Ta grep om renta

Blir du nervøs hver gang renta stiger? Vi gir deg gode tips til hvordan du kan holde renta så lav som mulig.

VÆRT VERRE: I dag ligger den gjennomsnittllige renta for norske husholdninger på over 6, 5 %. I 1987 var utlånsrenta i bankene på det meste 17 %.

VÆRT VERRE: I dag ligger den gjennomsnittllige renta for norske husholdninger på over 6, 5 %. I 1987 var utlånsrenta i bankene på det meste 17 %. Foto: Crestock

Publisert Oppdatert
ØKNING: Den 12. mars 2004 var renta på sitt laveste, 1. 75 %. Styringsrenten var 5, 50 % den 24. april 2008.

ØKNING: Den 12. mars 2004 var renta på sitt laveste, 1. 75 %. Styringsrenten var 5, 50 % den 24. april 2008. Foto: Crestock

Ordbok

Nominell rente: Løpende pålydende rente, normalt oppgitt som årlig (p.a. = pro anno = per år).

Effektiv rente: Er nominell rente pluss alle gebyrer og kostnader på lånet. Dette er den faktiske prisen på lånet, og det er denne renta du må bruke når du skal sammenligne de ulike bankenes rentetilbud.

Styringsrente: Sentralbankens sentrale rente i utøvelse av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten, som er den renta bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank.

Norges Bank: Eies av staten, skal "fremme økonomisk stabilitet i Norge". Hovedstyret leder bankens utøvende og rådgivende virksomhet og består av syv medlemmer, alle oppnevnt at Kongen.

Gjeldsgrad: Total gjeld del på brutto årsinntekt

Ordbok

Nominell rente: Løpende pålydende rente, normalt oppgitt som årlig (p.a. = pro anno = per år).

Effektiv rente: Er nominell rente pluss alle gebyrer og kostnader på lånet. Dette er den faktiske prisen på lånet, og det er denne renta du må bruke når du skal sammenligne de ulike bankenes rentetilbud.

Styringsrente: Sentralbankens sentrale rente i utøvelse av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten, som er den renta bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank.

Norges Bank: Eies av staten, skal "fremme økonomisk stabilitet i Norge". Hovedstyret leder bankens utøvende og rådgivende virksomhet og består av syv medlemmer, alle oppnevnt at Kongen.

Gjeldsgrad: Total gjeld del på brutto årsinntekt

Siden 2004 har renta økt 15 ganger, hver gang med et kvart prosentpoeng. Samtidig er alle husholdningers totale gjeldsbelastning på et historisk høyt nivå.

Den gjennomsnittlige gjeldsgraden er nå på 313 prosent, en økning på 26 prosentpoeng fra året før.

Vi låner altså over tre ganger så mye som vår brutto årsinntekt. Og det er boligkjøperne som naturlig nok låner mest. I gjennomsnitt har denne gruppen en gjennomsnittlig gjeldsgrad på 350 prosent.

Litt å gå på

I en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon sier færre at de vil tåle en kraftig renteøkning i 2008 enn i 2007. Nesten 40 prosent av de spurte sier de vil tåle en renteøkning på fire prosentpoeng, mot ca. 50 prosent året før.

De som sier de ikke vil tåle en kraftig renteøkning er blant annet småbarnsforeldre i gruppen 30-44 år. 23 prosent sier de ikke engang vil tåle en renteøkning på to prosentpoeng.

Norske småbarnsforeldre tjener godt. Den gjennomsnittlige lønnsinntekten for par med barn mellom 0 og 5 år er ifølge Statistisk sentralbyrå 600 900 kroner. Men utgiftene er også mange. Mange har fullfinansiert boligkjøpet med lån, og jo høyere lån, dess høyere rente. Renteutgiftene er for foreldrene er i gjennomsnitt på 59 700 kroner.

De fleste har litt å gå på, men den økonomiske bufferen er for mange ganske fjern.

Råd ved renteendringer

  • Bruk tiden fra du får varsel om renteendring til å vurdere hvordan det vil påvirke din økonomi. Hvis kostnadene blir for store, ta tidlig kontakt med banken for å finne fram til en løsning.
  • Ta kontakt med banken dersom du er uenig eller noe er uklart.
  • Husk at banken fortsatt har anledning til å benytte kortere varslingsplikt dersom endringen i pengemarkedsrenten er vesentlig.

(Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon)

Råd i forbindelse med lån

  • Sjekk om verdien av sikkerheten har økt siden lånet ble innvilget, for eksempel dersom taksten på boligen har steget og deler av det opprinnelige lånet er nedbetalt. Hvis det innebærer at lånet ligger innenfor 60 % av verditakst, i stedet for 80 %, kan det gi lavere rente.
  • Sjekk om inntekten i familien har økt. Med økt inntekt kan banken anse at lånet har en lavere risiko. Lavere risiko kan gi lavere rente.
  • Snakk med banken så tidlig som mulig dersom det oppstår problemer.
  • Vurder lånemuligheter ut fra rentebetingelser, termingebyr, etableringsgebyr, utsiktene for renteendringer, fleksibilitet og kundeforhold.

(Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon)

Bytte bank

Bytte bank

Når renta kryper oppover kan det være penger å spare på å skifte bank. En rask telefonrunde til andre banker kan gi deg en vesentlig gunstigere rente. Det er lett å glemme at relasjonen mellom banken og kundene handler nettopp om et kundeforhold. Låntagerne står fritt til å velge den banken som gir de beste betingelsene.

Sannheten er at banken lever av deg, og gjør alt for at du skal tro at du trenger deg mer enn dem er avhengig av deg. Så lenge kundene deres er lojale, betyr det at de kan øke renta uten at kundene bytter bank.

Det eneste du trenger å gjøre er å ta imot tilbudet fra banken som gir deg det rimeligste lånet. Og de fleste bankene ordner også det praktiske.

Slik går du fram hvis du vurderer å bytte bank:

  • Få oversikt over din egen økonomi og lånevilkår
  • Sjekk ulike tilbud
  • Sammenlign bankenes effektive rente
  • Ta noen telefoner til de aktuelle bankene
  • Husk at du kan ha flere kundeforhold
  • Ikke oppgi hva du betaler i rente nå. Det kan være et kort som det kan lønne seg å holde tett til brystet

Økonomiekspertens tips

Foreldre & Barns økonomiekspert Carsten O. Five gir deg tips og råd i forbindelse med lån og rentestigningen:

Tilpass deg økt rente

  • Renten har økt kraftig siden bunnivået i 2004. Det er ikke sikkert toppen er nådd ennå. Vær forberedt på ytterligere renteøkning, og ta visse forholdsregler:
  • Vær forsiktig med å ta opp nye store lån
  • Ikke lån til forbruk
  • Kvitt deg med dyre smålån. Forsøk å samle alle lån i ett stort boliglån, med lavest mulig rente.
  • Lag budsjett og før regnskap. Se hvor du kan kutte unødvendige utgifter.
  • Får du høyere rente, be om nytt skattekort.
  • Regn med at renten kan stige opp med 2-3 prosentpoeng. Hva må du da gjøre med din privatøkonomi?
  • Se om du kan få lavere rente ved at hele boliglånet ligger innenfor 60 % av lånetakst. Boliger har steget mye i verdi de siste årene.
  • Kan du få lavere rente ved å bytte bank?
  • Har du alvorlige problemer? Be eventuelt om lengre lånetid eller avdragsfrihet i en periode. Men husk at du da forskyver problemene foran deg.

Regn med høyere renter

Det er ikke lenger fullt så viktig hva Norges Bank gjør med renten. For tiden går pengemarkedsrenten (renten mellom bankene) opp, selv om Norges Bank holder sin rente til bankene rolig.

Det betyr at du vil få høyere boliglånsrente, fordi banken må dekke inn de økte kostnadene banken får ved å låne dyrere fra andre banker. Grunnen til at bankene setter opp renten seg imellom er at de er redde for den finansielle krisen som har oppstått i USA. Bankene frykter store tap og setter dermed opp prisen på penger. Slik kommer du til å måtte betale mer for dine lån, på grunn av de usikre tidene i USA.

Dersom lønnsoppgjøret blir godt i år og regjeringen ikke setter bremsene på veksten i de offentlige utgiftene, vil også trolig Norges Bank sette opp sin rente til bankene. Det vil være med på å presse rentenivået opp.

Derfor: Vær forsiktig med å ta opp store nye lån nå. Nedbetal heller gjeld. Du bør normalt ikke ha mer gjeld enn 2,5-3 ganger bruttoinntekten til familien. Unngå avdragsfrie lån. De kan nemlig friste deg til å ta opp et større lån enn du ellers burde tatt.

Bli kvitt dyr smågjeld

  • Det er dyrt å ha forbruksgjeld flere steder. Renten og gebyrene er høye. Det kan være snakk om 30-50 % effektiv rente på små beløp. Slik kan du kvitte deg med den dyre smågjelden:
  • Ta kontakt med banken der du har boliglånet, hvis du har bolig. Vis til at boligprisene har steget mye de siste årene. Derfor er ganske sikkert boligen din mer verdt og da kan du låne et større beløp på boligen.
  • Får du ikke refinansiert i den banken du har boliggjelden i dag, gå til to-tre andre banker og be om et tilbud fra dem. Det er konkurranse mellom bankene og mange banker er ute etter å få nye kunder.
  • Hvis du likevel ikke greier å få refinansiert, forsøk å bruke tiden nå med forholdsvis lav rente på hus og billånet til å nedbetale ekstraordinært på den dyre smågjelden. Nedbetal først det lånet som har høyest rente.

(Kilde: www.fivespengetips.no )

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning