Blomster og bier, sengepolka eller gyting; kall det hva du vil, men hvis du ønsker å lære barna om seksualitet, er det best å si det som det er, og det er ingenting i veien for å gå "rett på sak". Man trenger heller ikke å vente til barna har kommet i skolealder.

- Forklar at mannens penis blir stiv og kvinnens skjede blir fuktig, og mannen har sin penis i kvinnens skjede. Og da kan den raskeste sædcellen møte en eggcelle, og så blir babyen skapt. De voksne gjør det fordi det er godt.

Det sier Margrete Wiede Aasland. Hun er spesialist i sexologisk rådgivning og psykoterapeut ved Institutt for Klinisk sexologi og terapi (IKST), og jobber blant annet med tema barn og seksualitet, og seksuelle overgrep mot barn.

Wiede Aasland har flere råd til foreldre som ikke helt vet hvordan de skal opplyse barna om tema som seksualitet.

Og helst bør barna få lære om dette før de begynner på skolen, mener hun.

Begynn tidlig å snakke med barnet om seksualitet

Wiede Asland sier at foreldre bør prate med barna om seksualitet flere ganger gjennom barnas oppvekst, slik de ellers snakker med dem om livets mysterier.

- Det er fordi seksualitet er så mye, og et så viktig tema å snakke om.

Thomas J. Winther, familieterapeut og sexolog ved Curasenteret, er enig og mener at det er viktig at barn helt ned i barnehagealder bør lære om seksualitet.

- Slik vet de litt om grenser og kan si fra hvis noen skulle utsette dem for noe som ikke er greit. De trenger i den alderen ikke noen inngående kunnskap, men de trenger å lære seg at det er deres kropp og at ingen får lov å gjøre noe med den som de ikke liker, understreker Winther.

Han mener barna trenger å lære seg begreper slik at de til voksne kan sette ord på hva som ikke er greit.

- De barna som vet at foreldrene synes det er greit å snakke om tematikken, kommer også til å spørre, mener Winther.

Han sier at foreldre gjerne kan begynne å prate om seksualitet når barna er helt nede i 3-4 års alder.

- Begynner man såpass tidlig er det trolig også lettere å snakke med barna om seksualitet ved en senere anledning, sier Winther.

Snakke med barn om seksualitet

SNAKK OM SEX OG KROPP: - Selvfølgelig vil barn som har tilgang til Ipad og lignende lett søke på sex, og da vet vi voksne hva slags verden de kommer inn i. Porno er ikke for barn. Det er kanskje viktigere enn noen gang at vi voksne gir barn god kunnskap om kropp, samspill, respekt for egen og andres kropp og følelser, understreker Wiede Aasland. © FOTO: Getty Images

- Si seksualitet i stedet for sex

Wiede Aasland mener prat om seksualitet kan gjøres på en skånsom måte, uten at det føles vanskelig for noen av partene.

- Foreldre kan tenke igjennom og snakke sammen om hvordan de selv fikk kunnskap om dette, og om det er noe de ønsker å gi videre til sine barn, eller endre på noe til det bedre, tipser hun.

Wiede Aasland understreker samtidig at det er viktig å tilpasse samtalen til barnets alder, og at man heller fokuserer på "seksualitet" fremfor "sex":

- Jeg liker veldig dårlig at vi kaller det "sex", jeg tror mange foreldre da trekker seg litt unna og tenker på voksen seksualitet, og at det høres litt vulgært og rart ut å skulle snakke med barna om "sex". Mange forbinder det ordet med samleie og voksenseksualitet, og jeg forstår godt den vegringen man kan kjenne på da, sier hun.

Barn uten kunnskap lettere offer for overgripere

Spesialisten fremhever at det handler om å gjøre barna kompetente, og kunne gi dem kunnskap om kroppen og viktig informasjon.

- Foreldre som aller helst ikke vil at barn skal bli opplyst om dette, om gode og vonde og ulovlige berøringer, hemmeligheter og seksualitet, bør vite at overgripere har lettere tilgang på barn som ikke kan noe om disse temaene. Da finner de heller ingen voksne å fortelle til om de har opplevd seksuelle overgrep, understreker Wiede Aasland.

Winther tenker at små barn synes som regel ikke at prat om seksualitet er kleint i det hele tatt:

- Men for å gjøre det mer skånsomt for foreldrene kan man dra fram gamle episoder om "Kroppen" med Trond Viggo, ellers finnes det mye fin litteratur man kan lese for eller med barna, tipser familieterapeuten.

Lær 2-åringen navn på kjønnsorganene

Winther sier at det er nødvendig å snakke med barn om kroppen, hvordan vi ser ut utenpå og inni.

- På den måten hjelper vi barnet å etablere språk for hele kroppen, de blir kjent med den, og det bidrar til at de får et positivt forhold til sin kropp og respekterer egen og andres kropp.

Etterhvert kan foreldre snakke med barna om hvordan kroppen fungerer, sette ord på følelser, gode og vonde hemmeligheter, opplevelser og berøringer, tipser Winther.

- Bevisstgjør barna på at det er deres kropp, at den er fin og at de bestemmer over den, understreker spesialisten.

Wiede Aasland sier at for 2-3 åringen som lærer mange nye ord hver eneste dag, er det fint at vi også gir dem ord på kjønnsorganene sine.

- Guttetiss og jentetiss og rumpe er helt greie begreper.

Barna bør også vite navnet på testikler før de begynner på skolen, mener Wiede Aasland, og at gutter kan bli pappa når de blir store.

- Foreldre bør forklare at fra testiklene kommer det sædceller når gutten blir voksen. Og at jenta har eggstokker og eggceller inni seg som gjør at hun kan bli mamma når hun blir voksen.

Så kan man forklare at en baby blir til ved at sædcellen og eggcellen smelter sammen, foreslår Wiede Aasland videre.

- Ikke overlat informasjonen til Google

Dersom man kvier seg for å snakke med de minste om kropp og seksualitet, kan det være fristende å overlate innsamling av informasjon til barna selv. Stadig yngre barn blir kjapt gode "Google-racere" og finner mye informasjon på egenhånd.

Wiede Aasland advarer derimot sterkt mot dette.

- Selvfølgelig vil barn som har tilgang til ipad og lignende lett søke på sex, og da vet vi voksne hva slags verden de kommer inn i. Porno er ikke for barn. Det er kanskje viktigere enn noen gang at vi voksne gir barn god kunnskap om kropp, samspill, respekt for egen og andres kropp og følelser, understreker hun, og tenker at barn med god ballast og kunnskap fra gode voksne kommer til å søke og google , noe hun mener er naturlig.

- Men vi skal ikke overlate dette til internett, praten må vi ta selv med barna våre, understreker Wiede Aasland.

Winther mener at barn er nysgjerrige og kommer til å google uansett om man vil det eller ikke, men han råder foreldre å si at man bør være litt kildekritisk.

- Det finnes veldig mye nyttig informasjon på nett, men det finnes også mye rart som gjør at barn kan gi etter for press, advarer han.

Noe annet som er viktig er å lære barn om sosiale medier, og at man ikke kan stole på at alle er den de gir seg ut for å være, understreker Winther.

-  Det er lurt å lære barna litt om grunnleggende nettvett. Barna kommer garantert til å rase fra foreldrene i denne verdenen, og det er det mange overgripere som vet å utnytte.

Trygt forhold til kropp og seksualitet

Både foreldre, ansatte i barnehage og skole, eller besteforeldre vil sannsynlig også komme til å få spørsmål fra barna om seksualitet, tenker Wiede Aasland:

- Og målet for informasjon om kropp og seksualitet er jo da at barna skal få et trygt og godt forhold til kroppen sin, og respektere egne og andres grenser, presiserer hun.

- Kunnskap fører til senere seksuell debut

Thomas Winther råder foreldre, når barna blir eldre men før 10 års alder hvor sjenansen kommer snikende, til å fortelle litt mer om hvordan ting henger sammen.

Da er det best å unngå klisjeer om blomster og bier, fordi det bare forvirrer, tenker han.

- Mange tror det bare er med på å skape nysgjerrige og utprøvende barn, men statistisk sett vil barn som kan nok om seksualitet debutere senere og sikrere, og det vil være mer sannsynlig at de ikke er påvirket av rus, og at de beskytter seg mer enn de som ikke kan noe om seksualitet, opplyser familieterapeuten.

Dette støtter Wiede Aasland:

- Forskning fra Nederland viser at barn som kan en del om seksualitet, debuterer senere seksuelt, sier fra før om de utsettes for seksuelle overgrep, og ikke blir så opptatt av porno, sier hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!