- Det er viktig at barn blir hørt. Det er lite fokus på at sinne kan være konstruktivt og av og til helt nødvendig.

Det sier Liv Torunn Grindheim, høyskolelektor i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

I sitt doktorgradsprosjekt har Grindheim forsket på hvordan barn kan delta demokratisk i barnehagen.

Hun oppdaget at barna kunne reagere med sinne når de var engasjerte, men at denne formen for deltakelse virket forstyrrende i fellesskapet.

- Det passet ikke så godt, spesielt ikke i et demokratiperspektiv. For at fellesskapet i barnehagen skal nærme seg større grad av likeverd, er det viktig at urettferdighet eller overtramp kommer for en dag. Det er naturlig og nødvendig at det oppstår konflikter. Det kan lett innebære at barn som kommuniserer er sinte, sier hun.

Bekymret for at barnet ditt mistrives i barnehagen? Her er tegnene du skal se etter.

Grindheim har fulgt barn i tre ulike barnehager fra 2008 til 2012, og har sett på hvordan barn deltar i ulike sammenhenger og relasjoner.

Undersøkelsen er knyttet til prosjektet "Barnehagen som danningsarena" ved Høgskolen i Bergen, og er finansiert av Norges forskningsråd.

Føler du stadig vekk at du må gripe inn i søskenkrangler? La dem heller krangle seg ferdig, råder ekspertene.

LOV Å VÆRE SINT: Sinne er en naturlig følelse, som av og til kan være helt nødvendig å uttrykke. © Foto: Colourbox

Engasjerte barn

- Det er mye fokus på at de små skal beherske sinnet sitt, og sinne blir ofte knyttet til aggresjon. Barn rommer mange følelser, og sinne er en måte å kommunisere på når de er engasjerte og involverte. Vi hisser oss opp når noe er viktig for oss, forklarer Grindheim.

Ifølge forskeren er barnehagene veldig opptatt av at barn skal ha det bra og leve et godt liv - derfor blir de også lett bekymra når barn er mye sinte.

- De kan bli mer opptatt av at barn skal slutte å være sinte, i stedet for å høre på budskapet, sier høyskolelektoren.

Selv kan hun kjenne seg godt igjen i dette.

- Jeg har selv sagt til barn at de må bli ferdige med å være sinte, så skal jeg høre på det de sier, forteller hun.

Hun ser ikke barnehagene som unike på dette feltet - det er en generell tendens i vår kultur.

- Vi streber etter glade, lekende, uskyldige og lykkelige barn. Det ser ut til å være et førende syn på barn i vår kultur. Jeg har selvfølgelig ingenting imot glede, men hvis det skygger for noe som det er viktig å gripe fatt i, er det viktig å tenke seg om, mener høyskolelektoren.

- Hvordan bør voksne møte barns sinne?

- Vi alle, også barnehager, etterstreber glade barn. Men hvis vi skal få fellesskapet til å være i utbedring, må vi få uttrykke det som er negativt også - ellers kan det være vanskelig for oss å få tak i misnøye, sier Grindheim.

Rett til medvirkning

Barn har rett til å uttrykke seg på den måten som er mest egnet for dem. Grindheim viser til artikkel 13 i barnekonvensjonen der dette omtales som freedom of expression.

- Retten som barn har til medvirkning er en radikal rettighet som de har allerede som små barn - også før de kan kommunisere saklig. Barn har lov til å kommunisere det de mener på en måte som er riktig for dem og slik de får til der og da, mener forskeren.

Hun mener det er viktig at barn kan få delta på ulike måter - også gjennom å være sinte.

- Det bør applauderes at barn sier fra, bare de ikke gjør vondt på andre. Det er kanskje bra at de er sinte, så lenge det som er urettferdig kommer til overflaten. Sinne kan være konstruktivt på den måten at man får gitt beskjed og de voksne får vite om hva som skjer, mener forskeren.

Likevel ser hun at det finnes uttrykk for sinne som ikke fungerer like konstruktivt.

- Sinne som fører til vold fører jo ikke til større grad av likeverd, og den faren er der absolutt, tilføyer hun.

Grindheim understreker også at det å la barn få uttrykke seg ikke alltid innebærer at de skal få gjennomslag.

- Det er ikke sikkert barn skal få viljen sin, selv om de uttrykker noe gjennom sinne, fastslår pedagogen.

Barna i Grindheims forskningsprosjekt sier selv at de unngår barn som er sinte og at de går vekk fra leken når de er sinte selv. Likevel fortsetter de ofte leken når de opplever sinne.

- De blir så engasjerte, og har lyst til å fortsette med leken. Dermed fungerer lek som en konfliktløsningsarena. Barn blir ofte sinte på hverandre og venner igjen ganske fort. Jeg synes det er positivt at de ikke går vekk, men blir i situasjonen for å løse problemet. Slik får de også erfaringer med å løse konflikter, sier Grindheim.

Bruk for sinne

Heidi Gaupseth er privatpraktiserende gestaltterapeut som også jobber med å styrke relasjonskompetansen til ansatte i barnehager. Hun støtter Grindheim i at sinne er en viktig uttrykksform som i for stor grad dempes i norsk kultur.

- I vår kultur er sinne et uttrykk for mangel på kontroll - altså noe negativt. Jeg tenker at sinne oppstår i relasjon til noe eller noen og er en følelse som trenger å bli bekreftet og få et utrykk, sier gestaltterapeuten.

Hun mener vi har like stor bruk for sinne som for andre følelser og at sinne kan fortelle oss noe viktig om situasjonen vi er i.

- Det kan være uttrykk for mangel på mestring over noe jeg ikke får til, eller at jeg ikke får lov til å gjøre som jeg vil. Derfor er det så viktig at barnet blir møtte av en voksen som kan støtte barnet når det har det vanskelig. Det er jo en grunn til at barnet er sint og ikke vil gjøre som du sier, understreker Gaupseth.

Barn trenger ifølge gestaltterapeuten å få bekreftet hele registeret av følelse, både hjemme og i barnehagen.

- Barn trenger også å få bekreftet sinne, sjalusi og andre følelser som vi gjerne tenker er feil eller skammer oss over. Ved å uttrykke sinne kan de også lære å regulere hvordan de gir sinnet uttrykk, men først må de få bekreftet av andre, at det faktisk er greit å bli sint. De fleste ganger klarer barn å finne ut av uoverensstemmelser med hverandre, men det er i et bekreftende samspill de kan lære å regulere måten det kommer til uttrykk på, forklarer hun.

Det kan være vanskelig å vite hvordan vi skal møte kraftig sinne hos de små - også som foreldre.

- Hvordan bør vi som voksne håndtere sinne hos barn?

- Vi bør være der sammen med dem. Jeg setter meg her - så kan du komme hit hvis du trenger meg. Da viser du at du tåler sinnet og samtidig at du stoler på at barnet finner ut av sinnet sitt. Det brenner ut, men du støtter barnet ved å ikke forlate det. Barnet er jo fortvilet og mister sin selvkontroll. Da trenger det tryggheten ved en voksen tilstede, sier Gaupseth.

Les hele saken

Rina Blekkerud, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!