøkelse der et klart flertatt svarte at de hadde spist den typen mat helsemyndigehetene fraråder den siste uken.
Det viste seg også at barn og unge hadde et høyere inntak enn voksne. Og det på tross av at de fleste foreldre prøver å lære barna hva som er usunt. Bugge mener imidlertid mange foreldre driver en type dobbeltkommunikasjon til de unge.
- Vi snakker med to tunger. Vi snakker om at barna skal spise mindre søtsaker, snacks og potetgull, men hva er det vi gir dem når vi skal belønne dem? Den maten vi voksne sier er dårlig og usunn, nettopp den maten tar vi fram i så altfor mange sammenhenger. Det gjelder når vi skal kose oss med barna våre, når det er bursdager, og så videre, sier hun.
Dårlig belønningsmat
I rapporten «Forbuden frukt smaker best» påpeker hun at usunn mat ofte serveres i positive sammenhenger, som etter prestasjoner innen idrett og musikk, etter et museumsbesøk eller lignende.
- Jeg gjorde et googlesøk på boller og brus, og det viste at dette som regel ble spist etter at barn hadde gjennomført viktige pedagogiske aktiviteter. Det blir en belønningsmat, sier hun.
Forskeren tror vi må jobbe med hva slags assosiasjoner vi knytter til mat.
- For å redusere forbruket blant barn og unge, så må vi også redusere de kulturelle betydningene som salt, søtt og fett har, mener hun.
Det er ikke kosen man skal kutte i, men
Man skal ikke slutte å hygge seg, men kanskje endre hva hyggen innebærer.
- Vi må redefinere hva vi legger i kosemat. Er det nødvendigvis slik at fruktsalat og smoothie ikke kan brukes som dette? spør hun.
- Må legge til rette
Det er imidlertid ikke bare når vi skal hygge oss at at vi påvirker de unge til å spise usunt. Bugge mener det generelt legges dårlig tilrette for at barn skal ta sunne valg i hverdagen.
- Det er også et poeng at det som gjerne serveres der barn og unge ferdes, som for eksempel ved idrettsanlegg, stort sett er usunn mat, sier hun.
Hun peker også barnemenyer på restauranter, som gjerne består av mat som pølser, pommes frites og barnehamburgere.
- Tenker man på den rike matkulturen vi har i dag, er det ikke mye av den å se på disse menyene, sier hun.
- Vi voksne trenger et mer kritisk blikk på hvordan vi sosialiserer barn inn i en matkultur, mener hun.
- Umoderne med ostepop
Men samtidig som hun er kritisk til hva som serveres til de unge, tror Bugge at endringer vil komme.
- De siste årene har vi jo blitt mye mer opptatt av sunnhet og helse, og det som topper lista over hva folk vil begrense inntaket av er sukker Jeg tror vi vil se store endringer i barnemenyer og det som serveres der barn og unge ferdes, mener hun.
Hun tror dette henger sammen med endringer i vår kultur og våre holdninger til mat.
- Det har for eksempel blitt ganske umoderne med store ostepopposer og fastfood.
- Det å spise usunt har blitt sosialt stigmatiserende, og dette gjelder også i ungdomsmiljøer. Det er ikke lenger kult å være den coladrikkende gutten. Det er de sunne, veltrente og slanke som topper de unges statushierarkier, understreker forskeren.
Vil du ha mer Side2-stoff? Sjekk forsiden her!
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2013.