Regjeringen ønsker nå å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer. Forslaget er allerede vedtatt av Stortinget. Det er foreløpig litt uklart hvordan kartleggingen skal gjennomføres, eller når den skal starte opp, men mye tyder på at den iverksettes i løpet av 2010.

Barn skal være barn

Over 2000 fagfolk fra hele Norge har skrevet under på et barnehageopprop der de sier nei til kartlegging av alle barnehagebarn. De mener at barnehagen nå blir mer lik skolen, og at barnas prestasjoner vil bli målestokk for barnehagens kvalitet.

- Omfattende bruk av kartlegging truer det beste i den norske barnehagetradisjonen: det helhetlige synet på lek og læring og synet på barn som hele mennesker. Vi vil at barn skal være barn, og lære gjennom lek, sier professor i barnehagepedagogikk Høgskolen i Oslo, Jan-Erik Johansson.

Han er en av mange som har skrevet under på oppropet.

Blir en tidstyv

Nasjonale kartleggingsprøver endrer førskolelærerens rolle. Mindre tid vil brukes til å være sammen med barna, mer tid til dokumentasjon og papirflytting. Selv om kartleggingen foregår sammen med barna, vil det innebære mye skrivearbeid som nødvendigvis må foregå på kontoret, mener fagfolkene.

Regjeringen mener at det er kvalifiserte førskolelærere som skal utføre kartleggingen. Anne Greve, førsteamanuensis Høgskolen i Oslo sier at det mange steder i Norge er stor mangel på nettopp førskolelærere.

- Språktester vil føre til økt belastning på de få førskolelærerne vi har. Det står ikke uttrykt i meldingen hvordan dette skal løses i praksis, men det er blitt nevnt at man for eksempel kan bruke førskolelærere fra andre barnehager til å gjennomføre kartleggingen. Da vil det altså komme en førskolelærer som allerede er temmelig presset fra før, og som ikke kjenner de barna hun skal kartlegge, for å kartlegge i flere barnehager. Det fører til at denne personen får ennå mindre tid til å være sammen med sine "egne" barn, og jeg går ut fra at de fleste ser det absurde i den situasjonen. Presset mot barnehagen øker fra alle kanter, sier Anne Greve.

- Hun frykter at den nye språktestingen blir en uønsket tidstyv for de ansatte.

Vil ikke bedre skoleresultatene

Regjeringen er opptatt av at mange ungdommer faller ut av videregående skole, og at noe av årsaken kan være dårlige språkkunnskaper som kunne vært fanget opp på et tidligere tidspunkt, kanskje allerede i barnehagen. Men fagfolkene tror ikke språktesting av treåringer er veien å gå for å bedre den norske skoles resultater.

- Vi mener ikke at kartlegging er løsningen. Det er mer effektivt å utdanne flere pedagoger i barnehagene og bedre tiltakene for å hjelpe dem vi allerede vet sliter med ulike problemer. Norge er blant de landene i Europa som har den dårligste pedagogiske bemanningen i barnehagen. I dag er det lovfestet at bare én av tre ansatte må ha førskolelærerutdanning, sier Anne Greve.

Blir en førskole

- Hva tror du er årsaken til dette nye forslaget?

- Barnehagen er i de siste ti årene blitt kraftig bygget ut og nesten alle barn går i dag i barnehage. Derfor møter barnehagen nye krav. Skole, spesialpedagoger og økonomer aksepterer ikke helt barnehagen som den er i dag. Det finnes et ønske om at barnehagen skal løse de problemene som skolen og barnevernet ikke klarer. Det betyr at barnehagen risikerer å transformeres til en førskole for skolen og voksenlivet - det blir ikke lengre tid til å være barn, du må bli et skolebarn fortest mulig, sier Jan-Erik Johansson.

- Hva sier dette om samfunnsutviklingen?

- I dag har testing en sterkere posisjon enn tidligere i Norge. Årsaken er blant annet i Norges omdømme i PISA-studien hvor skolene i en rekke ulike land sammenlignes. Man tolker resultatene som at norsk skole ikke gir de ønskede resultatene, og her ser man muligheten at skolen kan begynne allerede i barnehagen, sier sier Johansson, og legger til:

- Tanken er at hvis barna bruker mer tid til skolearbeid må de bli flinkere og få mindre sosiale problemer. Men det er rimelig å tro barnehagen allerede har denne effekten, sier Johansson.

Ikke noe å tjene

- Vil barna tjene på dette?

- Nei, og de barna som har mest å tape, er de som allerede sliter mest, sier Anne Greve. Barn av ressurssterke foreldre vil alltid ha det fortrinnet at de har foreldre som har kapasitet og mulighet til å stå opp for barna sine og si nei til for eksempel til språkkartlegging. Språkkartlegging vil også lett favorisere barn med enspråklig bakgrunn.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!