1. januar trådte den nye loven om dyrevelferd i kraft. Loven inneholder blant annet nye regler om hvordan du skal forholde deg hvis du har mistanke om mishandling av dyr.

Paragraf 5 om varslingsplikt er godt nytt for landets dyr:

"Enhver som har grunn til å tro (vår utheving, red.anm) at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet."

Ingen privat varslingsplikt

Det finnes varslingsplikt for yrkesgrupper som er i mye kontakt med barn. Lærere, helsepersonell og barnehageansatte har plikt til å melde fra ved mistanke om omsorgssvikt eller mishandling.

"Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side" står det i paragraf 22 i Barnehagelloven.

Mistanke om mishandling i hjemmet eller omsorgssvikt, alvorlige atferdsvansker skal også meldes, og det finnes lignende bestemmelser i Opplæringsloven og Helsepersonelloven.

- Relevant spørsmål

Skulle du som privatperson ha grunn til å tro at ikke alt er i orden i nabohuset, har du derimot ingen slik varslingsplikt. Med andre ord, du er ikke nødt til å si fra.

- Det er vanskelig å argumentere mot at det blir innført en slik slik regel for barn når de gjelder for dyr. Men man må se på hva det ville føre til og eventuelle sanksjoner knyttet til brudd på varslingsplikten, sier Christian Henningsen, seniorrådgiver i Barne-, likestillings og familiedepartementet.

Henningsen viser til opplysningsplikten for yrkesgrupper og ansatte i offentlig sektor. I tillegg finnes det en generell bestemmelse om avvergelsesplikt i Straffelovens paragraf 139.

Barnevernet får mange meldinger fra privatpersoner, understreker Henningsen, som likevel synes det er relevant å se på behovet for en varslingsplikt for barn.

Alles ansvar

Alle har et klart ansvar, uavhengig av hva loven sier om varslingsplikt, mener Marianne Borgen, leder for norgesprogrammet i Redd Barna. Redd Barnas kampanje "Vennligst forstyrr" går rett inn problemstillingen.

- Terskelen for å melde fra har vært altfor høy. Vi har en veldig sterk tradisjon i Norge for å verne om privatlivets fred. Den har vi en etisk-moralsk plikt til å bryte i disse tilfellene.

Lovverket har blitt langt bedre når det gjelder både fysisk og psykisk vold mot barn, mener Borgen. Tiltak som nødtelefonen for barn, 116111, hjelper også.

- Om man tar feil, er det det beste som kan skje. Det verste er å ha rett, og så ikke melde fra før det er for seint. Husk at det er profesjonelle instanser som skal finne ut hva som faktisk skjer, ikke du som privatperson, sier Borgen.

Les mer:

Dette styrker barnets immunforsvar

Slik oppdrar du ditt første barn

De beste familiebilene

10 oppskrifter med kjøttdeig

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!