- Ungdom plukker opp måter å skade seg på via venner, på nett og tilsvarende, og de kan inspirere hverandre, forteller psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke.

Stänicke er tilknyttet Nic Waals Institutt ved Lovisenberg diakonale sykehus og jobber for tiden med et doktorgradprosjekt om selvskading, støttet av Rådet for psykisk helse.

- For noen er det å skade seg selv knyttet til å utforske grenser, men for andre kan det være tegn på alvorlig psykisk lidelse, sier hun.

Flere tusen bare i Norge

Ifølge psykologspesialisten er selvskading vanligst i perioden fra tidlig ungdomsalder til tidlig voksen alder, og mer vanlig blant jenter enn gutter.

- I en større internasjonal studie med ungdom i alderen 14-18 år, bekreftet 8,9 prosent selvskading ved en anledning i løpet av det siste året, og 13,5 prosent en gang i løpet av livet, sier Stänicke.

- Forskning viser at selvskading øker både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet at flere tusen skader seg selv i Norge hvert år, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og Cand. san (helsefag), og mener at all atferd kan ha en smittende effekt, også selvskading. Derfor er det viktig å snakke om det, for å forebygge og hjelpe ungdom til å finne andre måter å uttrykke seg på.

- Utfordringen er at ungdom i liten grad oppsøker hjelp, derfor vet vi ikke eksakt hvor mange som driver med dette, sier Gundersen.

Hvordan vite at noe er galt?

- For utenforstående kan det være vanskelig å forstå at noen velger å skade seg selv, men det finnes både psykologiske, medisinske og biologiske forklaringer på dette. Det er viktig å skaffe seg innsikt i hvordan det er å være ungdom i 2015 i møte med selvskadingsfenomenet, mener Gundersen.

Hun forteller at sosiale forhold som konflikter med foreldre, selvskading blant venner eller rus, kan prege livssituasjonen til mange.

- Unge kan søke identitet og god selvfølelse gjennom ytre tegn på vellykkethet som utseende, kropp, trening, skole og klær, samt fremstå som perfekt, flink og ufeilbarlig. Noe som kan bli vanskelig å leve opp til, og desto vanskeligere for foreldre å oppdage at de faktisk strever, mener Stänicke.

Tegnene du skal følge med på

Stänicke anbefaler foreldre å følge med på endringer i barnets handlinger og oppførsel.

Har tenåringen blitt mer eller mindre sosial, passiv eller stille, mer irritabel, strever med mat, eller er vanskeligere å få kontakt med?

Dette kan være tegn på at noe ikke er som det skal.

- De fleste endrer seg i ungdomstiden, men vedvarende vansker som hindrer ungdommen i å følge hverdagsaktiviteter, er viktig å følge med på, råder Stänicke.

Hvorfor skade seg selv?

- Selvskading innebærer å påføre smerte, skader eller sår på egen kropp. Selvskade kan utføres med og uten selvmordsintensjon, men er som oftest ikke gjort med mål om å ta sitt eget liv, forklarer Stänicke.

Psykologspesialisten forteller at ungdom som skader seg selv ofte har et behov for å mestre psykisk smerte, eller regulere vanskelige følelser som for eksempel angst, tristhet, overveldelse, tomhet eller sinne.

Noe Randi Stokke Johnsen, helsesøster ved Sande videregående kan bekrefte.

- Flere har fortalt meg at de opplever en stor psykisk smerte, kanskje som resultat av angst eller depresjon. Smerten kan bli så påtrengende, at det å skade seg selv erstatter denne følelsen og flytter fokus over til en annen type smerte, forteller hun.

I jobben som helsesøster møter hun stadig ungdom som har påført seg selv skade, eller som uttrykker bekymring for andre som har gjort det. Men hun har ikke inntrykk av at det skjer hyppigere enn før.

- Vi er i dag mer åpne og deler mer. Tidligere var det vanligere å tenke at selvskading var et ønske om å dø, men i dag vet vi at det ikke trenger å være sånn. Det er likevel en svært uheldig måte å takle et problem på, og det kan være et uttrykk for at ungdommen virkelig trenger hjelp, mener Stokke Johnsen.

Forebyggende samtaler

- Snakk åpent med barna om hvordan de har det, og spør hva de selv mener skal til for å ha det bra. Vær direkte og ha en åpen kommunikasjon. Det er bedre å sette ord på følelser. Si gjerne: «Livet svinger for alle. Det er helt normalt», foreslår Gundersen.

Å snakke sammen om forventningspress og at ingen er perfekte, er et annet tips. Det er viktig at du som forelder gir støtte på at ungdommen er god nok og har en stor verdi.

- Selvskading er ikke noe man gjør for moro skyld, og bør ikke bagatelliseres. Spør for eksempel om hvorfor han/hun driver med dette, og hva det er som foregår. Men vær varsom, råder helsesøster Stokke Johnsen.

Hennes erfaring er at det i noen tilfeller kan løse seg bare ved å snakke om det. Kanskje har selvskadingen skjedd kun en gang i forbindelse med en krise, som i etterkant har løst seg. Å informere om at det kan bli stygge arr av det, er for noen skremmende nok i seg selv.

- Det er viktig å vise interesse uten å bli overveldet av engstelse, sinne eller avmakt. Prøv å bekrefte at følelser kan være veldig vonde, men formidle at følelser ikke er farlige og går over, råder Stänicke.

Psykologspesialisten mener at barn og unge trenger voksne som kan håndtere vanskelige følelser som usikkerhet, frustrasjon, sinne, kjedsomhet, tristhet og klaging - uten å bagatellisere, moralisere eller komme med svar, løsninger og råd.

Snakk med helsesøster

- Mange unge kan synes det er vanskelig å snakke med foreldrene, og kan ha nytte av samtaler med en utenforstående, som helsesøster, sosiallærer eller en terapeut på BUP, forteller Stänicke.

En helsesøster har taushetsplikt, men er også underlagt opplysningsloven, som innebærer å ta alvorlige hendelser videre.

- Jeg forsøker å få til en dialog for å kartelegge litt rundt, finne ut hvor lenge dette har pågått, og om det er snakk om en engangshendelse eller et rituale, forteller Stokke Johnsen.

Deretter prøver hun å gjøre avtale med ungdommen om å fortelle det hjemme, eller foreslår å gjøre det sammen. I andre tilfeller, hvor forholdet til foreldrene kanskje ikke er så godt, skriver hun et brev til fastlegen som ungdommen selv får lese gjennom og godkjenne. Ved noen tilfeller tar ungdommen selv brevet med til legen.

- Min erfaring er at en slik samtale kan avdekke mulige årsaker, som for eksempel mobbing, stort press, eller foreldre som står midt i en skilsmisse eller krise.

Helsesøsteren har også møtt ungdommer ikke tør fortelle det hjemme, i frykt for å såre eller tenker at foreldrene sliter nok med sitt.

- I slike situasjoner er det viktig å formidle at vi voksne klarer å takle våre egne problemer og samtidig lytte til barnets historie. Det er alltid mye bedre å fortelle om det, og det er ikke barns ansvar å ta vare på foreldrene i en krisesituasjon, mener Stokke Johnsen.

Hjelp å få

Helsesøsteren oppfordrer alltid ungdom, eventuelt sammen med foreldrene, til å oppsøke lege når selvskading oppdages.

- Fastlegen kjenner ofte til ungdommens historikk og andre ting som har skjedd i livet, og kan gjennom en samtale vurdere omfanget av problemet. Legen kan også henvise videre til andre fagpersoner, dersom dette trengs. I tillegg til å se på sårene, vurdere hvor dype de er, og om de trenger å behandles, forklarer Stokke Johnsen.

- Det finnes behandlingstilbud rettet spesifikt mot å redusere selvskade. Behandlingen har som fokus å bli kjent med hva som er vanskelig, samt øve på strategier for å komme seg igjennom vanskelige opplevelser og følelser på andre måter enn å ty til selvskading, forteller Stänicke.

Hun mener at også helsesøster, sosiallærer og lærer kan gjøre viktige tiltak i skolen for å sikre et godt miljø, jobbe med kommunikasjon, det å sette grenser og tørre og si sine meninger, samt utvise toleranse for andres forskjellighet.

- Hvis det er mange i samme miljø som skader seg, kan det være viktig å se på miljøfaktorer, gruppedynamikk, og jobbe med hele miljøet rundt ungdommene for å skape en større trygghet, foreslår Stänicke.

Tegn på depresjon

- Selvskading er i seg selv ingen psykisk lidelse, og fenomenet forekommer i stor grad blant de som ikke har noen psykisk diagnose. Samtidig blir selvskading ofte koblet til psykiske helseproblemer, forteller Gundersen.

Selv om det altså ikke gjelder i alle tilfeller, kan selvskading ha sammenheng med depresjon. Derfor kan det være en fordel å kjenne igjen symptomer på dette.

- Depressive tegn er i seg selv ikke så uvanlig blant ungdom, men en depressiv lidelse kjennetegnes ofte ved nedstemthet og mangel på interesse, som har vært tilstede nærmest hver dag, hele dagen, i en to ukers tid eller mer. Hvis dette ledsages av følgesymptomer som søvnvansker, skyldfølelse, håpløshetsfølelse, mindre eller økt matlyst, og selvmordstanker, kan dette være tegn på at ungdommen sliter med en depresjon, forklarer Stänicke.

Det finnes håp

Noen foreldre har veldig lett for å snakke med andre foreldre om alt som skjer på hjemmebane. Selv om målet ikke er hemmelighold, kan det være smart å ikke dele informasjon før ungdommen selv synes dette er greit, råder Stokke Johnsen.

Å ha kontroll er over situasjonen er ofte veldig viktig for en som sliter med angst eller depresjon. Og det er viktig å utvise både respekt og forståelse.

- Vis tydelig at du ønsker å hjelpe, og forklar at det finnes håp - både til å få god hjelp og komme seg gjennom det. Si gjerne: «Vi står sammen om dette, og vil gjerne hjelpe deg videre», oppsummerer Stokke Johnsen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!